Sosial verdiskapning

Sosial verdiskapning

 «Samfunnet har store uløste behov som roper etter gode svar» sier Anita Krohn Traaseth, leder av Innovasjon Norge. Sosialt entreprenørskap kan være løsningen på dette.

Norge i dag står overfor flere sosiale utfordringer. Eldrebølgen, klima og forbruk, innvandring, og frafall fra skolen er bare noen av dem. Statlige institusjoner som NAV forsøker å løse disse problemene, men skal de lykkes, trengs det hjelp fra næringslivet. «Innovasjon» er et buzz-ord som i stor grad har preget den offentlige diskursen de siste årene, i en tid hvor oljen ikke lenger utgjør en sikker fremtid for Norge. Sosial innovasjon har derimot ikke fått like mye oppmerksomhet. Enda.

 

På alle kanter

Senter for entreprenørskap ved Universitet i Oslo opererer med følgende definisjon: «Sosialt entreprenørskap innebærer etablering av en virksomhet hvis hovedmål er å løse et sosialt eller samfunnsmessige problem på en innovativ måte, ved bruk av metoder og verktøy fra forretningsverden». En sosial entreprenør kan derfor defineres som en som har en innovativ løsning på et sosialt problem, og evner å iverksette løsninger på en måte som skaper varige forbedringer. Mange er ikke kjent med begrepet eller definisjonen, men kjenner likevel til flere sosiale bedrifter. Et eksempel mange Osloboere har et forhold til, er =Oslo. Med fokus på miljøarbeid blant selgerne, tilbys det et gatemagasin videresolgt av narkomane og andre vanskeligstilte i Oslo. Dette og andre gatemagasin som FolkErFolk og =Norge er med å bidra til lovlig arbeid til individer som ellers ville tydd til tigging eller kriminalitet. Epleslang er en annen sosial bedrift som løser flere problemer. De produserer økologisk eplemost laget av epler som folk ikke vil ha, og ansetter utviklingshemmede til å gå på “epleslang”. Dermed skapes det en meningsfull jobb og kortreist mat samtidig – godt for klimaet og for arbeidsmarkedet.

Sosiale bedrifter springer ut fra sosiale problemer. Det gjelder bare å se disse problemene, og så finne innovative løsninger.

Sosiale bedrifter springer ut fra sosiale problemer. Det gjelder bare å se disse problemene, og så finne innovative løsninger. Ferd er et norsk investeringsselskap som i tillegg til kommersiell virksomhet, også satser på å sponse og utvikle sosiale bedrifter. De arrangerer årlig en konferanse hvor de blant annet deler ut prisen «Årets Sosiale Entreprenør», samt samler politikere og næringslivstopper for å diskutere muligheter og utfordringer knyttet til samfunnsproblemer og sosialt entreprenørskap.

 

UiO skaper muligheter

Å starte en sosial bedrift handler om å se et problem, og finne en bærekraftig løsning. Det behøves selvfølgelig ingen spesiell utdanning for å gjøre dette, men det kan være en god plattform for å skaffe både forbindelser, erfaring og perspektiver. Sommerprogrammet Sosialt Entreprenørskap (SE) på UiO har vært springbrettet for flere sosiale bedrifter, blant annet Medarbeiderne (tidligere kalt Panterne), som henter glass- og metallemballasje fra bedrifter og private kunder for å skape arbeidsplasser for tidligere rusavhengige.Å starte en sosial bedrift handler om å se et problem, og finne en bærekraftig løsning.

 

Stallemo er tidligere student på linjen, og går i dag siste året på masterprogrammet i ledelse og organisasjonspsykologi på BI. Hun valgte å gå SE fordi hun mener at verden vil bli et bedre sted dersom bedrifter tar større samfunnsansvar. I tillegg er det en gylden mulighet for å kombinere fag med praksis, noe man ikke alltid får muligheten til i akademia.

– Studiet går ut på å forstå sosialt entreprenørskap, både teoretisk og i praksis, forteller Stallemo.

– Det unike med dette programmet er at vi får testet hvordan det er å gå fra ide til å ta kontakt med leverandører og kunder, definere hva som gjør at du skal skille deg ut og dermed overleve i markedet. Videre får en øvd på å lage og fremføre pitch og overbevise en «investor» (eksaminator) om at din forretningsidé er verdt å satse på. I utenlandsoppholdet i Cape Town får en være på innsiden av en sosial bedrift hvor formålet er å hjelpe til med å lage en forretningsmodell som gjør at de enten kan ekspandere eller ha sikrere inntektskilder.

Stallemo jobbet i bedriften Learn to Earn under sitt opphold i Cape Town. Arbeidsledigheten i Sør-Afrika ligger på opptil 70% blant unge mellom 15 og 35, og uten de statlige institusjonene vi har i Norge, er det opp til private bedrifter å løse problemet.

