Robotrevolusjonen

Robotrevolusjonen

Verden ble endret med Spinning Jenny i 1764. Siden da har hjulet bare fortsatt å spinne og det ser ut til at det aldri vil stoppe. Vi snakker kunstig intelligens, roboter, 3D-printing og alt for lang levealder.

Samfunnet er i endring fordi teknologien endres. Så la oss utforske noen elementer som vil påvirke fremtiden, mest med den hensikt å oppfordre deg til å tenke ut kule framtidsscenarioer som kanskje kan realiseres.

Kunstig intelligens 

I livet tar vi mange valg, vi må planlegge mye og vi bruker maskiner for å gjøre dette enklere for oss. Det har vi gjort i mange år, i lang tid. Utgangspunktet er at vi bruker maskiner til å gjøre en oppgave for oss, der vi forteller maskinen hva den skal gjøre, og så gjør maskinen det vi har bedt den om. Men teknologien endrer seg, der den nå gjør det mulig å bruke informasjon fra fortiden til å endre hva som skjer i fremtiden. Det er læring, og  det er dette som kalles kunstig intelligens fordi datasystemer er konstruert til å løse problemer og lære av egne erfaringer. Etterhvert som denne teknologien utvikler seg vil vi stole mer og mer på den, og etter hvert vil kunstig intelligens kunne ta avgjørelser for deg. Men, hva om det lages en maskin, så komplisert, at den utvikler bevissthet? Det er litt av et «Westworld»-scenario. En videre analyse av HBO-serien skal unngås her, men den stiller et interessant spørsmål til ettertanke: dersom datasystemer utvikler bevissthet – en viss kontroll over oss mennesker, vil vi skjønne det? Heldigvis er det ikke ute av vår kontroll enda. Forskningsorganisasjonen Association for the Advancement of Artificial Intelligence (AAAI) hevder det er 50 år til, eller mer, til kunstig intelligens vil være på samme nivå og matche med menneskelig intelligens. Foreløpig er kunstig intelligens et verktøy for oss mennesker, som eksempelvis vil endre organiseringen av arbeidslivet.

Til tross for mørke dystopiske forestillinger om roboter som tar over menneskets makt har denne utviklingen sine lyse utsikter. Blant annet fordi datamaskiner, roboter og kunstig intelligens gir oss muligheten til å avlaste oss enormt. For eksempel kan vanlig, repeterende papirarbeid erstattes av maskiner slik at vi mennesker heller kan tilsettes i en rådgiverrolle. På den måten forsikrer man seg også om at arbeidsmarkedet omstilles og tilpasser seg den teknologiske forandringen som skjer uten at jobber trenger å gå tapt. Altså vil ikke arbeidsplasser nødvendigvis forsvinne, men de vil endres. Ved å utvikle arbeidsstrukturen, og samfunnsstrukturen generelt, i samsvar med den teknologiske utviklingen kan dette muligens motvirke populistiske tendenser fra ytre høyre, da arbeidsledighet og økende økonomiske forskjeller er medvirkende faktorer for populistisk vekst. I arbeidslivet betyr denne endringen at det vil bli viktig å tilegne seg ny kompetanse som fremmer  menneskelige egenskaper, som ikke kan erstattes av kunstig intelligens. Dette innebærer at roller i arbeidslivet i mye større grad må rette seg mot menneskelige fortrinn som emosjonell mestring og omsorgsevne som skaper trygghet, selvinnsikt og god kommunikasjon.

3D-printing 

Ok, la oss gå videre til 3D-printing, først og fremst av organer. I 2016 laget amerikanske forskere for første gang et fullstendig menneskelig organ, et øre, ved hjelp av en 3D-printer. Oftere har slike printere blitt brukt til å lage tredimensjonale objekter av ulike typer plast innenfor industri- og produktutvikling. Nå er det også mulig å bruke celler og biomolekyler som råstoff til å skrive ut biologisk materiale. Nå tenker du sikker «stilig, kanskje vi kan printe hjerter, eller hjerne!» Fremdeles er dette et vanskelig felt, fordi en utfordring med å 3D-printe celler er å holde det man bygger levende. Utviklingen av feltet går raskt.

I fremtiden ser jeg for meg at det vil gå an å printe en rekke organer. Altså, tenk hvis det blir mulig å printe og bygge frem en livmor! La meg forklare bakgrunnen for denne tanken litt nærmere. Dersom dette blir mulig kan det være et stort skritt for å videreutvikle surrogatifeltet. India skiller seg ut på dette området der en surrogatiprosess  koster ned mot en fjerdedel av prisen i USA. Dette gir rom for et utnyttende marked. Tenk om kunstige livmorer kunne vært tilgjengelige i en slags bank, der denne kunne blitt befruktet og fostret en baby, utenfor en menneskekropp. Altså at svangerskapsløpet skjer i en kunstig livmor. Slik kan etiske problemstillinger knyttet til surrogati bli utfordret. I dag er dette bare en futurisk forestilling, men tanken om en kunstig livmor er faktisk ikke helt fjernt. Nylig presenterte Nature Communications barnesykehuset i Philadelphias forskning på kunstig livmorer. Dette er en plast-livmor som skal gjøre det mulig å unngå alvorlige skader som premature babyer utsettes for. Foreløpig er dette forsøkt ut med lam, men forskere ønsker å gjøre det samme på mennesker i løpet av ti år.

Forventet levealder 200 år

I dag er forventet levealder i Norge omtrent 80 år. I fremtiden kan denne være 200. Det satses stort på å utvikle bioteknologi for å overvinne de biologiske begrensningene på menneskets levealder. Forskere ser nemlig konturen av en verden der vi ikke dør av alderdom. Vil dagens samfunnskonturer takle denne utfordringen? Umiddelbart kan det tenkes at familiestruktur, pensjonsalder, arbeidsstruktur og trygdeordninger vil endres. Samfunnet vil ikke være det samme som det er nå. Det som er sikkert er at den teknologiske utviklingen ikke vil kunne stanses, hjulet vil fortsette å spinne og derfor må vi finne løsninger på hvordan vi skal omstilles oss etter endringene som fører med. For det nytter ikke å motsette seg utviklingen som finner sted, selv om etiske perspektiver kan legge kjepper i hjulene. Vitenskapen har ingen grenser.

 

Therese Dolva
Foto: Kristoffer Kraakstad