Studentbevegelse anno 2018

Studentbevegelse anno 2018

Verdens borgere står foran skjebnesvangre utfordringer. Miljøkrisen utfordrer vilkårene for vår eksistens, og dommedagsklokken peker to minutter til midnatt, historisk nærme en fullskala atomkrig.

Tekst: Daniel Fullman

Utfordringer som er skapt av eldre generasjoner ser ut til å bli møtt med et lunkent svar fra den oppvoksende generasjon. Det nnes rørsler i samfunnet som adresserer disse problemene, men de er relativt små og spredte. Alvorlighetsgraden burde tilsi kraftigere reaksjoner. I lys av dette nner jeg den stilltiende studentmassen spesielt slående.

60-tallets USA: Studentaktivismen i blomstring

Jeg vil belyse den politiske bevegelsen The Free Speech Movement som fant sted i 60-tallets USA, hvor studentene de nerte et tiår preget av egne idealer og aktivisme. En tilsvarende studentbevegelse kan skapes i dag, uavhengig av den politiske splittelsen som har oppstått studenter imellom.

The Free Speech Movement på 60-tallet var derimot ikke opptatt av partipolitikk, men så på studentmassen som en politisk enhet 

The Free Speech Movement som oppsto ved University of California, Berkeley i 1964-65 markerer tiden da studentene kom på banen som en politisk bevegelse. Rossman beskriver dette i bok- en The Wedding Within the War. Det hele startet ved at universitetsadministrasjonen valgte å sperre av et område som var tiltenkt studentorganisasjoner på campus. Unnskyldningen var at organisasjonsområdet blokkerte tra kken på campus. En gruppe studenter valgte å henvende seg til administrasjonen med et tilbud om å leie inn en analytiker for egne penger som skulle avgjøre hvilken e ekt dette område hadde på yten i tra kken. Uten å få noe svar på henvendelsen varslet administrasjonen om nye tolkninger av et re år gammelt regelverk, som skulle gjøre organisasjonsområdet utilgjengelig. Den tidligere matematikkstudenten Jack Weinberg satt seg ned ved det avsperrete område og nektet å fremvise ID- papirene sine når campuspolitiet omsider ankom. Han ble arrestert og ført inn i en politibil, men politiet kk ikke fjernet han fra campus da en studentmasse omringet bilen og blokkerte den. På et tidspunkt var det 3000 studenter som blokkerte bilen, og etter 32 timer ble anklagene mot Jack Weinberg omsider hevet. 

Free Speech Movement samlet mange. Her i 1964. (Candy Mar/Flickr)

Protestene møtte sitt klimaks i starten av desember 1964, da mellom 1000 og 4000 studenter møtte opp for å gjenåpne forhandlingene om organisasjonsfriheten på campus. Det store oppmøtet førte til at politiet gjennomførte en massearrest av 800 studenter. Det kunne se ut som et nederlag for studentene, men det voldsomme opprøret førte til at universitets- administrasjonen valgte å snu i tolkningen av sine egne regler, og organisasjonsfriheten ble til en viss grad gjennopprettet. Dette ble starten på en studentbevegelse som skulle rystet USA og Europa videre utover 60-tallet.

Fra fredelig protest til voldelig opprør

I 2017 oppsto det på nytt studentopprør på Berkeley, men denne gang er lokasjonen kanskje de eneste fellestrekket med The Free Speech Movement. Uroen på og rundt campus startet i februar da den kontro- versielle høyreorienterte taleren Milo Yiannopoulos skulle komme for å holde en tale til studentene. Om lag 1500 studenter møtte opp for å hindre at talen fant sted.

Den fredelige protesten ble fort urolig og endte tilslutt i et kaotisk og voldelig opprør, som førte til skader for en verdi av 100,000 dollar. I løpet av våren oppsto ere voldelig sammenstøt mellom demonstranter og motdemonstranter. Det hele til- spisset seg i august da tusentalls personer møtte opp til en motdemonstrasjon som en reaksjon på en anti-marxistisk samling. Motdemonstrasjonen var i utgangspunktet fredelig, men ble voldelig da med- lemmer fra den løst de nerte gruppen Antifa dukket opp og gikk til fysisk angrep på høyreorienterte «anti- marxister». Flere sammenstøt fant sted i løpet av året og førte til store skader på personer og eiendom, og arrestasjoner og søksmål.

Kontrasten mellom disse to historiske studentoppr- ørene kunne neppe ha vært større. Idealer som forente studentmassene på 60-tallet, og ga medvind til en global studentreaksjon i 1968, har motsatt e ekt på studenter i dag. Hvorfor klarer ikke det store spekteret av studentmassen å kollektivt jobbe for idealer som burde være like pressende og forenende i dag, som for 50 år siden? Studentopprøret på Berkeley i 2017 så ut til å være preget av en blokkavhengighet og politisk splittelse mellom studentene. The Free Speech Movement på 60-tallet var derimot ikke opptatt av partipolitikk, men så på studentmassen om en politisk enhet. Ifølge Rossman skrev en observatør og protest-deltaker skrev i 1964; “For the first time ever, all the political groups on the campus united in opposing what the administration was doing. Not only the various socialist splintergroups, […]. Also the Young Republicans, Students for Goldwater, and even the Intercollegiate Society of the Individualists, whom my political friends think of as fascists. It was really a United Front, very strange political bedfellows”.

