Press, stress og utbrenthet

Press, stress og utbrenthet

Det å føle press og stress i hverdagen er ikke unormalt. Det er når du ikke klarer å leve som før fordi du føler at du ikke er i nærheten av å være bra nok eller strekke til, at det har gått over til å bli et problem. 

Jeg føler meg kvalt. Jeg får ikke puste. Å kjempe seg ut av sengen er et nytt mareritt hver eneste dag. Appetitten er borte, jeg blir kvalm bare av tanken på mat. Jeg vet hva som står for tur. Badet, speilet. Speilet, GUD som jeg gruer meg. Speilbildet er min verste fiende, og jeg anstrenger meg hardt for å ikke begynne å gråte, men det hjelper aldri. For hvor har det blitt av smilet?  Hvor har jeg blitt av? Halsen strammer seg, luften i rommet forsvinner, man er omringet av forventninger. Forventninger fra alle kanter, men mest fra en selv. Forventninger som har fått meg til å presse meg selv til det ytterste (Jente, 21).

Langt ifra alle opplever utbrenthet på den måten, og gradene av hvorvidt man vil benytte akkurat dette begrepet varierer. Mennesker som ikke har opplevd å være utbrent har følgelig andre oppfatninger enn de som har vært eller er utbrent. Medietekstenes fremstilling blir derfor vesentlig for deres assosiasjoner og emosjoner i møte med begrepet.

De siste årene har utbrenthet fått en stadig større plass i menneskers dagligtale og det er et velkjent begrep å støte på i mediene. Allikevel kan det være vanskelig å forstå den fulle betydningen av utbrenthet da begrepet innebærer en rekke ulike faktorer. I følge Norsk Helseinformatikk er utbrenthet en tilstand med en rekke symptomer deriblant tiltaksløshet, utmattelse, følelsen av å ikke strekke til og fysiske problemer som anspente muskler, hjertebank og hodepine. Videre påpeker de at utbrenthet ikke har en klar definisjon, og at det derfor er vanskelig å si hvor vanlig tilstanden er. Utbrenthet er ikke er en diagnose, men en «normal reaksjon på stress». Slik folkeligjør Norsk Helseinformatikk på mange måter tilstanden, og deres beskrivelse kan være med på å forme menneskers oppfatning av hva utbrenthet er. Har utbrenthet endret seg i måten det fremstilles på, og kan det speile en endring i samfunnet vi lever i generelt?

Følelse eller sykdom?

«Det å slenge ut at man føler seg utbrent kan i noen sammenhenger fremstå som at det sidestilles med å være sliten t»

Følelsen av å ikke strekke til og overanstrengelse i hverdagen er noe de fleste har kjent på kroppen i løpet av livet. Hos noen overskygger imidlertid disse følelsene for resten av hverdagens begivenheter og setter begrensninger. Det å slenge ut at man føler seg utbrent kan i noen sammenhenger fremstå som at det sidestilles med å være sliten. Ved å studere avisartikler oppgjennom årene kommer det frem at utbrenthet vipper på kanten av å fremstilles som en følelse eller mer eller mindre å beskrives som en sykdom. Aftenposten var den første avisen i Norge som inkluderte ordet utbrenthet, og det i 1985. Året etter er ordet tilført anførselstegn i den første artikkelen noe som kan tolkes dithen at ordet ikke har fått fullstendig innpass i språket enda. Dessuten skriver journalisten «få en følelse av utbrenthet,» noe som kan tolkes som at utbrenthet slett ikke blir sett på som alvorlig, men noe mer udefinerbart og ikke minst svært personlig.

FOTO: Pavle Lederer / flickr creative commons
FOTO: Pavle Lederer / flickr creative commons

Utvikling og endring

Felles for ordbruken er at det på 80- og 90-tallet nærmest utelukkende handlet om å bli utbrent på bakgrunn av overanstrengelse på jobb. Andre faktorer ble sjeldent trukket inn som medvirkende årsak. Når vi bikker over i neste årtusen skjer det en gradvis endring. Fokuset er ikke lenger utelukkende på karriere og arbeid utenfor hjemmet. Det handler også om kombinasjonen med andre gjøremål og omsorgsoppgaver som kan være utslagsgivende for å bli utbrent. I artikkelen «Hva er det med oss kvinner?» fra 2014, står det i en beskrivelse av at kvinner i større grad blir utbrent enn men at: «Gapet er økende, til tross for at kvinners belastninger tilsynelatende ikke har økt hverken i arbeidslivet eller når det gjelder omsorgsoppgaver». Når det ikke er mengden oppgaver som har økt, er det grunn til å anta at samfunnets ideologi har noe å gjøre med presset som mange kvinner føler som gjør at mange sliter seg ut og blir utbrent. Kravene kan virke større og mer uoverkommelige enn tidligere. I artikkelen beskrives utbrenthet, sammen med fysiske og psykiske plager, som «den høyeste prisen å betale.» Slik ligger det implisitt at utbrenthet er alvorlig og ikke noe enhver blir uten videre.

