VELKOMMEN TE’ OSLO sa bergenseren

Så, du ville til storbyen? Du ville vekk fra kukaker, traktorløp og saueklipp, hadde fått nok av mormors masing og farfars fjas?

Tekst: Helge Skivenes, Illustrasjon: Kjersti Karoline Fretland

Eller kanskje du sa, som meg, ”Eg ska faen aldri fløtte te’ Oslo!” Du sa sikkert bombastisk at Oslo er verdens styggeste by, med Ari Behn og Jan Thomas som det fremste eksempelet på den typiske østlendingen. Det var helt til du plutselig befant deg her, noe månebedotten takket være samordna opptak og skjebnens litt for pussige ironi.

Uansett årsak står du nå her, i en fremmed by som er forferdelig stor. Søsknene dine kaller deg for østlending, dine foreldre savner deg, og ingen av vennene dine kan fatte hvorfor du dro fra dem. Du skjønner ikke helt hvor du er eller hvor du skal og du skjønner ihvertall ikke hvordan du skal komme deg dit.

Du er i midlertid sikker på et par ting: Du vet at det er noe som heter Majorstuen og Frognerparken, men vet ikke helt hvor. Vigelandsparken vet du hvor er, for det har du sett på Elling. Oslo S er der hvor narkisene dør, for det så du i filmen med samme navn. Alle vet hvor Karl Johan er, til og med du, og da følger slottet og stortinget selvsagt med, men regjeringskvartalet har du aldri hørt om, langt mindre Gamlebyen eller Sagene. Ullevål hageby og rådhusplassen har du kjøpt på monopol, det samme gjelder Bygdøy Allé, men hvor de er må gudene vite.

Hva gjør du nå?

Selv kommer jeg fra Bergen, Norges flotteste by etter vår egen målestokk. Med denne habitus så jeg det som en selvfølge at det ikke ville være noe problem for meg å lære Oslo å kjenne; Herregud, det var jo ikke engang bakker her, langt mindre fjell! Dette førte til at jeg tok en del mer eller mindre velinformerte og/eller veloverveide valg. Eksempler er utsagn og tanker som blant annet: ”Taxi?! Pfft, Eg e fra Bergen! Eg ska gå hem!” eller ”trikken stopper sikkert for meg om jeg krysser gaten” for ikke å glemme den siste ”Jo da, den knallgule sykkelen min kan sikkert stå på Olav Ryes plass et par dager – jeg har jo låst den!”

Etter å ha tråkket et år i disse sko, som for øvrig er ødelagt beyond gaffateip etter alle turene hjem sene kvelder, har jeg lært en ting eller to – lærdom som jeg nå har tenkt å dele med dere. Lærdom som jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg da jeg kom hit.
For det første: TRIKKEN STOPPER IKKE med mindre det er snakk om trafikklys eller trikkestopp! Lær det først som sist, for om du våger å krysse gaten før den elektriske jernhest så husk at trikkefløyten er fryktinngytende som få! For ikke å nevne at trikken veier ganske mye mer enn det du gjør…

For det andre kan det være greit å vite at Oslo S og Jernbanetorget er det samme, det gjelder også Frognerparken og Vigelandsparken. Universitetsplassen ligger ikke på universitetet, men på Karl Johan, det samme gjelder Universitetshagen. Grünerløkka vil si Olav Ryes plass og Birkelunden trikkestopp og alle kaffesjappene rundt. Operaen ligger bak Østbanehallen som er der med tigeren (derav Tigerstaden), altså Oslo S. Foreldre og generelle slektninger liker å bli tatt med dit. Akershus festning ligger ved Aker Brygge, der er det dyrt. Chateu Neuf er billig, det er også de andre studentpubene, for ikke å glemme loppemarkeder, sjekk www.loppemarked.info. Dassen på Oslo S er også dyr, men ”urinering på offentlig sted” er dyrere. Månedskort på trikken koster 330 med studentrabatt, bot koster 900 – go figure. Kollektivtransport i Oslo generelt er utvilsomt Norges beste, men det hjelper å lære seg systemet og følge med på hvilken bane man tar og hvilken vei den går. Jeg har mange ganger siktet på Blindern men havnet på alt fra Borgen til Tøyen. For en uke siden havnet jeg fakisk på Steinerud… Trikk og buss er litt lettere. www.trafikanten.no kommer uansett til å bli din beste venn.

For det tredje er det ganske lurt å finne ut hvor du bor og veien dit. Kjøp kart! Det høres kanskje banalt ut, men om du er som meg og insisterer på å gå hjem fra byen er det greit å vite veien. Jenter bør forresten ikke under noen omstendigheter gå hjem alene. Da er det bedre med taxi, eventuelt leke luremus og lyve til man kommer seg hjem, men det beste er nok å finne seg en venn som skal noenlunde samme vei, da kan man til og med lage nattmat sammen – kjempekos! En annen grunn til å vite hvor du bor og litt om området og veien dit er for å kunne avsløre når taxisjåfører lurer deg. Jeg betalte dobbel pris etter en ekskursjon langs diverse ringveier etter å ha stotret frem følgende til sjåføren ”Eg ska te’ øh Grefsen? Sandaker? Grefsenveien? Noe sånt, Storo tror eg, Torshov? Vet da faen egentlig, trikkestoppet Grefsenveien tror eg det het. Kjør mann!”

For det fjerde blir sykler stjålet her, sånn er det bare. Lås din inn, skaff deg eventuelt bysykkel, det koster noe sånt som 80 kr per sesong og er alt i alt ganske lurt.

Ellers er det viktig å ha vinterklærne beredt. I fjor kom den første snøen i oktober, noe som tok i alle fall meg på sengen. En god forklaring/unnsyldning er heller ikke dumt å ha dersom du plutselig skulle få lisensfolkene fra NRK på døren.

Med disse råd, vil jeg, som bergenser, ønske deg velkommen til Oslo. Det er en flott by, med herlige mennesker som vil ta i mot deg med åpne armer og at på til synes at dialekten din er eksotisk og sjarmerende. En ting kan jeg love deg kjære leser, at her vil du trives. Dessuten vil du snart innse at Støre, Krompen, Knut Nærum og to tredjedeler av Radioresepsjonen er herfra, og da kan det jo ikke være sååå gale. Og når det gjelder dere østlendinger; takk for lånet av byen deres. Vi skal fare fint med den, men dere får den nok ikke tilbake med det første…

Åh ja, forresten, (party)svensker er overalt, og det må vi nok bare leve med…