Verden er meg

Av: Henrik W. Lorentzen 

Foto: Weird av Nick Ares /flickr
Foto: Weird av Nick Ares /flickr

 

En gang fant jeg en M&M mellom en av valkene mine.

Jeg kikket på den en stund. Fargen hadde flasset av, men jeg kunne se at det hadde vært en blå M&M.

Jeg strøk på den og klappet den og husket tilbake til dagen da akkurat denne pjokken bare var en ubetydelig fjert i hele den fargesprakende kameratgjengen.

Nå er det bare denne M&M en igjen.

Svetten min har som sagt tatt fargen, men den er like hel og komplett fortsatt.

Jeg slikker litt på den.

Slikkerislikk

Slikk

Eri

Om jeg smaker at det er en M&M eller om jeg bare tror jeg gjør det fordi jeg vet at det er en M&M vet jeg ikke.

Det er en uansett en fin M&M.

Jeg vil legge den tilbake mellom de to valkene.

Den er som en liten snegle jeg fjerner fra huset bare for å hilse på og snakke litt med, før jeg skjønner at også den til slutt vil tilbake til sitt hjem, til kjente og kjære.

Jeg tenker; «nu jævlar» og putter den tilbake. Plasserer den på huden min igjen, mellom lagene.

Ha det da, M&M.