Tverrfaglighet på UiO

Spesialisering versus bredde, rakett til månen eller tog hvor som helst i verden? Metaforene er mange, men saken er den samme; fagdisipliner eller tverrfaglighet?

Tekst og foto: Helge Skivenes

Siden oppstarten i forbindelse med kvalitetsreformen i 2003 har de tverrfaglige programmene her på SV-fakultetet vært en stor suksess. Ser man bort i fra profesjonsstudiene, er det de tverrfaglige programmene som er de mest populære, med de høyeste karakterkravene, flittigste elevene og mest engasjerte lærerne. Men likevel opplever folk på disse programmene å falle mellom to stoler, å bli usynlig fordi universiteter bygget på en grunnmur av rigide fagdisipliner. Dette gjør det mer komplisert for de fem tverrfaglige programmene å fungere på lik linje med de øvrige fagdisiplinene.

Anne Krogstad er leder for bachelorprogrammet Kultur og Kommunikasjon (Kulkom), utdannet sosialantropolog med virke som sosiolog, og en ivrig forkjemper for det tverrfaglige.

Hvorfor er tverrfaglighet viktig?
– De gamle fagskillene er gjerne tilfeldig konstruert og opprettholdt gjennom vane og bruk. På sekstitallet vokste det frem en kritikk av denne, ofte arbitrære, måten å organisere akademia på. Tverrfaglighet er et kjærlighetsbarn av denne fagkritikken. Du kan tenke deg en eggdeler som presses ned over et fagfelt, for eksempel samfunnsvitenskapene, og deler fagene fra hverandre, selv om de i utgangspunktet har veldig mye felles. Vi på Kulkom og de andre tverrfaglige programmene kjemper mot denne eggdeleren og ser heller fruktene av å klumpe fagene mer sammen på et tematisk grunnlag, fremfor et tradisjonsbundet. På denne måten kan vi ta det ”beste” eller mest relevante fra de forskjellige fagfeltene, og bruke dette til å få en bredere forståelse av temaet som ligger til grunn.

For å ta et dagsaktuelt eksempel, hvordan kan en med bakgrunn fra Kultur og Kommunikasjon se på innvandring?
– Innvandring er et svært omfattende tema, som er mulig å se på fra mange forskjellige vinkler – dette er Kulkoms styrke. Gjennom tegnlære, språkpsykologi og sosiologi kan vi se på definisjonsmakten som ligger i merkelapper som ”utlending”, ”ikke-vestlig innvandrer” osv, og hvordan disse påvirker identitetsforståelsen til individene det faktisk er snakk om. Vi kan også, gjennom medievitenskapen, se på hvordan denne gruppen fremstilles i media, og dermed hvordan dominerende ideologiske forhold opprettholdes og utfordres. Antropologien er også svært nyttig å trekke inn for å kunne innta et kultursensitivt ståsted for å kunne forstå innvandrernes kultur og levesett. Veldig ofte er det grunner for å bruke flere perspektiver for å få en bedre og videre forståelse av fenomenet det er snakk om.

Dette gjelder selvsagt også på jobbmarkedet. Arbeidslivet er ikke preget av fagskiller, men heller av tematisk arbeid. De aller fleste jeg har snakket med synes det er et stort pluss med den brede plattformen som Kulkom og de andre tverrfaglige programmene tilbyr. Samtidig er det en viktig fordel å kunne inngå i fagsamtaler sammen med mange forskjellige felt. For å sette det helt på spissen kan vi si at med Kulkom får en arbeidsgiver en pakke med fire i en. Kulkom bygger også på det erfaringsnære, det dagsaktuelle på en måte som nesten nærmer seg aksjonsforskning. Dette fokuset på empirisk nærhet er også noe som er svært verdifullt når man kommer ut i arbeidslivet.

Skiller tverrfaglige studenter seg fra de mer disiplinfokuserte på noe merkbart vis?
Basert på en stor elevevaluering som vi nylig foretok ser vi at studentene på Kulkom er veldig entusiastiske, svært engasjerte og ikke minst aktive. Det merkes også at de søker ikke bare kunnskap – de søker innsikt. Tilbakemeldinger fra seminarledere og forelesere viser det samme, at studenter på tverrfaglige programmer generelt er flinkere, mer aktive og mer engasjerte. Dette henger nok litt sammen med fagenes popularitet, som igjen har ført til de høye karakterkravene, men fremdeles kan man se at de tverrfaglige programmene tiltrekker seg flinke og interesserte folk.

Du har sagt at det å være et tverrfaglig program på UiO ofte føles som å falle mellom to stoler, hva legger du i det?
Oppbyggingen av universitetet er konstruert rundt de ulike fagdisiplinene, og dermed blir det vanskelig å drive tverrfaglig mellom dem. Men viljen er der, det er bare det systembaserte byråkratiet som kan by på utilsiktede problemer for oss. Ett av problemene er at de tverrfaglige programmene lett kan bli usynlige, men til tross for dette, har vi jo som sagt svært stor søkning, så helt usynlig kan vi ikke være. Vi håper på forståelse for Kulkoms, og de øvrige tverrfaglige programmenes spesielle behov – men vi føler at vi har god politisk velvilje.

Tror du vi trenger en bedre forståelse av hva tverrfaglighet egentlig går ut på?
Ja, det kan godt tenkes. Flerfaglighet er jo et begrep som er kjent for de fleste, der flere fra forskjellige felt går sammen om for eksempel et prosjekt. Men det blir ikke helt det samme som tverrfaglighet, som krever mer befruktning på kryss av fagfeltene. Videre er tverrfaglighet viktig for å forstå en verden som stadig blir mer kompleks og globalisert ved å kunne trekke på forskjellige, nyanserte perspektiver.