Prisfest og harryhandel

Prisfest og harryhandel

Å ta seg tid til å reflektere rundt prosessen bak maten vi kjøper og spiser, har flesteparten av dagens forbrukere til gode. Dersom vi kan rette folks oppmerksomhet mot dette, kan vi kanskje også øyne et håp om en mer etisk og bærekraftig matproduksjon i fremtiden. For hvor ligger det etiske ansvaret for en matvareindustri på avveie?

Jeg husker godt da jeg for første gang skulle lære om elektrisitet på barneskolen. Læreren innledet undervisningen på en måte jeg aldri vil glemme. Hun ba oss alle tenke godt gjennom hva vi hadde gjort den samme morgenen. Hadde vi tatt en dusj? Hadde vi ristet brødskiven, for så å hente litt kald melk fra kjøleskapet? Eller hadde vi kanskje tatt t-banen sammen med mamma og pappa til skolen? Deretter kunne læreren fortelle oss at vi alle hadde benyttet oss av elektrisitet på et eller annet vis i løpet av dagen og kanskje til og med uten å tenke over det. Vi fikk så lære om hvordan elektrisiteten ble hentet fra naturkrefter som bølger, vind og vann eller kull og brensel, før energien til slutt endte opp i stikkontaktene våre hjemme. Ved å relatere det hun skulle formidle til barna ved å knytte det mot deres hverdag og virkelighet, oppnådde læreren noe viktig. Kunnskapen festet seg, ja, men jeg kan også huske hvordan jeg for første gang reflekterte over hvordan noe som i utgangspunktet var den største selvfølgelighet, plutselig ikke var like selvfølgelig. Det var en prosess bak det hele som jeg tidligere hadde vært helt uvitende om.

Et av mine store ønsker er at dagens barn på samme måte kan få lære om maten vi spiser. At middagen som kommer på bordet hver dag ikke bare skal være en middag som har blitt til på kjøkkenet hjemme. Kaffen, melken, eggene og sjokoladen har ikke blitt tryllet på plass i hyllene i butikken. Det er en prosess bak hvert eneste ferdige produkt. En prosess som det er viktigere i dag enn noen gang før å være bevisst på. Grunnen er ganske enkel: Vi produserer ikke lenger vår egen mat. Flertallet i dag dyrker ikke sine egne poteter, slakter ikke sine egne dyr og plukker ikke sine egne egg. De færreste av oss har muligheten til å handle direkte fra produsenter, som for eksempel gårder eller slakterier. Sakte, men sikkert, har mat endret status i samfunnet. Jeg drister meg til følgende påstand: Matkulturen i dagens samfunn kan enkelt oppsummeres med tre ord – rask, billig og tilgjengelig.

Det etiske perspektivet på dagens matproduksjon er noe som bør settes på dagsorden, nok en gang.

Konsekvensene av matkulturen beskrevet over er mange. En nevneverdig konsekvens er at maten vi finner i butikkhyllene i dag er av annen kvalitet enn tidligere. Maten er i stor grad bearbeidet og tilført kunstige tilsetningsstoffer, blant annet for å øke holdbarheten. Dette gjøres hovedsakelig for å begrense svinn og gi økt lønnsomhet. Her åpenbarer det seg et nytt kapittel om mat og helse som jeg ikke skal gå nærmere inn på her. En annen konsekvens jeg ønsker å trekke frem, er den vi forbrukere så lett skyver bakerst i hodet når vi ser etter den rimeligste pakken med salami. Vi har en tendens til å fortrenge at det nesten alltid er noen som må betale prisen for et billig produkt (og det er verken Reitangruppen eller Norgesgruppen). Ofte er det snakk om mennesker eller et dyr som behandles uetisk for at prisene kan presses. Det etiske perspektivet på dagens matproduksjon er noe som bør settes på dagsorden, nok en gang. Det er tydelig at vi enda ikke har skjønt det. Å kunne reflektere rundt betydningen av hva vi spiser og prosessen bak matproduksjon, bør være obligatorisk læring for en sjetteklassing, på lik linje med kunnskapen om produksjon av elektrisitet.

Desmond Tutu sa følgende «If you are neutral in situations of injustice, you have chosen the side of the opressor». Manglende kunnskap, og ikke minst manglende bevissthet hos den gjennomsnittlige forbrukeren, fører til at mange indirekte støtter opp om ting man kanskje aldri ville støttet, dersom man i større grad stilte spørsmålstegn ved det etiske aspektet ved matvareproduksjonen. De som har kunnskapen og ønsker å tenke etisk når de handler mat, sitter ikke igjen med særlig valgmuligheter i den ordinære matbutikken. Det koster, og utvalget er knapt. En ond sirkel, drevet av dagens matindustri, gjør det vanskelig å velge riktig. Den onde sirkelens drivkrefter er sammensatte og komplekse, men kan forenklet forklares med at det i dag handler om å tjene penger fremfor alt. Dessuten er det både lovlig og akseptert å la andre lide for vår egen grådighet. «Andre» inkluderer også dyr. På grunn av dette er det mulig å tjene godt på billige produkter til tross for uetisk produksjon. Slik tilrettelegges det for at prisene i dag stadig blir presset ned. Mange forbrukere jubler over billig mat. Men mange forbrukere føler seg nok også fanget i denne onde sirkelen, der flere stiller seg spørsmål om hvilket valg man egentlig har.

