Vi feirer tverrfagligheten og ti år med bachelorprogrammet Kultur og Kommunikasjon

Vi feirer tverrfagligheten og ti år med bachelorprogrammet Kultur og Kommunikasjon

2013 er året for en rekke jubileumsmarkeringer. Samfunnsviter’n feirer 20 år, som feires gjennom hele dette nummeret. Samfunnsvitenskapelig Fakultet fyller 50 år den 6. juni, noe som blant annet skal feires med pomp og pakt gjennom en hel jubileumsuke til høsten. Men det finnes også en annen markering som fortjener oppmerksomhet – den tverrfaglige bachelorgraden i Kultur og Kommunikasjon fyller nemlig ti år.

Rolv Mikkel Blakar – professor i psykologi og fast inventar på KULKOM

Som tidligere uteksaminert og svært fornøyd KULKOM-student ønsket jeg å la dette programmet få sin rettmessige spalteplass i rampelyset. I løpet av sine spede barneår har dette studiet, nå ledet av den alltid engasjerte Anne Krogstad, klart å etablere seg som en av de mest populære bachelorgradene ved universitetet i Oslo. I tillegg til både høye søkertall og høye poenggrenser for inntak kan KULKOM også smykke seg med topp forelesere fra fire ulike disipliner og et særdeles godt studiemiljø. Blant annet har studentene nylig vært på studietur til Wien. I tillegg har guttene på den så langt relativt jentedominerte graden gjennom mange år hatt sitt eget mannskor, Communikarer, som alltid stiller opp i festlige lag og skaper god stemning. Hva er greia med KULKOM? Og hva er det som gjør tverrfaglige programmer så attraktive og viktige? Jeg tok turen for å snakke med en av professorene og en av de nåværende studentene ved graden for å finne svar.

Bredde og perspektiver

På sidene til Universitetet beskrives KULKOM på følgende måte: «Er du interessert i kultur? Medier? Eller lurer du på hvorfor mennesker tenker og handler som de gjør? Du trenger ikke å velge.» En verden uten valg? Det høres nesten for godt ut til å være sant, men en rask titt på studieoppbyggingsplanen gir full støtte for denne påstanden – gjennom KULKOM tar man fag i både sosiologi, medievitenskap, psykologi og sosialantropologi. Midt i ferietiden og påskesolen setter jeg meg derfor ned på SV for å snakke litt med Eirik Jørgensen, som går sitt andre år på studiet og sitter som leder i Programutvalget der. Jeg lurer på om det tverrfaglige fokuset var en medvirkende faktor for ham når han valgte å begynne på akkurat KULKOM.

Ja, det var en grunn til at jeg valgte en tverrfaglig bachelorgrad. Før jeg begynte stod jeg og vippet mellom sosiologi og psykologi. Det var ei venninne som først gjorde meg oppmerksom på kulkom, hun hadde sett det i UiO-katalogen og tipset meg om det. Da jeg begynte å lese om studiet fant jeg ut at det inkluderte mye av det jeg var interessert i, med både språk, kultur, kommunikasjon, identitet og andre ting som fenget meg veldig. Dermed synes jeg det var en fin miks, som hadde både psykologien og sosiologien, og selvfølgelig også sosialantropologien og medievitenskapen.

I tillegg til fag innenfor disse fire emnene har man egne fag i perspektiver og forståelsesformer, som skal hjelpe til med å bygge opp et kritisk og systematisk blikk på hvilke premisser som tas for gitt og ligger til grunn for fortolkning og kunnskapsgenerering innenfor ulike fagdisipliner. Nettopp dette trekker Rolv Mikkel Blakar – professor i psykologi og fast inventar på KULKOM fra starten av – frem som en av de store styrkene ved programmet.

I ethvert fag tar vi veldig mye for gitt. Det er dette vi tar for gitt som det er viktig å stille spørsmålstegn ved, og det er det vi utfordrer når vi er tverrfaglige. Når man trekker inn andre fag, så viser det seg at andre fag har andre forutsetninger og tar andre ting for gitt. På det første året på KULKOM kan mange studenter oppleve det som utfordrende at det snakkes fra veldig forskjellige premisser og forutsetninger, og det tar tid før man skjønner hva det dreier seg om. Deretter må man innenfor dette igjen finne sin egen posisjon, som kan være ulik alle disse fire fagene igjen. Man må etablere sin egen måte å forstå ting på.

Jørgensen har også opplevd nettopp dette som en styrke, og noe som kanskje er mer fremtredende hos KULKOM enn i de mer fastsatte disiplinene. Dette merker han spesielt nå som han tar frie emner.

