Seminarløftet

 

Instituttet for Statsvitenskap har denne høsten tatt et oppgjør med den tidligere seminarmodellen. Det altfor lave aktivitetsnivå i seminartimene skal tas tak i, ved å gjennomgå et seminarløft.

 

Foto: Lars Petlund Breiby
Foto: Lars Petlund Breiby

Instituttet for Statsvitenskap har dette semesteret forsøkt å tenke annerledes rundt internorganiseringen av seminarundervisningen. I den nye seminarmodellen har man hatt mer fokus på at seminarlederne skal samarbeide og bli mer faglig samkjørte innenfor kursemnet man underviser i, slik at kravene og kvaliteten på undervisningstilbudet ikke skal variere med seminarleder. I tillegg til samkjøring mellom seminarlederne innenfor hvert studieemne, har man og satset på et bredere samarbeid på tvers av fagene og fagnivå.

 

– Seminarløftet vi har satt i gang, har ikke kommet som følger av at vi har mottatt noen krisemeldinger, understreker undervisningsleder Anne Julie Semb, og fortsetter:

– Derimot så vi at det var et behov for å øke aktiviteten i seminarundervisningen, ettersom det ble gitt tilbakemeldinger om at aktivitetsnivået var i det laveste laget. Vi så at det var nødvendig med en forbedring av hvordan seminarene ble organisert, og at det trengtes tiltak som kan aktivisere studentene mer i undervisningen.

 

Som følger av den interne gjennomgangen, har instituttet kommet frem til at det trengs en tydeligere arbeidsfordeling mellom fagene på 1000- og 2000-nivå, i tillegg til at det er behov for en gjennomgåelse av hvordan instituttet organiserte skriveopplæringen, som er en vesentlig del av seminarundervisningen.

 

– Til tross for at vi har måttet legge ned seminartilbudet innenfor en del fag, ønsker vi at kvaliteten og aktivitetsnivået på de seminarene vi tilbyr skal bli bedre. Det kan ikke være slik at det er kun når man legger frem et arbeid, er opponent på andres oppgaver eller at det er seminarlederen som er mest aktive. Derfor har vi òg gått gjennom hvordan vi organiserer skriveopplæringen på instituttet, samt sett på hva det er vi ønsker at studentene skal lære og bruke seminarundervisningen til.

 

Positivt initiativ

Masterstudent Martin Søyland, er seminarleder i to av seminarene, som blir tilbudt studentene som tar kurset STV1000 – Innføring i statsvitenskap denne høsten. Han forteller at han er i utgangspunktet veldig positiv til instituttets seminarløft.

 

– I utgangspunktet vil jeg si at det er veldig positivt at instituttet setter fokus på aktivitetsnivået i seminarundervisningen – det har etter min mening vært for dårlig. Jeg ser òg at tiltaket generelt har fungert veldig godt i de seminarene jeg leder. De fleste deltagerne er engasjert – noen er mer engasjert enn andre, men sånn vil det alltid være. De fleste seminardeltagerne møter opp forberedt, og de aller fleste har noe å komme med. Derfor anser jeg aktivitetsnivået for å være høyt med den nye ordningen.

 

Derimot er ikke Søyland helt fornøyd med instituttets nye organiseringen av skriveopplæringen. Han viser til at det som er nytt nå med den nye modellen, er at det er lagt opp til at man skal gå gjennom to oppgaver på 2-3 sider. Det er omtrent en halvering av tekst som studentene må lese før seminaret, sammenlignet med den forrige modellen.

– Når det kommer til faglig kvalitet på seminarene tenker jeg at den gamle ordningen, hvor man skrev lengre oppgaver, kunne være nyttig om gruppen som et kollektiv var engasjert. Min egen erfaring fra bachelor er likevel at dette sjelden var tilfelle, men det skyldtes ikke seminarleder – det var uforberedte og lite motiverte studenter som skapte dårlige seminargrupper, påpeker Søyland.

 

Seminarlederen mener man med den nye ordningen mister dybden i oppgavene som skal diskuteres, når den reduseres så kraftig i omfang.

– Dypdykkene i de forskjellige temaene pensum byr på glimter ofte med sitt fravær. Mange av oppgavene kan bli nærmere pensumgjennomgang enn aktiv problematisering og drøfting. Dette er også noe jeg har fått tilbakemelding på fra studentene, og utviklingen er – etter min mening – veldig uheldig.

 

«Pølsefabrikk»

Overfor Samfunnsviter’n uttrykker Søyland en bekymring for om den nye organiseringen av skriveopplæringen, kanskje er et ytterligere steg mot et eksamensdrevet institutt – eller «pølsefabrikk» som statsviter Bernt Hagtvet kaller det.

 

– Statsvitenskapsstudenter bør velge faget fordi de er interessert i hvordan politikk fungerer, ikke fordi de skal klare å gjøre det best mulig på fire timer én dag i semesteret, for så å glemme all informasjonen som er dyttet inn i hodet på kort tid, sier han og legger til:

– Videre må vi stille oss selv spørsmålet «vil vi bruke seminarene som eksamenstrening eller skrivetrening?». Jeg vil helt klart anbefale det siste, fordi vi med den foreliggende programstrukturen bare blir formelt vurdert i én eneste oppgave gjennom hele bacheloren, nemlig bacheloroppgaven.

 

Dette er for lite, mener seminarlederen.

– Vi trenger trening i å formulere oss, strukturere tekster, kunne være kritiske på en konstruktiv måte, lære å ta imot tilbakemeldinger og andre ting som følger med å skrive en akademisk tekst, sier Søyland.

 

Mulig å kombinere

Søyland mener det er mulig å lage en seminarmodell, hvor det ikke vil være en «trade-off» mellom faglig innhold og aktivitet blant studenter, som i de to foreliggende seminarmodellene.

– Kan begge deler tilfredsstilles? Ja, det vil jeg mene. Men da må drøftingsdelen fra den gamle seminarvarianten ivaretas bedre enn det gjøres nå, sier han.

 

Han mener at oppgavene må spisses mer og i større grad åpne for drøfting. I tillegg må seminarlederne bli flinkere til å bygge opp diskusjonene rundt oppgavene og slippe studentene mer løs.

– Min erfaring tilsier at mer digresjon engasjerer til debatt, forteller han.

 

Instituttet for statsvitenskap vil foreta en evaluering av den nye seminarmodellen, så fort man er ferdig med seminarundervisningen denne høsten.