Det er ikke alltid lett å ta grønne og bærekraftige valg, spesielt når kontroverser sprer seg som ild i tørt gress. Det er på tide å gjøre et oppgjør mot tre myter om grønn livsstil som har skapt mye usikkerhet.
Tekst: Johan Ness Gerhardsen
Vi lever i en grønn tidsalder. Aldri før har det vært så trendy å følge et vegansk kosthold, kjøre grønne biler (eller droppe hele bilen), kjøpe lokalprodusert og organisk mat, kle opp lille Trille 2 år i tøybleier, bytte ut plastikkposer med papirposer og ta oppvasken for hånd fremfor å sette på maskinen. Med grønne røster som hyler og selskaper som lyver, kan det virke vanskelig å navigere seg i et hav av feilinformasjon og moralske valg. Vi skal nå bevege oss inn i en grønn tåke av usikkerhet, for å oppklare myter og hvilke valg som er grønnere og ikke.
1.Lokalproduserte matvarer er mer miljøvennlig enn importerte matvarer.
Denne påstanden er som oftest basert på tanken om at kortreist mat har en kortere transportkjede sammenlignet med importert mat. En studie fullført av «Intergovernmental Panel on Climate Change» (IPCC) fra 2014 viser at så lite som 14% av all verdens utslipp av drivhusgasser skyldes den globale transportsektoren. Dette inkluderer utslipp fra transport på veier, i lufttrafikken, på toglinjer og gjennom marin transport. Transport av mat inngår i tillegg bare som en av mange varer og utgjør ikke hele transportsektoren. Samtidig er matvaren det er snakk om av betydning for å regne ut karbonutslippet.
(Bilde: Markus Spiske/ Unsplash)
Fremtiden i våre hender har gjort en studie som viser at i en typisk søndagsmiddag kan kjøtt utgjøre hele 95% av klimautslippet for matvarene. Dette vil si at produksjonen og behandlingen av kjøtt vil ha et mye større utslipp sammenlignet med de resterende matvarene på tallerkenen. Globalt sett står faktisk husdyr og deres biprodukter for hele 51% av det globale utslippet av karbondioksid. Samtidig er noen norske frukt og grønt varer, slik som agurker og tomater, faktisk mer miljøvennlige å importere. Dette er fordi det å dyrke drivhusproduserte varer krever mye varme og energi, noe som gir store klimautslipp. Da er det mer miljøvennlig å importere spanske tomater og kinesiske agurker. I tilfellet med kjøttet vil uansett utslippene som kommer fra transporten være av minimal betydning, sammenlignet med utslippet behandlingen av kjøttet fører med. Konklusjonen er dermed at lokalproduserte varer er mindre miljøskadelige sammenlignet med importerte varer, dersom man ser på utslipp fra transport av varene. Unntaket er agurker og tomater som er produsert innenlands. Dersom man tyr til en saftig biffmiddag blir også argumentene for kortreist mat av liten betydning. Det beste man kan gjøre er dermed å kutte ned på rødt kjøtt.
Globalt sett står faktisk husdyr og deres biprodukter for hele 51% av det globale utslippet av karbondioksid
2.El-biler er mer miljøskadelige enn biler på fossil brensel.
Debatten rundt hvorvidt el-biler er mer miljøvennlige enn biler som går på bensin eller diesel har vært i vinden i lang tid . Spesielt her til lands har flere skiftet ut sin gamle Toyota Corolla med høymoderne hybridbiler og Tesla’er i fleng. Faktisk var hver tredje bil solgt i Norge i 2016 en strømdrevet bil. Argumentet mot elektriske biler er oftest at litiumbatteriene som bilene drives av, benytter seg av sjeldne metaller som er dyre og miljøskadelige å utvinne. Metallene befinner seg hovedsakelig i saltsjøer, men også bergområder i for eksempel Australia. Disse forurenses av at store utvinningsselskaper kjemper om knappe ressurser og konkurransen fører til en økt tendens til å søke mot billigere og mer miljøskadelige metoder. Derimot viser det seg at den største andelen av utslipp kommer fra bruksfasen. Så fort man starter å benytte seg av bilen, vil de «ekstra» produksjonsutslippene være spart opp igjen etter 6-18 måneder med kjøring, ifølge en studie utført av «Union of Concerned Scientists». Spennet i antall måneder varierer avhengig av bilens effektivitet, og biler med kortere levetid er som regel de mest effektive.
