Det er ikke bare bare å finne ut hva du skal holde på med resten av livet. Det gjelder å havne i «flyten».
Tekst: Elias Rasch
I mars måned begynner drømmende folk å søke skoler. Det er ikke lett, gitt. Dette er derimot ikke en klagesang om press, kjønn, mote eller andre former for ungdomstortur, men heller et par tanker rundt grunnene til hvorfor vi tar de fremtids- og utdanningsvalgene vi tar.
Valg og muligheter
Eddy Klaus / Unsplash
For ungdom er det videregående skole som skal velges. Det er spennende. Du er nødt til å velge hvilke interesser som skal prioriteres, og deretter ta et valg som kommer til å definere innholdet i minst tre år fremover. Forresten så er tre år, når du kun har levd i 15, mye. Plutselig er ikke kjernen av venner og venninner fra barne- og ungdomsskolen særlig samlet lenger. Tre går elektro, fire går helsefag, fem går studiespesialisering, og du, i lag med Petter fra barneskolen, valgte å gå dramalinja fordi dere følte dere småpretensiøse og energirike.
Så er du ferdig. Friår, reise, studere, lese, skrive, synge, fly, dø. Mulighetene er mange. Spredningen som fant sted i overgangen fra ungdomsskole til videregående hundredobles, og plutselig bor begge dine gamlekjærester i Burkina Faso på humanitært visum, mens Petter har blitt lærer for barneskolen dere pleide å gå på.
Alle disse faktorene, godt blandet med genetikken og livserfaringer blir til slutt en stor suppe. Kanskje var du heldig, og fant akkurat det du ville drive med etter å ha gått videregående. Kanskje fant du det du er dyktig til og virkelig brenner for. Kanskje finner du ut av hva du kan jobbe med uten at det føles som jobb. Å være i «flyten» kaller min mor det.
Spennende. Dette ville jeg prate med noen om.
Greit å feile
En av de jeg pratet med er en 29 år gammel student. Han har tidligere jobbet i oljebransjen, og studerer nå et fag som ligger svært langt unna det feltet han var ansatt i. I dag har han funnet flyten, og det gjorde han ved å velge feil på første forsøk. Det var først da han fant ut av hvor han egentlig passet inn, hvorfor førstevalget ikke passet ham og til sist hvor han endelig kunne bidra etter beste evne.
I dag har han funnet flyten, og det gjorde han ved å velge feil på første forsøk
Patrik Fore / Unsplash
Dyktighet vs lønnsomhet
Frisøren min sa noe liknende. Han er 50, har kinnskjegg, og prater med den ivrige Ullevål-sosiolekten kjennetegnet av svært store akademikerord, fremført som et hvilket som helst annet. Hans teori baserte seg på det faktum at noen alltid er bedre enn andre i noe, og at utdanningsvalg egentlig handler om å finne ut av hva du er god til. Markedet er alltid i endring, og hva som trengs av yrker om 15 år er mest sannsynlig ikke det samme som trengs i dag. Din beste strategi da er å satse på det du er dyktig til, ikke det andre vil at du skal gjøre, eller det som virker mest gunstig for lommeboken. Hopper du inn i et felt med 100 studenter, der hvor 60 valgte studiet fordi de er dyktige, mens 40 valgte studiet fordi det virker økonomisk klokt, vil de 60 alltid forbigå resten, fordi de er i flyten. Det er tross alt mye lettere å jobbe med noe om du, som Jaa9 & Onkl P sa, digger det, enn om du ikke digger det.
Om du flyter, drukner du jo ikke. Muligens.