Pave Francis støtter Donald Trump som president

Pave Francis støtter Donald Trump som president

 Nei, det er ikke sant. Det er heller ikke nyheten om at Hillary Clinton solgte våpen til ISIS.

Falske nyheter påvirket i stor grad fjorårets nyhetsbilde, og det er lite som tilsier at vi ikke vil se samme tendenser i 2017. På mange måter ble presidentvalget i USA gjennombruddet for dette.

Fra raske til falske 

Falske nyheter får et fotfeste i vår hverdag ved at den vanlige pressen bygges ned. Den får mindre ressurser og støtte til å drive grundig journalistikk med et kritisk blikk. Fordi denne bygges ned mister den også legitimitet som en trofast nyhetskanal. Til fordel for dette alternativet tyr vi til andre plattformer. Færre og færre leser nyhetene i papiravisen, og vi blir mer og mer avhengige av «raske nyheter» som vi har løpende oppdateringer på via internett. En slik informasjonsstrøm gjør det lettere å spre ferske, falske nyheter. Det er heller ikke noe tiltak å få tak i dem. Derfor må vi bevilge ressurser til at den frie, grundige pressen kan etablere seg og være lett tilgjengelig for folk på nettet. Når den grundige og kritiske journalistikken blir neglisjert er det desto viktigere at vi, som opinionen i samfunnet, møter den informasjonen som finnes på nettet med en kritisk holdning.

Løgner som bedrar

Hvordan kan vi skille mellom sannhet og løgn? Det krever kritisk refleksjon av oss lesere. Sannheten viser seg når det er overensstemmelse mellom utsagn og virkelighet. Uheldigvis kan virkelighetsoppfatningen vår bli tuklet med. Når personer oppnår sterk innflytelse over andre mennesker får de «definisjonsmakt». Det betyr at slike personer har mulighet til å påvirke vår forståelse av hva som er sant – en makt til å skape et bilde av hva vi bør mene om virkeligheten. Derfor kan hva vi tror er sant avhenge av hvem som har definisjonsmakt. Når slik makt havner i feil hender mister vi en viktig pålitelig kilde til kunnskap. Da blir det til at vi ikke slutter oss til det som faktisk er sant, men det andre vil at vi skal tro er sant.

Folk samlet seg i New York natten før Trumps innsettelsesseremoni for å vise sin motstand mot den nyvalgte presidenten. Foto: mathiaswasik/Flickr
Folk samlet seg i New York natten før Trumps innsettelsesseremoni for å vise sin motstand mot den nyvalgte presidenten. Foto: mathiaswasik/Flickr

Dersom vi forholder oss bevisst til den informasjonen som finnes, og klarer å skjelne mellom det som er sant og det andre hevder er sant, kan vi vike unna falske nyheter. Cambridge University mener de kan ha funnet en «vaksine» mot at feilinformasjon spres på nettet. Gjennom en undersøkelse gjort for å finne om vi slutter oss til vitenskapelig konsensus om menneskeskapte klimaendringer, viste resultatene at en større andel av deltakerne gjorde nettopp dette når de på forhånd hadde blitt opplyst om at det florerer mye usann feilinformasjon om klimaendringer. Dette viser at dersom vi vet at det vi leser kan være feil, muligens falsk informasjon, tror vi heller på de nyhetene som blir publisert med vitenskapen i ryggen.

Facebooks definisjonsmakt  

Facebook er en av de største plattformene for offentlig diskurs. Det betyr at de har et ansvar for å være en plass der folk kan ha meningsfulle samtaler og bli informerte. Det er kjent at Facebooks algoritmer bidrar til å øke oppmerksomheten til innlegg som får mange likes, kommentarer eller delinger. Hva som publiseres i din nyhetsstrøm er blant annet et resultat av kalkuleringer på om du vil interagere med innholdet i innlegget. Det at Facebook gjør innlegg som spiller på din identitet og aktivitet så lett tilgjengelige, gjør det desto enklere for aktører å spre falske nyheter. Facebook var nettopp en av de kanelene som gjorde det så lett å spre falske nyheter under den amerikanske valgkampen. Flere og flere finner nyheter andre steder enn i de tradisjonelle mediene, og man ser også at politiske aktører oftere velger Facebook som informasjonskanal. Facebook sier selv de nå skal iverksette insentiver som sørger for at falske nyheter blir avslørt, men dersom dette ikke er et godt nok tiltak bør andre alternativer vurderes. Europa er inne i et spennende valgår for flere land, og det er viktig å forberede seg på hvordan falske nyheter også her eventuelt kan påvirke utfallene. I Tyskland er det foreslått å opprette en enhet i regjeringen som skal bekjempe falske nyheter. Dette er gode forslag til løsninger, men la oss ikke glemme å styrke de tradisjonelle mediene.

Vi må prioritere å bevare den gode og grundige journalistikken vi har og ikke bygge den ned.