Hver tredje bil solgt i Norge i 2016 var en strømdrevet bil
(Bilde: Phil Desforges/ Unsplash)
På en annen side er produksjonen av elektrisiteten som driver bilen også av vesentlig betydning. Dersom elektrisiteten som driver bilen er produsert ved brensel av skitne, fossile stoffer, hovedsakelig kullkraft, så vil de miljømessige fordelene være begrenset. I land som Japan og India er elektrisitet hovedsakelig generert gjennom fossile brensler og bruken vil derfor være mer miljøskadelig der, sammenlignet med Norge, som hovedsakelig benytter seg av vannkraft. I tillegg utgjør varmekraft under halvparten av den totale kraftproduksjonen i Europa. Dersom EU etter hvert begynner å nærme seg sine klimamål for 2030, vil denne reduksjonen bare fortsette, noe som vil føre til at flere og flere land kan generere grønn elektrisitet for bruk i elektriske biler. Det viktigste å poengtere til slutt er at det minst miljøvennlige er å bytte ut bilen annethvert år, til fordel for en ny bil, uansett om det er snakk om en el-bil eller ikke. Vi nordmenn kan derimot konkludere med at å kjøre elektrisk her til lands er en grønn og spesielt fordelaktig affære!
3.Å ta oppvasken for hånd er bedre for miljøet enn å bruke oppvaskmaskin.
Det er noe med den teknologiske og maskinelle karakteren til en oppvaskmaskin som skulle tilsi at å ta oppvasken for hånd burde være mer miljøvennlig. Oppvaskmaskinen benytter seg av strøm, noe håndvasken ikke gjør, og for mange er det kanskje her skillet går mellom hva som er best. Derimot er faktisk oppvaskmaskinen vinneren av denne duellen. Så lenge oppvaskmaskinen er moderne og man fyller den til randen med skittent sølvtøy, så er oppvaskmaskinen et grønnere valg, hovedsakelig på grunn av mengden vann håndoppvask fører med. Energien som benyttes ved å varme opp vaskevannet er den avgjørende faktoren for hvilket alternativ som regnes som mest miljøvennlig. Forholdstallet mellom vannbruken ved håndvask kontra bruken for en oppvaskmaskin varierer fra studie til studie, men konklusjonen er utelukkende den samme: oppvaskmaskinen er mer vannbesparende.
(Bilde: Imani / Unsplash)
En tysk studie fra 2003 viste at en gjennomsnittlig håndoppvask av 12 anretninger (altså et komplett sett med bestikk, tallerkener, glass etc for en person) brukte 103 liter vann og 2,5kWh energi, sammenlignet med en moderne vaskemaskin som brukte 16 liter vann og 1kWh energi per oppvask. En annen studie presentert av The Guardian viste at en oppvaskmaskin på 65 grader førte til et utslipp på 990g CO2, imens en vask for hånd med varmt vann ga 8000g CO2. Håndoppvasken vil bare være best dersom man er svært sparsom med vannbruken, og benytter seg av lunkent vann. Dette vil derimot gå på bekostning av hygiene, siden ikke engang de mest flittige vannkraner kan konkurrere med det 60-70 grader varme, bakteriedrepende vannet som en oppvaskmaskin tilbyr. Samme artikkel hevder også at de fleste sløser vann og ikke klarer å holde seg innenfor grensen før håndvasken blir mer miljøskadelig.
Som en konklusjon kan man derfor si at for flere av disse mytene er ikke spørsmålet svart/hvitt. Det må settes i perspektiv. I lys av de nevnte mytene kan man si et høyt forbruk generelt er en sentral faktor for hvorvidt noe er miljøvennlig eller ikke. For eksempel hjelper det fint lite om man bare handler lokalt, dersom lammekoteletten dukker opp på middagstallerkenen fire ganger i uka, eller hvis innkjøp av den siste og mest trendy bilen er en årlig affære. Det er også mulig å redusere miljøavtrykket sitt ved å fylle opp oppvaskmaskinen, og dermed redusere antall ganger den brukes.
Konklusjon: Fyll oppvaskmaskinen, spesielt dersom samboer eller kollektivet ber om det, med god og grønn samvittighet!