Overshoot Day

Overshoot Day

8. august i år hadde vi offisielt brukt opp ressursene jorden klarer å produsere i løpet av ett år. Årlig bruker vi rundt en og en halv ganger så mye ressurser som planeten vår makter å produsere.

Going Green

Å være grønn har aldri vært så i vinden som nå. Alt fra TV-serier som «Live redder verden. Litt» til dokumentarer som «Cowspiracy» går løs på dette temaet med humor, utforskning og tips til hva som må og kan gjøres. Også kjendiser har kastet seg på bølgen, og en som stikker seg ut her er for eksempel Leonardo DiCaprio, som både gjennom takketaler og Instagram har snakket om viktigheten av å ta vare på miljøet.

Likevel er det fortsatt mange, blant dem dessverre også en rekke politikere, som stiller seg tvilende. Eller kanskje snarere likegyldige. «Hvor blir det egentlig av denne globale oppvarmingen?» kan de si, «det er jo mye kaldere i dag enn det var i går!»

«Det vil si at med en minimal økning i gjennomsnittstemperatur har planeten vår gått fra istid og flere hundre meter med is og snø, til det vi ser rundt oss i dag.»

Og det kan nok stemme. Det som likevel er viktig å huske på er at temperatursvigninger og klimasvigninger er to helt ulike ting. Om temperaturen en dag svinger 2-3 grader har det relativt lite å si både for naturen og oss. Skulle derimot klimaet svinge like mye kan det fort få katastrofale følger. For eksempel kan vi se for oss slutten på forrige istid: På dette tidspunktet i historien var store deler av Nord-Amerika dekket av over 900 meter med is og snø – og gjennomsnittstemperaturen? Den var kun rundt 0,8 grader Celsius kaldere enn det den er i dag.

Det vil si at med en minimal økning i gjennomsnittstemperatur har planeten vår gått fra istid og flere hundre meter med is og snø, til det vi ser rundt oss i dag. Sol og badestrender, behagelige temperaturer både på hytta og ved sjøen, og ikke minst bar bakke i større eller mindre deler av året avhengig av hvor man befinner seg.

Foto: Jason Blackeye/Unsplash
Foto: Jason Blackeye/Unsplash

Man kan dermed si at global oppvarming på et vis har vært en positiv affære for oss mennesker – til nå. Temperaturen fortsetter nemlig å stige, og det er bred konsensus blant forskere om at dette i stor grad skyldes menneskelig (over)forbruk og utslipp av klimagasser. Ifølge NASA er en så hurtig økning i temperaturgjennomsnittet som vi har vært vitne til fra og med førindustriell tid, uvanlig i jordens nyere historie. De mener også at man allerede nå kan se endringer som forskere forutså for noen år siden oppstå i miljøet rundt oss: Isen smelter, havet stiger, trær og planter blomstrer tidligere enn før og vi har lengre og mer intense hetebølger.

Men er ikke dette bare bra?

Det korte svaret er nei. Ifølge FN vil en økning på mer enn to grader innen 2100 være mer enn det naturen kan tåle, og klimaendringene vil etter dette være umulige å kontrollere. Dette kan bety mer ekstremvær, tørke, hele byer som forsvinner i havet og ikke minst en forsuring av selve havet og det som lever der. Faktisk vil dette kunne skje innen 25-30 år dersom vi fortsetter som vi har gjort til nå. Det vil si at i motsetning til hva mange kan ha inntrykk av, at dette jo aldri vil kunne skje i vår levetid, så angår dette oss. Det vil faktisk skje når de aller fleste av oss som går på universitetet i dag kommer i «vår beste alder.»

Hva kan vi gjøre?

Ifølge FNs klimapanel må ikke gjennomsnittstemperaturen stige med mer enn to grader innen 2100, i forhold til hva den var rundt 1850. Måten vi kan forhindre dette på er å redusere klimagassutslipp – og dette må reduseres mye, da vi allerede har sluppet ut to tredjedeler av hva atmosfæren kan tåle uten å overstige togradersmålet.

Foto: Ales Krivec/Unsplash
Foto: Ales Krivec/Unsplash

Hver person på planeten kan altså kun slippe ut rundt 1,5 tonn CO2 i året fram til 2100. Dette virker kanskje som veldig mye, men i 2012 slapp en gjennomsnittsnordmann ut rundt ni tonn årlig – altså seks ganger så mye! Med andre ord er det store muligheter for å kutte ned litt og slik kunne bidra. Man bør i tillegg og vektlegge at de politikerne man stemmer på også har en plan for klima og miljø.

Redusere forbruket

Det er heldigvis noen enkle grep man kan ta som vil ha relativt stor innvirkning på hvor mye man selv påvirker klimagassutslippene. En viktig faktor er hvor mye rødt kjøtt man spiser. Ikke bare står storfe for en stor del av klimagassene gjennom metanutslipp – det kreves i tillegg en enorm mengde ressurser å produsere kjøttet som ender opp på tallerkenen vår. Dette betyr ikke at man aldri kan spise kjøtt, men heller at det er lurt å begrense det litt og også være mer bevisst på hvor dette kjøttet faktisk kommer fra.

”Det gjelder heller å få til en mer varig livsstilsendring”

Et annet råd som går igjen er å redusere bruken av plastikk. Ikke bare er det vanskelig å resirkulere, mye av det havner for eksempel i havet, på strender eller andre steder ute i naturen og dreper slik dyr og planteliv. En måte å redusere vår individuelle bruk av plastikk er å ta med eget handlenett, flaske og å bruke bruksgjenstander laget av mer bærekraftig materialer som for eksempel tre eller stål. Ikke bare ser det stilig ut, i det lange løp vil de fleste også ende opp med å spare penger på det.

Det grønne skiftet

Poenget er altså ikke at man skal stresse livet av seg og lide for å redde miljøet. Det gjelder heller å få til en mer varig livsstilsendring – både hvert individ for seg selv, men også for hele samfunnet. Dette kan på lengre sikt føre til et bedre og rikere liv for alle mennesker på jorden, ikke bare de som tilfeldigvis er født inn i mer privilegerte tilværelser enn andre. Denne livsstils- og samfunnsendringen kan man referere til som «det grønne skiftet», og det er det vi står på terskelen til i dag.

Nå gjelder det bare å gå inn.

NASA – Amerikansk romfartsorganisasjon med oppgaver knyttet til romfart og forskning.

FNs klimapanel – Et panel bestående av internasjonale forskere og eksperter som vurderer all tilgjengelig forskning om klimaendringer, og hvilke miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser disse kan ha.

Togradersmålet – En internasjonal avtale gjennom FN der landene i verden har blitt enige om å begrense temperaturøkningen til 2 grader. På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble landene også enige om å jobbe for å begrense den enda mer, til 1,5 grader.

Det grønne skiftet – En overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for miljø og klima enn i dag.