Dette med å se ting fra ulike perspektiver synes jeg også er en stor fordel og veldig spennende. Jeg ser det spesielt nå når jeg tar fag på andre institutter, at de kan ha sin faste måte å se ting på. Under et seminar i et annet fag prøvde jeg å introdusere noe fra medievitenskap for å få inn flere perspektiver, og da merket jeg at det var noe som var ganske nytt for de andre – de hadde ikke tenkt på det på den måten før. Det er det som er med tverrfagligheten, du kan ha mange ulike retninger å se på noe fra.

Språk og kommunikasjon

Et av temaene man lærer mye om på KULKOM er språk og kommunikasjon. Samtidig er også språket et godt eksempel på et tema hvor tverrfaglige tilnærminger kan være svært viktige. Psykologidelen av KULKOM ligger i stor grad i hendene på Blakar og hans makker Hilde Eileen Nafstad. Mens Nafstad representerer et utviklings- og sosialpsykologisk perspektiv på mennesket, fokuserer Blakar på språk og kommunikasjon.

Det som er typisk for mennesket er nettopp språket, sier Blakar energisk. – Språket muliggjør den effektive kommunikasjonsformen som er helt spesiell for oss mennesker. Skal man forstå mennesket, og skal man forstå samfunnet, kommer man ikke unna språket. Språket er innfallsvinkelen til det meste. Derfor er også språket så sentralt i veldig mange fag, ikke bare i psykologien. Språket er for eksempel også viktig for antropologer som skal komme til en ny kultur og forsøke å forstå og få innpass i den, for sosiologer som skal forstå samfunnssystemer, og for filosofier som skal forstå tenkningen og ideene våre. Nesten alle vitenskaper som er opptatt av mennesket må være opptatt av språk. Men språket kan ikke forstås uten at man ser på det i en kontekst av flere ulike fag. Som språkpsykolog må jeg derfor være åpen for å trekke inn for eksempel lingvistikk, filosofi og sosiologi.

Muligheter for master

I løpet av bachelorgraden velger studenter fordypning innenfor en av de fire disiplinene, og har mulighet til å søke på master innenfor dette. Her vil studenter fra KULKOM gå side om side med studenter som kan ha hele bachelorgraden sin innenfor en spesifikk fagdisiplin. For eksempel går undertegnede selv master i kultur- og samfunnspsykologi, hvor det er en fin blanding mellom studenter med ren psykologibakgrunn og studenter med tverrfaglig bakgrunn. Siden Blakar også her er en sentral person, benyttet jeg anledningen til å stille ham spørsmål om hva han tenker om dette.

For oss på psykologi som har arbeidet med mastergraden i kultur- og samfunnspsykologi har KULKOM representert en veldig viktig rekrutteringsgruppe. Det har vært diskutert innad på psykologi hvorvidt man bør kreve at studentene som tas opp til master skal ha ren psykologibakgrunn, men der har noen av oss slåss for at det skal være åpning også for de fra KULKOM. Den blandingen vi får av studenter med ren psykologibakgrunn, og de fra KULKOM med disse fire fagene, er veldig god for å skape et levende studiemiljø. At vi har en ordning der vi aksepterer inn på masteren studenter som ikke har ren psykologibakgrunn betyr at vi får inn to grupper av toppstudenter som supplerer hverandre. Det er to forskjellige løp som til sammen legger premissene for en sterk og viktig masterretning.

I tillegg til mastere innenfor sitt fordypningsfelt, har man selvsagt også mulighet til å søke på ulike tverrfaglige masterretninger etter å ha fullført en bachelorgrad i KULKOM. Dette gjelder blant annet den nylig oppstartede masteren i Organisasjon, Ledelse og Arbeid (OLA), som kom til verden til overveldende høye søkertall allerede det første året.

Utfordringer

Som vi ser er det altså en rekke styrker og positive sider, men til tross for dette inneholder dessverre historien om tverrfaglighet mer enn bare rosa skyer og roser uten torner.  Gjennom årene har flere stilt spørsmålstegn ved hvor hensiktsmessig tverrfaglighet egentlig er. En som har en utpreget skeptisk holdning til slike bachelorprogrammer er Aksel Brannen Sterri, utdannet statsviter fra UiO.

