Å være ung, tysk og i tillegg kvinne gav dårlige forutsetninger for å kjempe mot et dominerende naziregime i Tyskland under 2.verdenskrig. Til tross for sine forutsetninger valgte Sophie Scholl å markere seg i historien på en spesiell måte.
Sophie Scholl var bare 21 år gammel da hun bestemte seg for å bli en aktiv motstander av Hitlers agenda i 1943. Til tross for at dette kostet henne dyrt, var kampen om frihet fra nasjonalsosialistiske føringer, og retten til å tenke selv en kamp hun valgte å ta. Som ung student i München levde hun daglig i spenningen mellom egne overbevisninger, og samfunnets forventninger til henne. Skolehverdagen som var gjennomsyret av nazistisk ideologi virket til å begynne med tiltalende, også på henne. Å kjempe for noe som var større enn seg selv appellerte til unge idealistiske tyskere. Det var lett å la seg rive med. I tillegg kunne engasjement i BDM, tyske kvinners forening, gi henne en god karriere.
På baksiden var det skrevet en siste beskjed til verden hun nå skulle forlate. Ett lite men gjennomgripende ord; Frihet.
Indre kamp
I tiden før Hitler tok over makten, hadde Sophie lært å sette pris på likeverd, godhet og medmenneskelighet. Disse verdiene lå dypt integrert allerede fra hun var svært ung. At samfunnet var i ferd med å kjølne betraktelig på disse områdene, kom som en overraskelse på den unge piken. Den gode følelsen hun fikk av å være en del av et sterkt felleskap, ble erstattet med dårlig samvittighet. Omgivelsene hennes la opp til at hun skulle omfavne verdier som ikke stemte overens med hennes egne. Det som hadde vært en tiltalende kamp for noe som var større enn henne selv, ble istedenfor en indre kamp. Mer enn noe annet var det vanskelig å akseptere at to jødiske venner av henne ble utestengt fra foreninger hun selv fritt kunne være en del av. Følelsen av å være fremmed i sitt eget samfunn vokste i takt med misnøyen over disse tiltakene. Hun ble stadig mer kritisk til seg selv fordi hun ikke gjorde noe med situasjonen. At hun ikke evnet å stå opp for det hun innerst inne visste var riktig.
Protesterte
Møte med denne problematikken bidro til å forme Sophies bevissthet rundt propagandaen Hitler førte. Overbevist om retten til å stå opp for det man tror på, valgte hun å utfordre den tilrettelagte dagsordenen. Først med tilsynelatende små grep. Hun begynte å protestere mot skoleundervisning som provoserte henne. I tillegg var hun passiv ovenfor aktiviteter som hyllet tysk nasjonalisme. Selv om Sophie ikke var alene om å være uenig med nasjonalsosialistiske teorier, var hun ofte alene om å ytre det Etter en stund begynte hun å merke konsekvensene av sin utilbøyelighet. Protestene gav utslag i opptil flere besøk hos rektor. Ettersom nasjonen ble mindre og mindre tolerant ovenfor de som tenkte annerledes, begynte det å demre for Sophie at dette ville koste henne mer enn hun ante. Dette var en tung periode hvor hverdagen verken var preget av stor glede eller betydningsfulle lyspunkt. I det store og det hele handlet hverdagen om å overleve, uten å gå på kompromiss med sine overbevisninger.
Den hvite rose
Sofie merket at det samfunnet forventet av henne ikke korresponderte med egne verdier. Foto: Jim Forest/Flickr
En dag fant Sophie et ark med disse ordene liggende under en pult: «Ingenting er mer uverdig for et kulturfolk enn uten motstand å la seg regjere av en uansvarlig klikk som har gitt etter for de simpleste instinkter». Sophie som var uvitende om at det fantes likesinnede ved universitetet, ble grepet av engasjementet skribenten viste. I begeistring bestemte hun seg for å vise det til sin bror Hans Scholl. Overraskelsen var stor da hun forstod at han sto i spissen for flygebladene som var spredt rundt. De kalte seg den hvite rose, og var en ikke-voldelig, hemmelig motstandsorganisasjon. Deres viktigste oppdrag var å informere om krigens mange kritikkverdige sider. I første omgang var målgruppen kultiverte akademikere. De var gjennomtenkte i sin fremgang, og forsiktige med å etterlate seg spor. I alt ble det sendt ut seks flygeblader, som omhandlet grunnleggende menneskerettigheter, ytrings og religionsfrihet. De sparte ikke på kritikken av Tysklands moralske fall. Sophie sluttet seg til gruppen og skulle vise seg å bli en viktig brikke. I hemmelighet tok hun det farlige oppdraget med å spre flygebladene på universiteter og andre offentlige steder.
Arrestert
- 18. februar 1943 ble en skjebnesvanger dag for alle som var involvert i den hvite roses motstand. Tyskland hadde nylig tapt slaget om Stalingrad, og beskjeden kom som en bombe på det tyske folk. Det var ingen tid å miste. Skulle deres sjette flygeblad få reell innflytelse måtte de handle raskt. Sophie og Hans Scholl dro til universitetet i München, for enda en gang å yte motstand. Over 700 flygeblader var plassert over hele universitetet da en rasende stemme overrumplet søskenparet. De ble arrestert med det samme.
Folkedomstolen
Under avhør viste Sophie en forbausende ro. Med tanke på konsekvensene, ville overgivelse til nasjonalsosialismen være et fristende alternativ. Antagelig var det ingenting annet som kunne reddet henne ved daværende tidspunkt. Sophie valgte å stå for det hun hadde gjort. 22.februar ble hun og broren fremfor folkedomstolen dømt til døden for høyforræderi. Klokken fem den ettermiddagen forlot Sophie cellen sin for aller siste gang. Et papirark lå på den pent oppredde sengen hennes. Det var tiltalen mot henne. På baksiden var det skrevet en siste beskjed til verden hun nå skulle forlate. Ett lite men gjennomgripende ord; Frihet.
Kampen
Sophie Scholl var aldri voldelig, men evnet å protestere mot en hel nasjons overbevisning om hva som tilsynelatende var riktig. Hun var uredd og modig. Tro mot sin overbevisning om at å gjøre det rette ville gagne samfunnet, selv om det ikke gagnet henne der og da. Hun er i dag en av Tysklands fremste forbilder og folkehelter. Hun kjempet en kamp for frihet og medmenneskelighet. For godhet og likeverd. Selv da det kostet henne livet sto hun stødig som en klippe. Med et ønske om å redde seg selv, valgte tusener å være stille. De bevarte sitt liv, men det var også alt de utrettet. Sophie Scholl ble frarøvet sitt, men livet hennes fortsetter å påvirke den dag i dag. Budskapet er tydelig nok. For det første at livet handler om mer enn en god karriere, ett godt liv eller egen tilfredsstillelse. Ikke oppretthold urettferdighet, kjemp mot den. Stå opp for det som er rett, selv om det ikke er lett. Hun gjør oss oppmerksom på at bare fordi alle andre går i en retning, betyr ikke det at den retningen er riktig. Hun lærer oss at alle mennesker står til ansvar for sine valg, om de er gode eller dårlige. Hennes budskap kan kort oppsummeres i ett av hennes mest kjente sitater: «Stå opp for det du tror på, også når du står alene». Man har alltid ett valg, Sophie valgte å kjempe.
