Jeg tok meg turen til Baroque for å finne ut hva slags mennesker man egentlig treffer på en fuktig lørdagskveld.
Alkoholens makt i full utfoldelse. Illustrasjon: Anja Mykland
Vi nordmenn er kjent for å være et reservert folkeslag. Dette er spesielt synlig i møte med andre kulturer, kanskje særlig amerikanere. Mye av oppførselen vår er så sterkt preget av en samfunnsskapt habitus som ikke tenkes på i hverdagen, men normene er der om man ser ekstra godt etter. Man skal ikke snakke med folk man ikke kjenner i det offentlige rom, og vi styrer unna det fåtallet av mennesker som prøver på dette. Kan det likevel tenkes at det finnes en plattform i det norske samfunnet hvor disse normene ikke gjelder?
«Kan det tenkes at alkohol kan ha en sammenheng med hvordan vi finner smutthull i vår reserverte tilværelse?«
Den 8. januar 2013 skrev NRK at avholdsmennesker er mer deprimerte og har dårligere sosial tilpasning enn andre ungdommer, basert på en forskningsrapport som ble publisert i «Tidsskrift for den norske legeforeningen». De blir ikke i like stor grad invitert eller inkludert med på sosiale arrangementer, og mister dermed mye av de sosiale erfaringene andre ungdommer gjennomgår. Kan det tenkes at alkohol kan ha en sammenheng med hvordan vi finner smutthull i vår reserverte tilværelse? Disse gyldne dråpene innbyr i alle fall til en oppførsel som i teorien går imot hverdagshabitusen vår, og utelivet i Oslo kan nesten defineres som en helt egen kulturell sjanger i det norske samfunnet. Så hva er det egentlig avholdsungdom går glipp av?
Dypdykk i Oslos uteliv
Jeg tok meg turen til utestedet Baroque på Solli Plass en fuktig lørdagskveld for å finne svar på spørsmålet mitt. Med et sosialantropologisk skråblikk på hele kvelden kunne det kanskje gi meg en liten smakebit av hvorfor alkoholen spiller en såpass sentral rolle for menneskene i lokalet. Stedet er nytt og ekstremt fancy. Lyden er så høy at det er vanskelig å holde samtaler gående uten å måtte skrike i et tappert forsøk på å overdøve Pitbull og Rihanna, og kleskoden er stiv. Guttene går i dress, og det fåtallet av jentene som går uten høye hæler forsvinner fort i mylderet av individer som rager høyt over bakkenivå, i konkurranse om å vise seg mest frem. Ølen koster nærmest et månedsbudsjett, og det er faretruende store muligheter for å svi av et helt studielån om man ikke er bevisst nok.
Det er tidlig på kvelden, og stemningen er foreløpig relativt rolig. Menneskene har enda ikke rukket å få i seg enorme mengder med alkohol, så samtalene domineres av tilfeldig småprat etter en obligatorisk hilserunde hvor navnene er glemt sekundet etterpå. Noen treffer igjen gamle bekjente og deltar i en underbevisst konkurranse om hvem som har blitt mest suksessfulle siden sist. Utover kvelden blir én øl til syv, temperaturen stiger og mange beveger seg bort fra småpraten. Sakte men sikkert, uten at man egentlig merker overgangen, blir stedet forandret og individene deler seg inn i ulike grupperinger etter interesserer. Jeg legger spesielt merke til fem umiddelbare stereotypier det er vanskelig å unngå på steder som dette.
La meg starte med den første, og mest tydelige gruppen; kjøttmarkedet
«Jeg vet ikke om det å twerke ble et fenomen etter Miley Cyrus sin VMA debut i 2013, eller om det alltid har eksistert uten å være spesielt navngitt, men det var i hvert fall et av de mest velfungerende triksene jeg var vitne til den kvelden.»
Mennesker som har inntatt store mengder alkohol mister mye av de innlærte sosiale antennene som skiller mennesker fra dyr, og kun de primitive instinktene blir regjerende. Sex og mat- og kanskje litt mer øl- er første prioritet, alt annet kommer i andre rekke. Paringsdansen er lett å observere med relativt edru øyne. Som om man er på safari i et dyrerike står hunnene og lokker til seg hankjønn ved bruk av diverse teknikker. Plattformen for dette var hovedsakelig dansegulvet, hvor jentene fritt kunne utstråle sin seksualitet for omverdenen. Jeg vet ikke om det å twerke ble et fenomen etter Miley Cyrus sin VMA debut i 2013, eller om det alltid har eksistert uten å være spesielt navngitt, men det var i hvert fall et av de mest velfungerende triksene jeg var vitne til den kvelden.
Jentene som deltok i kjøttmarkedet twerket både med hverandre og med luskende jegere som kom bakfra etter å ha valgt seg ut et forsvarsløst bytte. Dette var jentenes mulighet til å vise sine beste deler av den kroppen de har trent så hardt for å oppnå ovenfor det motsatte kjønn. Og det var helt tydelig at det fungerte. Hankjønn i denne gruppen står rundt dansegulvet, kanskje i det som fra utsiden kan se ut som et tilsynelatende tilfeldig samtalested med noen kompiser, mens de slenger blikk mot dansegulvet og skanner lokalet for en partner for natten. Når byttet er utvalgt beveger de seg med slu skritt, som en løve mot en gaselle som ikke aner hva som treffer henne før han står bak henne og tar del i festligheten, med håp om å gjennomføre et reproduseringsrituale før daggry. Å ta med seg en person av det motsatte kjønn hjem er ofte målet for kvelden for deltakerne i kjøttmarkedet.