Som student er det vanskelig å tenke etisk når jeg handler mat. De færreste studenter kan ta seg råd til å handle utelukkende økologisk og rettferdig, eller har tiden det kreves for å undersøke og deretter lete etter de gode produktene på markedet. Dessuten er det per i dag nesten umulig å kartlegge hva som er etisk og hva som er uetisk, kun basert på den informasjonen om produktene vi får i butikken. Spørsmålet videre blir hvem som egentlig skal holdes ansvarlig for en uetisk matproduksjon. Er det forbrukerne, er det industrien eller er det politikerne? Disse tre ansvarsleddene henger selvsagt tett sammen. Politikken skal utgjøre et uttrykk for folkets vilje, og det er forbrukernes ansvar å si fra også gjennom samfunnsengasjement og bruk av ytringsfriheten. På den måten kan myndighetene tilrettelegge og lovregulere for mer etisk handel og produksjon, slik at det er enkelt for forbrukerne å ta de «riktige» valgene.

Illustrasjon: Mathilde Lid
Illustrasjon: Mathilde Lid

Etter en kort prat med noen av vennene mine, der jeg forhørte meg om deres umiddelbare tanker rundt disse temaene, kan jeg enkelt konkludere med et par ting. For det første er kunnskapen om realitetene ved dagens matindustri bekymringsverdig lav hos mange. Flertallet av mine venner er av den oppfatning at all mat som importeres, produseres og selges i skandinaviske land som Norge, kan kjøpes med god samvittighet. Videre kan jeg konkludere med at de som er delvis opplyste om uetiske sider ved mange produkter og produsenter, finner det lettest å distansere seg fra disse. Ansvarsfraskrivelse er dessverre en vanlig respons hos mennesker som er vitne til urettferdighet.

I forbindelse med denne oppdagelsen var det interessant at det denne helgen dukket opp en liten tankevekker i nyhetsbildet. 11/02/2017 skriver VG at det er slått full alarm i Sverige på grunn av kritiske forhold hos landets største kyllingprodusent Kronfågel. Her fremkommer det at for å møte den økende etterspørselen etter kylling, har Kronfågel tredoblet tempoet på produksjonen. I løpet av fem år har antall kyllinger som slaktes steget fra 135 000 til 195 000 i døgnet, på en fabrikk som i utgangspunktet er bygget for å slakte 90 000 kyllinger i døgnet. Det er kyllingene som må betale den uhyggelige prisen for å muliggjøre dette. Artikkelen anslår at 1,6 millioner kyllinger som ankommer slakteriet på Katrineholm årlig, aldri når slakteprosessen, men må kastes. Mange av disse har allerede fryst ihjel eller dødd av andre årsaker under transport til slakteriet, andre er så syke at de er uegnet som mat. I tillegg opplyses det at om lag 6 000 kyllinger ankommer med brukne vinger. Hver eneste dag.
Denne saken hadde neppe nådd toppen av nyhetsbildet, hadde det ikke vært for at den kraftige økningen i produksjonen ved fabrikken har ført til hygieneslurv, noe som igjen har ført til oppblomstring av sykdommen campylobacteriose. Mange forbrukere har fått alvorlige mageinfeksjoner grunnet infisert kyllingkjøtt. Sjokket denne saken har skapt i befolkningen bekrefter inntrykket av en generell naivitet hos forbrukerne og en oppfatning om at «her hos oss er alt som det skal være». Kanskje like vanlig som det er for oss nordmenn å kjøre over grensen for å fylle handlevognen med billig kylling og kilovis av bacon. På etiketten til kyllingfileten kan forbrukeren lese følgende: «Fersk kyllingfillét er den edleste delen av kyllingen med hvitt magert kjøtt. Med kyllingfillét er det enkelt å lage et festmåltid».

Det er en skam at ord som «edelt» og «fest» har lov til pryde etiketten på et produkt som mer enn noe annet representerer smerte og urettferdighet. Vi trenger mer refleksjon rundt hvordan vi produserer maten vår, slik at forbrukerne kan gjøres oppmerksom på hvordan de er delaktig i opprettholdelsen av en uetisk matvareindustri gjennom sine handlemønstre. Gjennom forbrukermakt kan vi skape en positiv bølge innenfor industrien med strengere krav til hygienisk, etisk og bærekraftig produksjon.