Idealer som forente en stor studentmasse på 1960-tallet og som ga medvind til en global studentreaksjon i 1968, har motsatt effekt på studentene i dag

De politiske grupperingene som i utgangspunktet var svært forskjellig, jobbet sammen fordi de anså studentene som et politisk fellesskap. Dette er dog bare mulig om man har politiske mål som ikke begrenser seg til én side av det politiske spekteret.

Fraværende engasjement

Videre kan man spørre seg om de øvrige nevnte problemene for dagens studentgenerasjon kan klassi seres som blokkuavhengig. Er miljøproblemer og faren for kjernefysisk kon ikt noe en kollektiv studentmasse kan stille seg bak? Det burde absolutt være det ettersom de i bunn og grunn omhandler menneskers grunnlag for å eksistere – et ideal som bør tilhøre alle deler av det politiske spekteret.

Angående miljøsaken skrev Martin Lukacs i the Guardian at et økende fokus på individualisme har hindret innføring av sårt trengt politikk på området og at“it’s only mass movements that have the power to alter the trajectory of the climate crisis”. At studentene kan gripe denne muligheten til å gi større slagkraft til miljøsaken bør ikke underdrives. Det er heller ingenting som skulle tilsi at miljøsaken trenger å være blokkavhengig. Richard Nixon, som var den republikanske presidenten fra 1969 til 1974, var også grunnleggeren av den amerikanske Enviornment Protection Agency, og sa i sin State of the Union- tale samme år “The great question of the ’70s is, […] Shall we surrender to our surroundings or shall we make our peace with nature and begin to make reparations for the damage we have done to our air, to our land and to our water?”

Det vil fortsatte være interne politiske uenigheter, men disse vil være lettere å forholde seg til på en konstruktiv måte om de er uenigheter innad i en samlet studentmasse, heller enn motstridende politiske foreninger. For at det skal være mulig må studentene forstå seg selv som en egen samfunnsgruppe.

Hensikten med denne artikkelen har ikke vært å endre studenters politiske overbevisninger, men å vise at vi bør bli en mer forent samfunnsgruppe. Politisk endring og strukturell kritikk er mulig, og har en lang tradisjon blant forente studentbevegelser fra The Free Speech Movement, til 68ernes protester og studentopprøret ved Den Himmelske Freds Plass i 1989. Slik politisk aktivisme vil være mulig om vi kan formulere felles idealer og mobilisere oss for å oppnå disse. Dette trenger vi sårt, i en tid der den rådende politikken setter våre felles livsgrunnlag i fare.

 

Referanser

Bodley, M. (2017, 2 2). www.sfgate.com. Hentet fra https://www.sfgate.com/crime/article/At-Berkeley-Yiannopoulos-protest-100-000-in-10905217.php

Bulletin of the Atomic Scientist. (2018). thebulletin.org. Hentet fra https://thebulletin.org/timeline

Garson, B. (1995). Freedom is a big deal. I A. Bloom, & W. Breines, “Takin’ it to the streets” (s. 120). New York: Oxford University Press.

James Queally, P. S. (2017, August 28). Latimes.com. Hentet fra http://www.latimes.com/local/lanow/la-me-ln-berkeley-protests-20170827-story.html

Kreitner, R. (2015, 12 3). The Nation. Hentet fra https://www.thenation.com/article/december-3-1964-mass-arrests-of-students-at-university-of-california-berkeley/

Public Affaris, U. B. (2017, 02 01). News.Berkerley.Edu. Hentet fra http://news.berkeley.edu/2017/02/01/yiannopoulos-event-canceled

Rossman, M. (1995). The Wedding Within the War. I A. Bloom, & W. Breines, “Takin’ it to the Streets” (s. 103). New York: Oxford University Press.

Rossman, M. (1995). The Wedding Within the War. I A. Bloom, & W. Breines, “Takin’ it to the streets” (ss. 101-111). New York: Oxford University Press.

Rothman, L. (2015, 12 2). Time.com. Hentet fra http://time.com/4127200/epa-founded-1970/

Swenson, K. (2017, 8 28). Washingtonpost.com. Hentet fra https://www.washingtonpost.com/news/morning-mix/wp/2017/08/28/black-clad-antifa-attack-right-wing-demonstrators-in-berkeley/?utm_term=.148ed02b1699

Wang, A. B. (2017, 3 5). Washingtonpost.com. Hentet fra https://www.washingtonpost.com/news/post-nation/wp/2017/03/05/pro-trump-rally-in-berkeley-turns-violent-as-protesters-clash-with-the-presidents-supporters/?utm_term=.676505a7231e