Prislappen for å være lat

Prislappen for å være lat

Du vet at fysisk aktivitet er bra for deg. Likevel er det enklere å ta bussen hjem, heisen opp og synke ned i sofaens myke omfavnelse. Men vet du at stillesitting koster Norge svimlende 239 milliarder norske kroner i året?

Det finnes overbevisende dokumentasjon på helsegevinstene ved regelmessig fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet er kroppslig bevegelse som gir økt puls, enten ved moderat eller høy intensitet. Dette kan for eksempel være hurtig gange, løping, styrkeøvelser, tungt husarbeid eller andre hverdagslige aktiviteter som får hjertet til å slå raskere enn normalt. Aktivitet minsker risikoen for blant annet å utvikle hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og type 2-diabetes. I tillegg utløses det endorfiner i hjernen som følge av trening. Endorfiner kan sies å være kroppens egen lykkepille, og i store doser gir de en følelse av ekstase eller eufori. Man blir faktisk lykkelig av å trene. I 2014 publiserte Helsedirektoratet en rapport som sa at prislappen på stillesitting, altså minimalt med fysisk aktivitet, havner på omtrent 239 milliarder kroner i året. Samme rapport kunne også fortelle at de som er fysisk aktive vinner i gjennomsnitt åtte leveår med både økt levetid og økt livskvalitet. Åtte hele år som kan brukes sammen med dem man er glad i, og på det man liker best å gjøre. Likevel er det mange som stort sett er stillesittende i løpet av dagen, noe som ofte både gjelder barn og voksne. Man sitter på skolen, man sitter på jobb, man sitter når man gjør lekser, når man er på PC, når man ser TV, når man leser og når man spiser. Når i alle dager skal man få tid til å øke pulsen og svette litt?

 

Skolehverdagen

I samme rapport som tidligere nevnt kom Helsedirektoratet også med en anbefaling om at barn og unge burde være fysisk aktive i minimum 60 minutter hver dag med moderat eller høy intensitet. Også kreftforeningen kommer med lignende oppfordringer. I løpet av en dag er det likevel ikke alle som deltar på aktiviteter som fotball, turn, sykling, løping osv., enten fordi de ikke har mulighet, tid eller lyst. Ettermiddags- og kveldsaktiviteter er både tidkrevende for barn og foreldre, pengekrevende og kan virke ekskluderende om barnet ikke presterer bra i konkurranseidretter. Noen barne- og ungdomsskoler har forsøkt å hjelpe på aktivitetsnivået ved å innføre faget som noen steder kalles fysisk fostring. Ett av kravene til gjennomførelsen av faget er derimot at elevene ikke skal svette, for å unngå å måtte bruke tid på å dusje, et krav som gjør at det kan være vanskelig å se noe særlig helsemessig gevinst. Det samme gjelder også på en del skoler når det kommer til kroppsøvingsfaget, hvor elevene ikke skal svette i gymtimen. Årsaken er at de skal slippe å dusje, enten på grunn av dusjer som ikke fungerer, kroppspress eller tidspress på å komme seg tilbake til neste time.

 

Å drive med en idrett som barn, sykle til skolen eller å være ute og leke, gjør det derimot lettere å fortsette de gode rutinene inn i ungdomsårene og ut i voksenlivet.

Å være fysisk aktiv som barn sørger både for en sterkere kropp som tåler mer, potensielt hindrer overvekt og dermed også mange sykdommer. I tillegg finnes det en psykologisk gevinst, da barn er mer sosiale, kan få flere venner og føle tilhørighet. Det kan selvfølgelig også føre til ekskludering, om man ikke er flink i idrett eller ikke har mulighet til å være med. I ungdomsårene kommer også ofte perioder hvor man er opptatt av andre ting, som for eksempel det motsatte kjønn, utseende, skole eller andre hobbyer. Å drive med en idrett som barn, sykle til skolen eller å være ute og leke, gjør det derimot lettere å fortsette de gode rutinene inn i ungdomsårene og ut i voksenlivet. Å sørge for at alle barn holder seg aktive, og fortsetter med det, kan altså i fremtiden spare samfunnet for flere hunder millioner kroner.

 

Arbeidshverdagen

Vi mennesker har dessverre en tendens til å ha en slags partiskhet ovenfor nåtiden.

Når man blir eldre og har bedre råd og muligheten til å organisere tiden sin selv, er det likevel ikke alltid enklere å holde seg fysisk aktiv. Dette gjelder spesielt om man ikke allerede har rutiner og erfaring med regelmessig aktivitet. Man skal kanskje kjøre barna på skole eller barnehage, kjøre langt til jobb, sitte på jobb en hel dag, hente barna, lage mat, rydde og vaske og legge barna. Så er det kanskje regninger som må betales eller planer som må legges. De positive konsekvensene ved å trene, drive idrett eller generelt holde seg aktiv er derimot ikke til å skyve under teppet. Ved regelmessig fysisk aktivitet hos ansatte vil bedrifter og samfunnet få mer produktivitet, mindre sykefravær, lengre yrkesliv og antallet som blir uføretrygdet tidlig i livet, vil gå ned. Dette vil altså føre til en gevinst på hele 239 milliarder kroner, sammenlignet med slik samfunnet er i dag. Årsakene til at det koster å ikke være aktiv er blant annet overvekt og de sykdommene som kan følge med der, depresjon som følge av at det blir utløst mindre endorfiner i hjernen, dårligere immunforsvar og ikke minst svakere muskelstyrke og større sjanse for å skade seg ved å løfte ting eller tråkke skjevt. Vi mennesker har dessverre en tendens til å ha en slags partiskhet ovenfor nåtiden. Dette fører til at vi tar valg som gir oss umiddelbar tilfredsstillelse, selv om vi i fremtiden kanskje vil angre på valget. For de spesielt interesserte kalles dette på fagspråket for hyperbolsk diskontering, og kan altså være årsaken til at mange dropper fysisk aktivitet selv om vi vet vi burde syklet til jobb eller tatt trappene i stedet for heisen.

 

Det finnes likevel de organisasjoner som tar grep, for på Tjuvholmen i Oslo har det nå kommet et nytt treningssenter, med navnet Studio Jobbsprek. Filosofien deres er: «trening gir mer overskudd og kan gjøre deg mer effektiv på jobb». Riktignok må du punge ut for å få øke pulsen og svette litt i luksuslokaler (for ordens skyld; 8800,- i måneden for deres dyreste avtale), men tanken bak konseptet er å gjøre det enklere å kombinere jobb og fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet kan selvfølgelig gjennomføres på en mye billigere, mindre tidkrevende måte, ved for eksempel å sykle til jobb, ta trappene istedenfor heis, velge søndagstur i fjell og skog over sofasitting og film osv. Men motivasjonen til å gjøre det er ikke alltid lite lett å finne. En del arbeidsplasser har derfor satt i gang tiltak for å øke aktiviteten blant de ansatte, for eksempel ved å ha en konkurranse på jobb om å gå eller sykle til jobb og la bilen stå. Slike konkurranser har vist seg å i alle fall å ha en midlertidig effekt, så den neste utfordringen blir å dra alle de fem millioner nordmenn opp av sofaen og ut for å svette litt – for dét kan vi nyte godt av i fremtiden. Mitt siste spørsmål er derfor; skal du ut og trene litt i dag? 

Karoline Kaldheim
Foto: Kristoffer Kraakstad