– Man kan skille mellom to prosesser man skal gå igjennom under en bachelorgrad. Det ene er at man skal lære seg substansen ved det man studerer, gjennom for eksempel innføringsfag. Det andre er at man skal lære seg selve verktøyene man bruker innenfor sitt studieområde. Dette vil si blant annet metode, generell vitenskapsteori og statistikk. I tverrfaglige studier kan man lære mye om enkelte fenomener og om de ulike måtene å studere dem på, men i en bachelorgrad er det egentlig enda viktigere at man lærer å bruke selve verktøyene. Det er generelt et problem med for mye fokus på substans i alle studiene på SV, men dette kommer særlig til syne i de tverrfaglige. Man bør ikke bare lære om de ulike måtene å studere fenomener på, men også lære selve verktøyet man skal bruke. Det er dette man egentlig bør lære på universitetet, og det som skiller et universitet fra for eksempel en høyskole eller en videregående skole. Ideen om tverrfaglighet er i utgangspunktet ikke dårlig i seg selv, i en ideell verden uten praktiske realiteter. Men i den virkelige verden må man spisse seg, dyrke en ren linje til tider, og gå ned i metoden som er i det faget man driver med. Da er jeg mer positiv til tverrfaglighet på master- og doktogradsnivå, hvis man allerede har lært verktøyene sine gjennom bachelorgraden.

Meningene om hvorvidt det ikke er mulig å kombinere tverrfaglighet og en god kjennskap til metodiske verktøy, samt hvilken type kjennskap som er mest verdifull, vil selvsagt være delte. En mer ubestridelig påstand er at tverrfaglige studieprogrammer møter på mange utfordringer, utfordringer de mer fastsatte disiplinene i større grad slipper unna. Blakar skisserer to særlig fremtredende problemstillinger:

Det tverrfaglige blir veldig skjørt fordi det må bygges opp med litt bidrag fra mange fag, og det er det ikke alltid så enkelt å få til. De tverrfaglige programmene går på tvers av universitetene disiplinstruktur. Derfor er det ikke lett å organisere slike tilbud. Tverrfagligheten vil alltid måtte slåss for sin eksistens. Ingen kan tenke seg et universitet uten medisin, psykologi og økonomi, men det er veldig lett å tenke seg et universitet uten tverrfaglige tilbud som for eksempel KULKOM. Ved enhver studierevisjon eller budsjettsammenheng må de tverrfaglige tilbudene forsvare seg mer enn de ordinære disiplinene. I tillegg er det også en utfordring å få et program til faktisk å bli tverrfaglig. Det som kan skje er at programmene blir «flerfaglige», at det blir mange fag ved siden av hverandre, men dette er ikke det samme som at noe er tverrfaglig. Man må unngå at det bare blir flere fag oppå hverandre, de må være integrert og bli tverrfaglige.

Selv om det er liten tvil om at tverrfagligheten er populær, er det altså krevende å gjennomføre slike studieprogrammer i praksis. Med såpass solide utfordringer melder dermed spørsmålet seg ubønnhørlig: Er tverrfagligheten levedyktig? Har den en plass ved fremtidens universiteter?

Tverrfaglighet og fremtiden

Utfordringen omkring tverrfaglighet og flerfaglighet føler Jørgensen at KULKOM har klart seg bra igjennom.

Fagsammensetningen på KULKOM er veldig god. Det faglige innholdet er flott, og når man etter hvert får tak på den røde tråden i programmet, så virkelig svinger det, som programleder Krogstad ville sagt. Da merker man at alt har en sammenheng.

Blakar er tydelig på at KULKOM og andre tverrfaglige programmer har en plass i fremtiden. Og heller ikke en hvilken som helst plass, men en viktig plass sådan.

De tradisjonelle disiplinene belyser visse og ofte store områder, men mellom disiplinene blir det ofte gråsoner som ikke blir belyst. I disse gråsonene ligger veldig mye av de mest spennende utfordringene. Derfor trenger vi tverrfaglige programmer og tverrfaglig forskning, for å fylle ut gråsonene mellom disiplinene. De tverrfaglige tilbudene er kommet for å bli, men de må forsvare seg litt. Derfor er det en prestasjon at KULKOM har kommet seg gjennom ti år, og det fortjener å feires.

Tverrfagligheten har gitt mersmak hos Jørgensen, som vurderer blant annet nettopp mastergraden OLA når han er ferdig med bachelorgraden sin. Uavhengig av denne beslutningen mener han at den tverrfaglige bakgrunnen fra KULKOM vil være en fordel når han en gang skal forlate studenttilværelsen.

Selv om man ser en økt spesialisering i samfunnet, tror jeg at det er veldig viktig i arbeidslivet å kunne se ting fra ulike sider og ta ulike perspektiver. Jeg mener at samarbeid på tvers av de etablerte disiplinene kanskje er det som er fremtiden. Så får vi håpe at systemene følger etter, avslutter han.

Oppsummert ser det altså ut til, på tross av utfordringene, at ti år med KULKOM ikke er nok. Kanskje er ti år bare begynnelsen på noe stort. Med dette ønsker jeg å gratulere KULKOM så mye med tiårsjubileet sitt, og ønske programmet lykke til videre med å kreve sin del av (bursdags)kaken også i fremtiden.

 

Av Karen Eimot