Reisebrev fra Vancouver: Mangfoldig moro

Reisebrev fra Vancouver: Mangfoldig moro

En hel vennegjeng rikere, flere kulturer klokere og et par faglige utfordringer sterkere. Et utvekslingssemester ved University of British Columbia har gitt meg i bøtter og spann!

  1. desember 2016. Klokka er åtte på kvelden, og Vancouver er inne i en aldri så liten, men svært sjelden snøstorm. Litt bitter over å gå glipp av nyttårsfeiring hjemme, kaver jeg meg frem til et hostell midt i byen, nedlassa i bagasje. Jeg får rigga meg til på et trangt firemannsrom, sagt pent nei takk til shots med en gjeng fnisete australiere, spist curry aleine på restaurant, før jeg er i seng innen klokka slår tolv. Dette oppholdet har siden bare gått oppover. Vancouver viste seg nemlig å være et fantastisk sted, og hun ene av de fnisete australierne skal jeg faktisk på ferie med etter at eksamensperioden er over.

Til vanlig studerer jeg Kultur og kommunikasjon på Blindern, men dette semesteret har jeg altså tilbrakt ved University of British Columbia i Vancouver. Da jeg startet prosjekt «et semester utafor Blindern-bobla» for vel et år siden, var lista over mulige destinasjoner lang. Du kan rett og slett dra så godt som hvor enn du bare vil her i verden på UiO sine avtaler. Jeg så på Hong Kong, vurderte sterkt Wien (før jeg kom på at jeg ikke snakker tysk), var innom Colombia (kan heller ikke spansk), samt andre byer i Canada. Vancouver og UBC gikk allikevel seirende ut, basert på intens googling av både universitet og by. For ikke å nevne en minneverdig god kanelbolle-opplevelse jeg hadde under en mellomlanding i Vancouver for noen år siden.

Mine tidligere reiseopplevelser har i hovedsak vært basert på fritid og gøy, noe jeg nok ubevisst forventa av dette oppholdet også. Så starta undervisning opp 3. januar, og fem dager i uka blei fylt opp av fag, med jevnlige innleveringer og diskusjoner. Jeg skjønte at det er forskjell på loffe-rundt-friår og universitetsutveksling – og det er jeg veldig takknemlig for!

Å henge rundt opplevelsessultne mennesker fra hele verden vil jeg påstå er en minst like autentisk, og kanskje en bedre variant, enn å klamre seg fast til canadiere som allerede har etablerte vennegjenger.

UBC er, etter min mening, et utrolig godt universitet, med en fantastisk beliggenhet helt ytterst på en halvøy i Vancouver. Med sine 60 000 studenter er campus en liten by i seg selv, fylt til randen av kultur, kaffe og studentorganisasjoner. Forelesningene varer vanligvis mellom én time og halvannen, og enkelte emner har også krav til oppmøte, samt ukentlige kommentarer på pensum. 30 studiepoeng hjemme tilsvarer fem emner her, så UBC oppleves med andre ord som litt mer intenst enn Blindern.

Foto: Stine Rotnes

Krevende eller ei, det er allikevel ingenting som ikke kan kureres med avo on toast og en pertentlig cortado på en av Vancouver’s utallige kaféer. Instagram-vennlige er de òg. Jeg har også fått tatt den tidligere nevnte minneverdige kanelbolle-opplevelsen til et nytt nivå, og funnet en kafé som spesialiserer seg på herligheten. Dette stedet topper faktisk også mamma sine kanelboller, noe jeg karakteriserer som relativt legendarisk. Er du noen gang i Vancouver, er altså Grounds For Coffee på Alma Street stedet for tilfredsstillelse av – om ikke alle, så ihvertfall mange av dine lengsler.

Når det kommer til menneskene jeg deler denne hverdagen med, er de som oftest andre utvekslingsstudenter. I likhet med balansen av fritid og skole, måtte jeg også justere forventninga mi til at jeg skulle skaffe meg horder av canadiske venner. Å henge rundt opplevelsessultne mennesker fra hele verden vil jeg påstå er en minst like autentisk, og kanskje en bedre variant, enn å klamre seg fast til canadiere som allerede har etablerte vennegjenger. Det er i hvert fall min erfaring. Dette henger nok tett sammen med det faktum at jeg bor på campus, i en aldri så liten landsby av utvekslingsstudenter, samtidig som mange helger og kvelder har blitt tilbrakt på arrangementer i regi av UBC’s Exchange Student Club.

Disse arrangementene har inkludert en helg på ski i Sun Peaks, et resort lenger nord i British Columbia, og en helg i Tofino, en aldri så liten canadisk surfeperle på Vancouver Island. I tillegg til en solid mengde festligheter både på og av campus. På eget initiativ har jeg også jevnlig farta til skimekkaet Whistler, som ligger kun et par timers busstur unna Vancouver. Med et latterlig billig sesongpass på innerlomma, har dette vært pur lykke for en skap-skientusiast som meg.

I skrivende stund går dette semesteret skummelt fort mot en slutt, og videre reiseplaner legges i beste prokrastineringsånd. Tanker om en liten tropisk getaway fra værsyke Vancouver lokker, men skal jeg være helt ærlig så lokker også Oslo og Blindern. Akkurat denne takknemligheten for både borte og hjemme, er også noe av den beste lærdommen jeg sitter igjen med etter tilsammen fire måneder i Vancouver. En kanskje lite sjokkerende konklusjon, men allikevel nok et bevis på hvorfor et utvekslingsopphold er og blir en investering på flere plan. Takk for det, UBC!