God arkitektur kan inspirere mennesket til nye høyder, mens dårlige bygg kan ta livsgnisten fra sine beboere. Vi tok en prat med arkitekt Petrine Eikeland.
Petrine Eikeland (26) har en master i bærekraftig arkitektur fra Kunstakademiets Arkitektskole i København. Nå er hun hjemme i Oslo for å gjøre teori om til praksis hos Wood Arkitektur + Design. Vi møtte henne en rolig lørdagsformiddag på Grünerløkka for å ta en prat om arkitektur, dens påvirkning på mennesket og arkitektens rolle.
– Som arkitekt har man mye ansvar, begynner hun.
– Hvordan kan vi tilrettelegge for at folk sykler mer? Hvordan kan arkitekturen lære oss til å leve mer bæredyktig. Det synes jeg er interessante og viktige spørsmål framover.
Mennesket og arkitekturen
De siste årene har ideen om at bygninger kan påvirke menneskets atferd fått mer oppmerksomhet, men den er ikke ny. I en tale til det britiske parlamentet i 1944 sa daværende statsminister Winston Churchill; «vi bygger våre bygg; deretter former de oss». Eikeland mener at vi egentlig ikke legger merke til denne påvirkningen.
– Arkitekturen kan oppmuntre til noe sosialt, eller si her skal du ikke være. Den kan få deg til å føle deg utrygg, eller velkommen, forteller Eikeland og trekker fram den amerikanske ambassaden som et ugjestmildt bygg.
– Arkitekturen i selve bygget er nok bra, men sikkerhetstiltakene som har kommet i ettertid gjør at det ikke er et sted man føler seg velkommen. Forhåpentligvis kan bygget bli tatt tilbake av byen når ambassaden flytter, fortsetter hun.
Foto: Thomas Øverland
Eikeland framhever at arkitektur også er landskapsarkitektur som ubevisst kan sende oss signaler, og at noen ganger er ikke bygg og plasser lagd for det vi velger å bruke dem for.
– Louises bro i København er et slikt eksempel som ble lagd for biler og sykler. Men fordi det er et godt sted for sol, er ved vannet, og sentralt i byen, begynte folk å oppholde seg der. Nå har de gjort veien mindre med bredere sykkelvei og fortau. Arkitekturen kan legge opp til slike opphold og pauser i byrom som gir oss en kvalitet fordi vi lever så mye foran skjermer. Dersom arkitekturen gjør at man spontant tar en pause og nyter solen, kan det gi oss noe uten at vi tenker så mye over det.
Arkitektur som helseguru
Nettopp denne kvaliteten i arkitekturen spilte en overraskende rolle i utviklingen av poliovaksinen. I 1952 satt den unge forskeren Jonas Salk på et grått laboratorium i Pittsburg, og tross hardt arbeid, klarte han ikke å knekke koden for en vaksine. Først da han tok en pause og dro på ferie til Italia, fant han ny inspirasjon. Der ble han overveldet av inntrykkene fra Basilika de Sankt av Assisi, og han fikk endelig gjennombruddet han jobbet for. «Det var det åndelige i arkitekturen som var så inspirerende at jeg kunne tenke friere og mer intuitivt enn hjemme i laboratoriet,» uttalte han senere. Ideen fikk han bekreftet og vaksinen ble til.
Eikeland forteller oss at vi trives bedre på kontoret om vi har tilgang til lys, vegetasjon og gode materialer.
– I vårt samfunn har vi effektivisert med clean-desk og free-seating, som jo er bra økonomisk, men mange jobber dårligere. Noen har behov for litt ro rundt seg og dette bør gjenspeiles i arkitekturen. Forskning har blant annet vist at rehabilitering i grønne omgivelser gir effekt på rekonvalesens, da er det viktig at arkitekten tar høyde for det.
I Danmark vinner ofte estetikken over det praktiske, mens det gjerne er motsatt i Norge.
Passiv-hus har blitt av mange blitt sett på som fremtidens bygg, der energibehovet tilsvarer ca. 25 prosent av dagens bygg. Men flere har stilt spørsmål om det er bra for helsa vår med så tette bygg.
– I prinsippet pakker du deg inn i plastikk i slike bygg. Er det bra for mennesket når du ikke får naturlig ventilasjon?, spør Eikeland retorisk.
– Det er ikke bra for helsa vår i lengden og fører til mer allergier og astma. Vi trenger en byggeteknikk som gjør at vi får en naturlig ventilasjon, som gjør at vi naturlig kan holde oss varme. Jeg tror ikke passiv-hus er framtiden.
På taket er vi alle like
Begrepet demokratisk arkitektur har også fått mer oppmerksomhet de siste årene, men Eikeland mener det handler mer om innhold enn funksjon.
– Byggene kan se ut som alt mulig, men det kommer an på hva de inneholder og hva de er lagd for. Sånn sett er det lettere å få landskapsarkitektur til å være demokratisk, som store plasser og parker. Alle er velkomne i botanisk hage.
Eikeland trekker fram operaen i Oslo som et av byggene som har vært en suksess.
– Operaen er vellykket fordi de færreste drar jo på opera, men alle føler seg velkommen til å gå der. Folk vil kanskje gå inn i kafeen fordi arkitekturen har lagt opp til det, selv om opera er noe som er «forbeholdt» eliten. På den måten kan bygget utjevne sosiale forskjeller, for på taket er vi alle like, selv om kun noen få faktisk går på forestilling.
Foto: Thomas Øverland
Ved åpningen av operaen i 2008 fremhevet Snøhetta grunnlegger Kjetil Trædal Thorsen at det demokratiske aspektet i arkitekturen var viktig i designprosessen. Han forklarte at de store åpne flatene som nærmest skyter opp av vannet skulle vise hvordan skillet mellom det offentlige og private blir opphevet, og taket skulle ifølge Thorsen gi folket eierskap til bygget. Og folket stemmer med føttene. Årlig går nemlig over 2 millioner mennesker over marmorbrua og opp på operataket for å nye utsikten og arkitekturen.
Estetikk vs. funksjon
Selv om Eikeland framhever Operaen som vellykket, kan hun ikke gi et objektivt svar på hva som er bra eller dårlig arkitektur.
– Det er så mange aspekter arkitekten må ta hensyn til, så det er ikke bare en ting som gjør byggene bra eller dårlige. Hva er bra nok for at det er god arkitektur?, spør hun.
– Noe kan være veldig skulpturelt, med flotte materialer, med mange intensjoner om hva som skal skje i og rundt bygget, men hvis ingen bruker bygget spiller det ingen rolle hvor bra arkitekturen er. Det er mennesker og vår bruk av byggene som definerer hva som er bra. Samtidig må jeg si at i Danmark vinner ofte estetikken over det praktiske, mens det gjerne er motsatt i Norge. Vi undervurderer nok kvaliteten i estetikken her hjemme, forteller Eikeland.
Eikeland synes det er synd at mange gamle hus blir revet, for å bli erstattet av så mange kjedelige grå-hvite blokker.
– Før brukte man fargen på husene for å orientere seg i byen. Gå forbi det røde huset og ta til høyre etter det gule. Nå blir byen mer og mer fargeløs.