– Sammen med en medstudent fikk jeg i oppgave å lage et franchisekonsept, som innebar å lære ungdommer å bli profesjonelle baristaer ettersom dette er et voksende marked. Vi lagde dermed en realistisk modell hvor de kunne tjene inn kostnaden baristaskolen kostet, gi deltakerne praksisplass med lønn, skaffe dem fast arbeid og spre formålet med egne kaffebarer som er eid og drevet av tidligere arbeidsledige. Med dette lærte jeg at det er mulig å ha et sosialt formål i alle forretningsformer – og det kan være økonomisk lønnsomt dersom markedet liker formålet.

Foto: Ihna Stallemo
Foto: Ihna Stallemo

 

Gründer eller sosial entreprenør?

Som nevnt har det under flere år vært økende fokus på innovasjon og gründervirksomhet i Norge. Innovasjon Norge ble stiftet i 2003, nettopp for å bidra til å øke innovasjon i næringslivet. Ofte er økonomisk gevinst incentivet for innovative prosjekter, men Ferd påpeker at sosiale entreprenørskap ofte krysser grensene mellom privat, offentlig og frivillig sektor. Det er fullt mulig å løse sosiale problemer, men samtidig ha økonomisk gevinst. Ihna Stallemo mener at det er formålet som hovedsakelig skiller en sosial entreprenør fra en «vanlig» gründer.

Vi må slutte å vente på at staten skal ordne opp, da vi er avhengige at forretningsverdenen tar ansvar i det samfunnet de står midt oppi.

– En sosial entreprenør er en gründer, men en gründer er ikke nødvendigvis en sosial entreprenør. Det er formålet som skiller sosiale entreprenører fra andre gründere, dermed er det viktig at det kommer klart frem og at eventuelle endringer i konseptet ikke går på bekostning av formålet. Vi må slutte å vente på at staten skal ordne opp, da vi er avhengige av at forretningsverdenen tar ansvar i det samfunnet de står midt oppi.

 

Ulike organisasjonsformer

Mange illustrerer hva sosialt entreprenørskap egentlig er ved å plassere det på et spektrum av ulike bedriftstyper – fra 100% ideelle organisasjoner til 100% kommersielle bedrifter. Sosiale bedrifter vil befinne seg et sted rundt midten av dette spekteret. Hovedmålet til bedriften er samfunnseffekten som skapes, men økonomisk gevinst og vekst kan også være en del av visjonen. Ikke alle ser like positivt på idéen om å “tjene penger på andres problemer”, noe sosial entreprenør Stina Låstad, som var med å starte opp Medarbeiderne, fortalte om i sitt Pecha Kucha-foredrag hos Aftenposten.

– I begynnelse møtte vi mye skepsis fra folk som lurte på om vi virkelig skulle tjene penger på tidligere rusavhengige, og synes det var ganske forkastelig.

Medarbeiderne har derfor valgt å definere seg som et Ideellt AS, og har vedtektsfestet at all profitt reinvesteres i bedriften for å videreutvikle den. Dette er ikke et krav for å bli sett på som sosial bedrift, i alle fall ikke etter Ferds kriterier. De mener at det ikke er noe i veien for at bedrifter basert på sosialt entreprenørskap som går med overskudd, kan gi profitt til sine eiere. Det er derfor et stort potensiale i arbeidsmarkedet for å omstille tradisjonelle kommersielle bedrifter til sosiale bedrifter. Et eksempel på dette er Petter Stordalen, som i flere år har valgt en utradisjonell ansettelsesprosess, noe som har ført til at flere “uten de rette papirene” har fått jobb på hans hoteller. Nylig har han også gått ut med løfte om å ansette flyktninger, blant annet for å hjelpe til med integreringsprosessen.

 

En sektor i vekst

Selv om sosialt entreprenørskap i stor del har foregått i det skjulte, er det ingen tvil om at sektoren er i vekst. Vi spurte Ihna Stahelle om hvilke sosiale bedrifter i Norge hun mener vi bør følge med på fremover.

– I dag er det en del fokus på inkludering av ungdommer. Men for fremtiden tror jeg velferd vil spille større ettersom det lov å tenke nytt. Her tror jeg at sosialt entreprenørskap kan ha mye å bidra med for å skape et bedre og mer verdig velferdstilbud for brukerne. En skal ikke være redd for å tenke at det er kommunen eller staten som er den betalende aktøren for selskapet dersom en kan fremme et bedre tilbud enn det eksisterende.

 

Programmet Sosialt Entreprenørskap går på deltid over vårsemesteret, og fulltid over sommersemesteret (hvor reisen til Cape Town finner sted). Programmet utgjør til sammen 30 studiepoeng.

SE har studenter fra de fleste fagfelt: økonomi, samfunnsfag, utviklingsstudier, teknologi og realfag, juss, kreative fag, osv.

Lik siden «Sosialt Entreprenørskap (UiO) for mer info om programmet

 

Tana Blegen
Ansvarlig redaktør for Samfunnsviter’n. Bachelorgrad i Kultur og kommunikasjon fra UiO, tar nå master i Nordic Media. // Foto: Kristoffer Kraakstad