Prosentene i glasset

Prosentene i glasset

Du sjangler ut døra mens du lurer på om du kanskje kunne ha spart deg for den siste slurken som nettopp gikk ned på høykant, og som nå kjennes glovarm ut nederst i magen. Er vi egentlig så glade i denne følelsen alkoholen gir oss, eller er det en sosialt og kulturelt påtrengt vane?

 

Illustrasjon: Hege Evensen Bakke
Illustrasjon: Hege Evensen Bakke

 

De fleste av oss har et forhold til alkohol. Ofte først assosiert med noe spennende og ulovlig, men som raskt går over til «noe som hører med». Alkoholen er en del av en rekke begivenheter i livet vårt, flere enn vi ofte tenker på, og etter hvert er det utenkelig å nyte et godt måltid uten noe hvitt, rødt eller brunt i glasset. Det hører med.

 

Spørsmålet er: Nyter vi alkoholen? Eller er det et middel for å oppnå ønsket stemning og et objekt som hører til normen? Til biffen hører rødvin med, spiser vi reker må hvitvin til, men skal vennegjengen ut på byen, da nytter det ikke med noe annet enn sprit eller vinen med den høyeste prosenten du kan finne. Hvor ble det av kosen?

 

Vi lar det svi i halsen for å oppleve noe bedre etterpå

 

Det er ingen tvil om at vin eller øl kan være med på å heve et måltid. Det er absolutt mulig å lage alkohol som stimulerer smaksløkene våre, men ingen har vel noen sinne hørt noen, i edru tilstand vel og merke, med oppriktighet beskrive hvor fantastisk godt det var å svelge den shotten? Her er det klart at vi lar det svi i halsen for å oppleve noe bedre etterpå. Alkoholprosenten blir et middel for å nå et mål, ikke kos i seg selv. Det helles innpå, spesielt rett før avreise hjemmefra, for å slippe å bruke en formue på byen. Vi vil ha det gøy, slippe oss løs, og ikke minst gjøre det som er forventet av oss.

 

Det er vanskelig å se for seg Erna og Støre diskutere søndagsåpne butikker sørpe fulle

 

Det imidlertid viktig å huske på at forholdet vi har til alkohol henger tett sammen med hvilken kultur vi er en del av. Tidligere har alkohol blitt sett på som hellig i en rekke kulturer, av den enkle grunn at man blir mer fantasifull mer modig enn ellers. Grekerne lot politiske beslutninger bli tatt når politikerne var fulle, og etter de ble edrue igjen diskuterte og drøftet de resultatet. Det er vanskelig å se for seg Erna og Støre diskutere søndagsåpne butikker sørpe fulle, men kanskje har vi noe å lære fra andre kulturer når det gjelder forholdet vi har til alkohol?

 

Så hvorfor stopper vi ikke når vi er på vårt beste?

 

Nordmenn er ikke kjent for å drikke spesielt ofte, men når vi drikker, drikkes det mye ifølge SIRUS. Ofte så mye at kroppen selv trykker på stoppknappen. I 1999 hadde 50% av alle 15-16 åringer drukket 5 drinker eller mer i løpet av en kveld den siste måneden. De siste 15 årene har det imidlertid vært en nedgang, og vi er blant landene som drikker sjeldnest. Ukentlig alkoholkonsum er derimot vanligere blant eldre. Vi trenger ikke lenger se til land sydover på Europakartet før vin og øl drikkes til ulike måltider stort sett hver dag, og forholdet til alkohol tilsynelatende er mye mer avslappet og naturlig. Her drikkes det for nytelsens skyld, og alkohol blir den lille belønningen i løpet av dagen – uten at promillen nødvendigvis stiger over lykkepromillen. Ja, for vi har, individuelle forskjeller tatt i betraktning, en grense hvor vi er på vårt beste i påvirket tilstand. Bikker vi over, oppnår vi ikke samme tilfredsstillelsen. Grensen er på 0,6, noe som tilsvarer omtrent tre glass vin for menn og to glass for kvinner. Så hvorfor stopper vi ikke når vi er på vårt beste? Det er klart at alkohol har den påvirkningen på oss at vi etter hvert ikke vet hva som er til vårt eget beste, men ligger det noe mer bak?

 

Det er ingen tvil om at det sosiale konteksten spiller en betydelig rolle. Er det en rolig og koselig kveld som står på planen, kommer vi i et bestemt modus, og alkoholen kan være med på å løfte stemningen vi vil forsøke å oppnå.  Elisabet Storvoll, forskningsleder i faggruppe for alkoholforskning i SIRUS, forklarer at gjennom deres undersøkelser ser de en økende tendens til drikking i lavkonsumsituasjoner som middager og andre sammenkomster med mat. Dette kan peke i den retningen at alkohol i stor grad handler om noe vi drikker for gledens skyld. Glasset fylles hyppigere for de over 50, men da ofte i form av vin eller øl som passer til maten. Det trenger allikevel ikke alltid være slik. Det at alkohol er en så naturalisert del av en rekke sammenkomster og begivenheter, gjør det oppsiktsvekkende å fylle glasset med noe alkoholfritt. Det må liksom en unnskyldning til.

 

Det er først og fremst blant oss unge, og gjerne enda yngre, at alkoholen kan bli et middel og ikke et mål i seg selv. Kanskje det handler om å bli like gira som resten av gjengen. Kanskje det handler om at man vil komme i den rette stemningen. Eller kanskje det er smaken som tenner deg, også helt ned til det tiende glasset.

 

La oss forsøke å drikke om eller når det føles godt, og ikke fordi kulturen og kodefellesskapet vi er en del av har bestemt at det passer seg.

 

Helene Evensen Bakke
Foto: Anja Bratt