En annen utvikling er at avisene i større grad enn tidligere også inkluderer unge i sine artikler angående utbrenthet. Det er ikke utelukkende godt voksne som har arbeidet i mange år, men unge i starten av sine tenår. Fra 1986 til 2014 har det vært en tredobling i publiserte artikler som inkluderer både «ung» og «utbrenthet» i avisene Aftenposten, Dagbladet og VG. Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse, peker på press fra minst tre hold: foreldre, venner og arenaer som skole og idrettslag. Dessuten har ikke sosiale medier lettet på trykket. Snarere tvert imot.

Betydningen av utbrent varierer

«Økende valgfrihet og fokus på seg selv og selvrealisering er ikke nødvendigvis bare positivt»

I 1986 ble utbrenthet brukt i anførselstegn, og det var en følelse og ikke en tilstand. I dag ser vi imidlertid at det i større grad er fokus på at utbrenthet ikke skal bagatelliseres. Allerede i 1986 ble det beskrevet i en avisartikkel i Aftenposten at det ikke bare skal arbeid til for å bli utbrent, men «knallhardt» arbeid. Begrepet har så visst blitt mer akseptert, til tross for ulik bruk, men det er fremdeles variasjon i alvorlighetsgraden som ligger som et teppe over artiklene. Utbrenthet likestilles både da og nå i ulike kontekster med ord som depresjon og sykdom. I en analyse som ble gjort av blant andre professor Hilde Nafstad i 2005 ble ideologiske endringer i samfunnet over tid analysert. Her kommer de inn på ord som kan knyttes til individualisme som «jeg/meg» og «valgfrihet.» Det er interessant at disse ordene har hatt en kraftig økning i antall artikler, mens «tilfredshet» er redusert med så mye som 75 %. Utbrenthet på den andre siden er femdoblet i perioden 2004-2007 i forhold til 1984-1987. Økende valgfrihet og fokus på seg selv og selvrealisering er ikke nødvendigvis bare positivt. Dette kan vi koble opp mot fokuset om å prestere på jobb. Nafstad beskriver ordet utbrenthet som spesielt, og det faktum at vi behøver et slikt ord i tillegg til blant annet depresjon, stress og det å være utslitt kan indikere at individualismens bakside nå trer frem i form av blant annet utbrenthet. Denne ideologien ekskluderer de svake, og alt ansvar legges på individet alene. Ordtaket «Vi er alle vår egen lykkes smed» passer godt inn her. Valgfriheten øker, presset øker og i siste instans; utbrenthet blant befolkningen øker.

En annen tolkning kan imidlertid være at press og utfallet som dette kan føre med deg også tidligere har vært et problem i samfunnet, men at vi først på midten av 80-tallet satte et nytt ord på fenomenet. I følge professor i sosialpsykologi Rolv Mikkel Blakar er det imidlertid alltid årsaker til at nye ord dukker opp. Utbrenthet er ikke nødvendigvis et helt nytt fenomen, men det har sannsynligvis utviklet seg i takt med en ideologisk endring som inkluderer at individualismen har fått et fremrykk, og kanskje ifølge Nafstad har nådd en topp. Gjennom bruken av ordet i medietekstene, blant annet nye sammensetninger, forstår vi at utbrenthet er et begrep som gradvis har fått innpass i det norske språket. Det kan være samfunnets utvikling og den rådene ideologien som har krevet det. Hvordan det skal brukes strides det imidlertid om. 

«Det å brenne for noe er positivt, men blir man utbrent har det gått for langt»

Press og stress

For å bli utbrent må du brenne for noe. Det å brenne for noe er positivt, men blir man utbrent har det gått for langt. Kunsten må være å ikke skru opp temperaturen til det ytterste. Mediene kan være med på å opprettholde en ideologi som inkluderer sterk individualisme og tanken om at vi alle er vår egen lykkes smed. Det er lett å legge et stort press på seg selv om vi får en følelse av at alle er supermennesker. Den rådende ideologien i samfunnet skinner gjerne igjennom i mange avisartikler, men uten at hverken avsender eller mottaker nødvendigvis reflekterer noe særlig over det. Det at samfunnet behøver et ord som utbrenthet tilsier at mange føler et sterkt prestasjonspress og det faktum at begrepet brukes på ulike måter tyder på at det fortsatt råder usikkerhet rundt det. Til tross for at utbrenthet er et negativt ladet ord vil alltid ulike mennesker ha ulike opplevelser knytte til det, og forskjellige omtaler av utbrenthet har festet seg. Å smyge seg unna dette Presset med stor P kan være vanskelig, men viktig å forsøke på for alle slik at det ikke dominerer i hverdagen. «Folkesykdom» må ikke bli den nye assosiasjonen som kobles til utbrenthet. 

Helene Evensen Bakke
Foto: Anja Bratt