Psykotiske hasjnarkomane

Psykotiske hasjnarkomane

Det dukker stadig opp nye forskningsrapporter som omhandler cannabis. Noen av disse hevder at cannabis aldri har vært så skadelig som nå, mens andre hevder at risikoen for psykose og avhengighet er større ved bruk av alkohol.

Tekst: Madeleine N. Viken 

Hva er cannabis?

Cannabis er en samlebetegnelse på materiale fra planten Cannabis sativa.

Marihuana: Består som regel av tørkede blader av toppskudd og blomster fra cannabisplanten. Fargen er gjerne brun eller grønnlig.

Hasj: Hasj er et raffinert produkt. Plantesaften eller harpiksen fra cannabisplanten er presset til plater eller klumper sammen med deler av cellulosematerialet. Fargen varierer fra lys brun eller grønn til nesten sort.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

I dokumentarserien Folkeopplysningen på NRK sa justisminister Anders Anundsen at det er feil å sammenligne alkohol og cannabis. Han uttalte at forskning viser at alkohol er mindre farlig enn cannabis. Forskningen han refererte til viste seg å ikke være forskning, men avisartikler og en upublisert masteroppgave fra en svensk medisinstudent.

I kjølvannet av programmet er det mange som har kommentert justisministerens mangelfulle kunnskapsgrunnlag. Blant dem er professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning Jørgen G. Bramness, som sier at «man kan ikke argumentere om at siden det er ulovlig så er det sikkert farlig og da må det være ulovlig.»

Rusforsker Hilde Pape hevder at grunnen til at alkohol er lovlig og cannabis er ulovlig, rett og slett skyldes historiske og kulturelle tilfeldigheter som ikke har blitt forandret siden.

  Forskningen han refererte til viste seg å ikke være forskning, men avisartikler og en upublisert masteroppgave fra en svensk medisinstudent.

Jazz og hippiekultur

Cannabis som i dag er et av verdens mest brukte rusmidler, har vært i bruk i flere tusen år, både som medisin og i magiske ritualer. I USA var cannabis særlig populært blant jazzmusikere i 1920-årene, og i Norge startet det i de små i jazzmiljøene i Oslo og Bergen etter krigen. Rusmiddelet ble synliggjort av hippiebevegelsen på midten av 1960-tallet og bruken har vært sterkt knyttet til ulike opprørsbevegelser og enkelte ungdomsmiljøer.

Som en reaksjon på bruken av cannabis oppstod det etter hvert det som blir beskrevet som en «moralsk panikk». Det var frykt for mulige skadevirkninger, men også en frykt for sosialt og kriminelt avvik. Cannabis ble av norske myndigheter sidestilt med heroin i farlighetsgrad. Narkotikaselgere ble av media fremstilt som onde utlendinger som ikke selv brukte stoffer, og som ville utnytte svake og syke ungdommer. Cannabis ble sett på som en trussel mot samfunnet som helhet.

Europeisk narkotikapolitikk kan sies å ha vært influert av USA. Da krigen mot narkotika herjet i USA under Ronald Reagan, innførte Norge 21-års strafferamme for bruk av cannabis. Siden midten av 1980-tallet har avgjørelser i Høyesterett endret seg gradvis. Befatning med mindre mengder cannabis, som tidligere ga fengselsstraff, blir i dag oppgjort med et forelegg.

Sterkere rus
Cannabisplanten inneholder en rekke ulike kjemiske forbindelser, med fellesbetegnelsen cannabinoider. Vi kan dele cannabinoidene inn i to kategorier. CBD, som er et psykose- og angstdempende stoff som finnes i cannabis, og THC, som er det viktigste aktive virkestoffet i cannabisplanten. Det er dette stoffet som i all hovedsak gir rus.

Når det påstås at cannabis har blitt mer skadelig dreier det seg ofte om konsentrasjonen av THC. I Norge er konsentrasjonen av THC påvist å være mellom 13 og 22 prosent. Men undersøkelser i regi av Kripos viser at THC-innholdet har økt markant de siste årene. Eksakte tall er derfor vanskelig å gi.

Ifølge rusforsker Anne Line Bretteville-Jensen medfører økning av THC sterkere rus, og sannsynligvis større risiko for å gå inn i psykose. Forskningen rundt psykose etter bruk av cannabis er problematisk å bevise, da det ofte er vist i sammenheng med folk som er disponert for psykisk sykdom. Om en er disponert eller ikke, er gjerne vanskelig å vite på forhånd.

Virkningen av rusen kan også påvirkes av andre faktorer som brukerens personlighet og brukerhyppighet.

 

En cocktail av symptomer 

Virkningen av cannabis inkluderer mange av de samme reaksjonene en får av alkohol. Følelsen av eufori, avslapning, endret tidsopplevelse, redusert konsentrasjon, redusert innlæring og hukommelse, samt humørforandringer, som panikkanfall og paranoia. Som følge av de forskjellige virkningene er cannabis ikke klassifisert som enten et stimulerende, dempende eller hallusinogent rusmiddel, men snarere et rusmiddel der inntak kan føre til en blanding av symptomer som er karakteristiske for de ulike klassene.

 

Syntetisk rus

Howard G Charing @ Flickr
Howard G Charing @ Flickr

I 2015 mistet en 22-åring fra Namsos livet til syntetisk hasj av typen MDMB. Dette var det første kjente tilfelle av dødsfall etter bruk av syntetisk hasj i Norge.