Debattgruppen
Dette er de som aldri forlot det bordet de fant i starten av kvelden, og sitter i hyppige diskusjoner om hvordan verdensproblemer politisk bør løses, med mye uenigheter. Måten de diskuterer på har derimot gått fra en høflig forståelse med en vennlig tone over én øl til å skrike ut argumenter som både er mer snøvlete og gir mindre mening enn tidligere -over den åttende enheten for kvelden. Her deltar begge kjønn på like premisser, og de er ofte studenter innenfor samfunnsvitenskapen som har lært noe nytt og revolusjonerende som de må overbevise andre om. Målet for deltakerne i debattgruppen kan fremstilles som om de faktisk prøver å løse samfunnsproblemene i verden, men i praksis så vil deltakerne egentlig bare vinne konkurransen i å ha mest kulturell kapital og å bli anerkjent som opplyste og intelligente av de andre. Mennesker som ikke er spesielt interesserte i politikk trekker seg dermed raskt unna, og debattgruppen blir ofte sittende rundt et bord å diskutere til utestedet stenger. De er likevel velkomne mot nye mennesker, i håp om å få med seg andre til å støtte opp under deres argumenter.
Paret som burde blitt hjemme
Man møter alltid på et eller to av disse parene ute på byen. De som sitter omslynget rundt hverandre, og er lite interessert i annet enn å kline. Det kan virke som om de ikke enser at de faktisk har forflyttet aktiviteten ut fra stua og inn på et utested, med unntak av at de har pyntet seg. Det er ofte umulig å få kontakt da de gjerne viser an avvisende holdning til andre mennesker, og har kun øyne for hverandre. Målet for dette paret er å overbevise omverdenen om at de er lykkelig forelsket og at de er det søteste paret som noen gang har eksistert. De tror selv at det er slik andre anser dem, men i realiteten blir de bare oppfattet som irriterende og en smule ekle.
«Tungvekterne»
Med det navnet så mener jeg de som overvurderer hvor mye alkohol de egentlig tåler, og undervurderer effekten alkohol kan ha på dem. De ender ofte opp med å spy på dørvakta eller bardisken og sovner til slutt under bordet før noen tar ansvar og sender dem i en taxi hjemover lenge før stengetid. Dette er også gruppen som sjelden drikker øl, men går rett på shots med et mål om å bli så fulle som mulig. Det er ofte stort drikkepress i slike grupper, og den første som kaster opp blir ansett som den feigeste. Unge gutter faller oftest inn under denne kategorien, men også jenter kan overvurdere seg selv innimellom.
Girls night out
«Girlpower står sterkt i denne gruppen, og de er opptatt av likestilling mellom kjønn, samtidig som de ofte får menn til å spandere drinker- for deretter å ignorere dem»
I denne kategorien er det utelukkende hunkjønn som har tatt seg turen på byen sammen med sine aller beste venninner. De er en eksklusiv gruppe, og menn som prøver seg må ofte trå varsomt. Sannsynligvis har en av jentene akkurat kranglet med kjæresten eller blitt dumpet, og de har dermed en fiendtlig innstilling mot alle av det motsatte kjønn. Samtalene går ut på at de andre er de peneste, og hvor utrolig glad de er i hverandre. De er velkomne mot andre jenter, og er opptatt av kvalitetstid sammen. Girlpower står sterkt i denne gruppen, og de er opptatt av likestilling mellom kjønn, samtidig som de ofte får menn til å spandere drinker- for deretter å ignorere dem. De går alltid på do sammen, og har med seg ekstra sminke som de må legge på minst en gang i timen. Får de snyltet til seg nok alkohol er sjansen stor for at de likevel ender opp på dansegulvet som en del av kjøttmarkedet, og at skepsisen mot fremmede menn minker.
Nattbussen
«Paret som ikke burde dratt ut i utgangspunktet har klina så mye at de har utviklet herpeslignende munnsår, men det hindrer dem likevel ikke i å fortsette.»
På nattbussen hjem møtes representanter fra alle disse gruppene, og hele turen hjem kan ofte være et kapittel i seg selv. I kontrast kan vi se for oss å sitte på t-banen tidlig en mandagsmorgen. Vognen er stappfull, men ingen sier et ord. Alle unngår øyekontakt så langt det overhodet lar seg gjøre og symboliserer dermed et sterkt ønske til omverdenen om å få være i fred. Se igjen for deg samme situasjonen, bare at denne gangen sitter du på nattbussen klokken halv 4 på natta og er på vei hjem fra byen. De fleste rundt deg har gjort akkurat det samme, og dermed er det store flertallet synlig beruset. «Tungtvekterne» som ikke fant seg en taxi hjem spyr i nabosetet, og noen av deltakerne fra debattgruppen har fortsatt ikke gitt opp sin høylytte kamp om å fremme sine politiske standpunkter. Paret som ikke burde dratt ut i utgangspunktet har klina så mye at de har utviklet herpeslignende munnsår, men det hindrer dem likevel ikke i å fortsette. Deltakerne i kjøttmarkedet som har oppnådd målet for kvelden sitter enten rolig ved siden av sitt bytte eller kopierer paret som aldri burde dratt ut. Temperaturen har likevel generelt senket seg mange hakk, og stemningen er mer sliten enn tidligere.
Det er på mange måter utrolig fascinerende å være vitne til en slik kveld, og å observere hvordan den ellers så seriøse Ola nordmann viser den mer utagerende siden av seg selv. Om avholdsmennesker virkelig føler at dette er noe det er verdt å gå glipp av får nesten være opp til hver enkelt å bedømme, men det er likevel liten tvil om at utelivet i Oslo er en sjanger for seg selv. Sosialantropologen i meg innså i hvert fall i aller høyeste grad hvordan alkoholen på mange måter klarer å skape sine helt egne kulturelle regler for hvordan mennesker føler det er greit å oppføre seg- på både godt og vondt.