Vi må prioritere å bevare den gode og grundige journalistikken vi har og ikke bygge den ned. Med alle informasjonskanalene som er tilgjengelige i dag er det desto viktigere å ha en kritisk holdning til nyhetene som blir delt. Men hver enkelt av oss kan ikke drive kritisk refleksjon hvis vi ikke har tilgang til kanaler der vi finner riktig informasjon om hva som skjer rundt oss. Selv om det er et ansvar og opp til en selv å bedømme troverdigheten av det vi slutter oss til, kan vi ikke innfri og etterleve dette dersom pressen ikke gis de ressurser som trengs for å videreformidle hva som rører seg i samfunnet.

Når politikerne lyver

Det at politikere kanskje drar en hvit løgn av og til kan for mange være en vanlig oppfatning. Men i slike tilfeller dreier det seg ikke om usannheter og oppdiktede historier – det er ikke snakk om løgner og falske sannheter. Vi er vant til politikere som fremmer forslag de ikke alltid kan love å holde. Det er imidlertid ikke sammenlignbart med falskheten som florerer i media og på nett. Vi kan miste litt tillitt til politiske aktører når de ikke innfrir våre ønsker. Det at mektige politiske aktører, les; Trump, står foran en hel befolkning og slenger ut fullkomne løgner uten noen form for belegg, gir grobunn for en helt annen type mistillit enn den vi kjenner til i dagens demokratier. Plutselig er folkevalgte representanter blitt et talerør for falske nyheter. For når personer vi selv har valgt til å styre for oss ikke gir oss den sanne, riktige informasjonen vi bør få – i ytterste grad har krav på å høre, det er da vi kan begynne å snakke om trusselen mot demokratiet. Selv om ikke vi alltid klarer å skille mellom sannhet og løgn, skal vi kunne støtte oss på aktører som avlegger ed om å alltid snakke sant. Like alvorlig er det når samfunnets filter, media, skitnes til av nettsider som gjør det vanskelig for oss å skille ut sanne nyheter fra de falske. At den grundige, profesjonelle mediebransjen blir angrepet av øverstkommanderende når journalistikken går imot hans favør, er like kritisk som en løgnhals av en leder. For hvem kan vi da vende oss til når vi som borgere ønsker å ta del i samfunnsdebatten?

For når personer vi selv har valgt til å styre for oss ikke gir oss den sanne, riktige informasjonen vi bør få – i ytterste grad har krav på å høre, det er da vi kan begynne å snakke om trusselen mot demokratiet.

Som Gudmund Hernes skrev i Morgenbladet 17. februar blir vi sittende igjen lettlurte, uten tillitt til ledere eller medier, og betviler vår egen hukommelse, dømmekraft og virkelighetssyn. Enhver samfunnskontraktteoretiker vil rive seg i håret – det er umulig å inngå kompromisser, avtaler og betingelser som til slutt alle i en viss grad kan være enige og fornøyde med, når man møter hverandre med skepsis og polariserte oppfatninger om hvordan verden faktisk er.

Under protesten før Trumps innsettelsesseremoni, plakat om å beskytte den frie pressen. Foto: mathiaswasik/Flickr
Under protesten før Trumps innsettelsesseremoni, plakat om å beskytte den frie pressen. Foto: mathiaswasik/Flickr

Vi er reflekterte

Det ser tilsynelatende mørkt ut, men det er håp. Faktisk kan, og det ser også slik ut, falske nyheter få motreaksjoner som er nokså uheldig for dem som sprer sakene – de vil miste tillit når de avsløres som usanne. Når falske nyheter spres blir man oppmerksom på at disse finnes. Slik øker bevisstheten og refleksjonen rundt det å finne frem til hvilke nyheter som faktisk er sanne. Vi blir mindre tilbøyelige til å ta alt for god fisk. I stede for å klikke oss videre til en tvilsom nettside delt via et innlegg på Facebook, oppsøker vi legitime og trofaste medieinstitusjoner som har lang fartstid som talerør for den samfunnspolitiske agenda. I Norge kan dette blant annet være Aftenposten eller NRK på nett, i USA eksempelvis The New York Times. Å stemple mediene som «folkets fiende» i et forsøk på å gjøre aviser, som nettopp New York Times, illegitime fører vel heller til at vi mister respekt for «den øverste» fremfor den fjerde statsmakt.

Falske nyheter er samlebetegnelsen på oppdiktede eller unøyaktige artikler og historier som utgir seg for å være dagsaktuelle nyheter. Som oftest er slike publisert på nettsider med en økonomisk eller politisk agenda.

Trump er blitt beskylt mange ganger for å selv spre falske nyheter. Hans administrasjon omtaler imidlertid det de legger frem som «alternative fakta».

Les mer på:

USA-valget: De falske nyhetenes gjennombrudd

Facebook kan ikke lenger være han i globale medier som sier «det va’kke meg»

Therese Dolva
Foto: Kristoffer Kraakstad