MDMB består av en gruppe syntetiske rusmidler som etterligninger cannabis. Det er rapportert at brukerne av slike syntetiske stoffer ofte opplever skremmende rusopplevelser. Syntetisk cannabis har blitt linket til alvorlige bivirkninger som ofte krever medisinsk hjelp. Blant bivirkningene er akutt nyresvikt, økt puls, paranoid oppførsel, aggresjon, irritasjon, kvalme, oppkast, hodepiner, slag, tap av bevissthet og død.

Når det ble oppdaget i Europa at syntetisk hasj, i motsetning til vanlig hasj, ikke dukket opp på de fleste kliniske tester, tok populariteten av. Det er i dag relativt lett å bestille syntetisk cannabis på nettbutikker. I fjor viste tollvesenets beslaglegningsstatistikk at andel beslaglagt syntetisk narkotika hadde doblet på over et år.

 

 

Cannabis er mindre skadelig enn alkohol

Professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning Jørgen G. Bramness forteller at det er bred enighet blant forskere på verdensbasis om at alkohol utgjør en større risiko enn cannabis.

En studie utført av rusforsker Hilde Pape tallfester at 80 prosent av norsk ungdom som prøver cannabis for første gang gjør det i kombinasjon med alkohol. Dette er skremmende tall, men rusmidlene sett hver for seg, hevder hun likevel at alkohol klart kommer verst ut. Både når det går på helseskader, avhengighetspotensial og psykososiale problemer.

 

Cannabis som medisin

Cannabis har i flere tusen år vært kjent som en medisinplante, og blir i mange land brukt som dette også i dag. Spesielt er virkningen av ulike cannabisprodukter forsøkt hos alvorlig syke og døende, hos kronisk syke der annen behandling svikter og ved tilstander der man helt mangler behandling.

Cannabis kan brukes mot kvalme hos kreftpasienter, som smertelindrende ved alvorlig smerter som følge av kirurgi, kreft og sykdom i sentralnervesystemet. Det hevdes også at cannabis har effekt ved sykdommer som bipolar lidelse, Tourettes syndrom, autisme, migrene og AD/HD. Her er dokumentasjonen imidlertid svak, og det er ikke anerkjent at stoffet kan anvendes på disse sykdommene. Det foregår imidlertid forskning rundt bruk av cannabis, og cannabislignende stoffer eller substanser for ulike tilstander som psykose og Alzheimers sykdom.

vdbzmvfvwlqcsy4vyr9mso6pkk6rehcbdsmnwr9pfue
Johnny Lai @ Flickr: Creative commons

 

I USA har 25 delstater legalisert medisinsk cannabis. Det vil si at det er mulig å kjøpe eller dyrke stoffet til eget bruk dersom en har resept.

Amerikanske myndigheter legger vekt på at det er en legalisering og skattelegging av cannabis. Legaliseringen er med på å hvitvaske næringen, og bringer inntekter til staten.

Det har hittil vært vanskelig å si noe om den direkte helseeffekten ved legalisering av medisinsk cannabis. Men en ny studie, publisert i magasinet «Health Affairs», viser en markant nedgang i bruk av tradisjonelle legemidler, som reseptbelagte smertestillende, i stater der medisinsk cannabis er legalisert.

 

Farlig ufarliggjøring

Selv om norske ungdommer ofte anser cannabis å være mindre avhengighetsskapende enn andre rusmidler, som heroin og kokain, kan avhengigheten likevel oppleves som sterk. Noen av dem som bruker cannabis jevnlig, vil bli avhengige.

Videre presiseres det at selv om cannabis ikke medfører mange dødsfall slik som alkohol gjør, så er det absolutt farlig.

En studie publisert av Sir Robint Murra, en av verdens mest publiserte forskere på feltet psykose og schizofreni, konkluderer med at jevnlig bruk av svært potent cannabis med høy THC–konsentrasjon ikke fører til alvorlig hjerneskade, men vil føre til små forandringer i hjernen som på sikt kan være problematiske. Videre presiseres det at selv om cannabis ikke medfører mange dødsfall slik som alkohol gjør, så er det absolutt farlig.

En av de som er kritisk til studien er den norske organisasjonen for reform av marihuanalovgivning, Normal Norge, som påpeker at det trengs flere studier. National Health Service i Storbritannia poengterer at studien ikke har sett på om de strukturelle endringene forårsaker skader eller negative virkninger.

Hvor er vi nå?

De siste ti årene har forståelsen av risikoen ved cannabisbruk blitt mer nyansert. Det er ikke lenger slik at man med nødvendighet blir psykotisk eller får varig nedsatte kognitive evner av å røyke hasj. Selv om den relative risikoen ved cannabisbruk er signifikant forhøyet, er den absolutte fare mer begrenset.

I dag estimerer man at opp mot 800 000 nordmenn har forsøkt cannabis minst en gang. Likevel viser en landsomfattende meningsmåling fra 2014 at kun 14 prosent av alle nordmenn er for legalisering.

Når oppslutningen rundt legalisering av et rusmiddel, som mange betrakter som mindre skadelig enn alkohol, er så lav, kan det tenkes at det finnes andre grunner til at ikke flere ønsker å ta opp legaliseringsdebatten. Det kan tyde på at det henger i en frykt for å bli stemplet «bruker som vil ha jointen sin i fred» eller at man blir stemplet som en som ønsker å «ufarliggjøre all narkotika». Det kan også tenkes at det allerede finnes en stilltiende aksept.