Verdens ledende stormakter ser mulighetene innen kunstig intelligens (AI). Hvordan stormaktene forsøker å tiltrekke seg ekspertise innen AI kan vise seg å være avgjørende i økonomisk og geopolitisk konkurranse de kommende tiårene.
Av: Jens Bertil Johnsen Koning, Internasjonale Studier
Graf: OECD, R&D (reseach and development) expenditure er den totale investeringer i forskning og utvikling
Ikke mange fikk det med seg, men i forrige uke lanserte Trump-administrasjonen et nytt politisk initiativ. «The American AI Initiative» er en fem-delt nasjonal strategi, skapt for å videreføre amerikansk ledelse innen kunstig intelligens (AI). Den kjente amerikanske tenketanken Centre for Strategic and International Studies skriver at tiltaket står som en motpol til kinesiske tekniske framskritt innen AI, og kan være administrasjonens mest fremtidsrettede policyforslag.
USA er ikke først ute med et slikt tiltak. Både Tyskland og Kina har egne industrielle policyer som fremmer implementeringen av AI i den nasjonale økonomien. Tyskland var først ute med «Industrie 4.0», noe som videre inspirerte Kina til å starte «Made in China 2025». USA har tradisjonelt latt de store, private teknologiselskapene lede utviklingen innen AI, men dette forslaget kan tyde på endring.
Hvorfor er dette viktig?
| Ventyr-kapitalister, venture capital eller risikokapital er en type egenkapital. Ofte dreier dette seg om kapital investert i nye prosjekter med stor risiko for tap. Nye virksomheter i teknologisektoren tiltrekker seg ventyr-kapital ettersom den potensielle avkastningen kan være høy. |
AI er ikke en selvstendig teknologi, men bygger på en rekke innovasjoner og trender. Veksten av nettjenester og tilkoblede enheter (såkalt internet of things, red.anm.), gjør at det er enklere å samle inn data fra forbrukere. Utbredelsen av mobile nettverk, slik som 4G og 5G, gir lavere forsinkelser i dataoverføring, samt at bruken av cloud computing og skylagring gjør det enklere enn noensinne å finne datakraft og lagringsplass for å kjøre AI-applikasjoner. Sammen har disse innovasjonene potensialet til å skape økt produktivitet i store deler av statens økonomi. Prisen på å tiltrekke seg talenter som tar i bruk disse innovasjonene er høy, men avkastningen kan være enda høyere. De som lykkes med å legge forholdene til rette for AI-entreprenører og ventyr-kapitalister (venture capitalists, se faktaboks) vil ha gode muligheter til å lede an verdiskapingen nasjonalt, men også internasjonalt, ved å eksportere sine innovasjoner.
Den kinesiske utfordreren
Washington er på mange måter sent ute med å anerkjenne behovet for en statlig hånd i AI-konkurransen. Kina har lenge økt både statssubsidier til universiteter og selskaper som driver med AI-utvikling, og – kanskje enda viktigere – har skapt et eget nettverk av ventyr-kapitalister som er villige til å investere i kinesisk sektor. Totalt har Kina nesten doblet investeringer i forskning og utvikling siden 2010, og ligger an til å passere USA hvis dagens trend fortsetter.
I tillegg til den kraftige veksten innen forskning og utvikling, har Kina skaffet seg et ekstra fortrinn i AI-konkurransen. Tidligere CEO for Google Kina, Dr. Kai-Fu Lee, skriver at Kina har et stort nettverk av tilgjengelig data samlet inn fra nasjonale forbrukere. Dette er grunnet sløvere personverns- og konkurranselovgivning enn i Vesten, og et mangfold av online-til-offline-tjenester som genererer data om folks behov, vaner og trender. Data er essensielt for optimaliseringen av maskinlæringsalgoritmene som vi bruker til daglig. Jo mer data man har tilgjengelig, desto mer får man ut av AI-drevne tjenester. Mye av det økonomiske potensialet innen AI ligger ikke i eksperimentell forskning, men i implementeringen av teknologi som eksisterer fra før av. Da trenger man data.
Stormaktspolitikk preget av teknologisk konkurranse
Hvordan stater aktivt ønsker å tilegne seg ekspertise innenfor AI kan vise seg å bli avgjørende for økonomisk og geopolitisk konkurranse de kommende tiårene. De som kan tilby kapital, data og lukrative nettverk til AI-entreprenører har gode muligheter til å lede an i verdiskapingen. Selv om «American AI Initiative» er i utformingsfasen, står det som et eksempel på at stormaktspolitikk i større grad preges av konkurransen innenfor nye teknologiske fremskritt.
Kilder:
Fu-Lee, «AI Superpowers: China, Silicon Valley and the New World Order»
CSIS, «American AI Intiative: Bluster or Gangbuster?» https://www.csis.org/analysis/american-ai-initiative-bluster-or-gangbuster
Kleivset, Christoffer. (2015, 27. mars). Risikokapital. I Store norske leksikon. Hentet 1. mars 2019 fra