Hva er egentlig risikoen ved bruk atomkraftverk? Foto: Stefan Kühn/Wikimedia Commons
Likevel, etter å ha hatt samtaler med folk som blant annet tar doktorgrad i kjernefysikk ved MIT og derfor kanskje vet litt mer om temaet enn meg, er det faktisk mange som taler for å bruke atomkraftverk som en energikilde. Selvfølgelig er ikke de som studerer kjernefysikk en nøytral part, men det betyr ikke at den kunnskapen de har skal ignoreres bare fordi mange er fast bestemt på at atomkraftverk er forferdelig og dermed basta. Da blir det ingen debatt og ingen blir klokere. Kjernefysikk og teknologien bak atomkraftverk er tross alt komplisert og den jevne borger sitter ikke inne med kunnskap om temaet. Diskusjonen og dialogen mellom vitenskapsfolk og resten av oss må bli bedre.
Energi- et sikkerhetspolitisk pressmiddel
Debatten rundt bruk av atomkraftverk har vært fremtredende i Europa – Europa står ved et veiskille. På den ene siden har Europa satt nye og ambisiøse mål for å redusere klimautslipp, men samtidig fyres det opp stadig flere kullkraftverk. Hva kommer dette av?
Russland har over flere år anvendt gass som et politisk pressmiddel mot Ukraina og Europa som helhet. Russlands bruk av gass som en vektstang har ført til at flere Europeiske land ønsker å bli mer uavhengig av gass og særlig russisk gass. Norsk gass har derfor tatt markedsandeler på gassmarkedet i Europa fra Gazprom, det russisk-statseide gassfirmaet. Uansett om Norge utgjør en større del av markedet enn tidligere, har den sikkerhetspolitiske trusselen fra Russland medført at etterspørselen etter gass i Europa har stagnert og det finnes ingen tendens til at dette vil stige.
Er atomkraftverk en «viable» erstatning for ekstremt forurensende kullkraftverk? Eller er de heller en så stor sikkerhetsfare at det ikke en gang bør vurderes som et alternativ?
Et politisk skifte
Debatten omkring atomkraftverk ble opplivet etter Fukushimakatastrofen i 2011, hvor kjølesystemet til et atomkraftverk sviktet på grunn av et kraftig jordskjelv og utgjorde en fare for miljø og mennesker. Selvsagt har debatten pågått mye lenger enn dette. Alle vet om Tsjernobyl i 1986, hvor en eksplosjon i en reaktor førte til spredning av radioaktiv avfall selv utover Ukrainas grenser. Dette var også en hendelse som vakte oppmerksomhet rundt risikoen av bruk av atomkraftverk. Fukushima og Tsjernobyl er de verste kjernefysiskkatastrofene i historien, begge på et nivå 7 som er maksimum rangering av kjernefysisk hendelser (jf. INES-skalaen). Problemet med kjernekraftverk er altså, som tidligere nevnt, at når det først går galt går det veldig galt.
Flere land, særlig Tyskland, vender vekk fra atomkraftverk for å satse på alternative energikilder. For å erstatte tap av energi har kullkraftverk i stor grad erstattet atomkraftverk og gass. Det argumenteres for at dette bare er en overgangsfase, og at når investeringen i fornybar energi bærer frukter vil man trappe ned bruk av kullkraftverk. Så når vil fornybar energi kunne erstatte kullkraftverk?
Det er en rekke utfordringer knyttet til fornybar energi. Solenergi er fortsatt veldig vanskelig å bruke i stor skala. Man er avhengig av godt vær og det er fortsatt vanskelig å lagre energien. I tillegg tviler jeg på at produksjonen av solcellepaneler er veldig bra for miljøet med tanke på at mineraler som silisium, som ikke er fornybare, er hovedingrediensene i solcellepaneler. Vindmøller er kanskje det beste alternativet til nå på fastland, men det trengs mange for å dekke energibehovet i forhold til fossile brennstoffer eller atomkraftverk. Og hva med produksjonen av vindmøllene og materialene de lages av? De som har kjørt en tur gjennom Danmark kan si seg enig at de er enorme og det går mye energi til produksjonen av dem. Utfordringene rundt fornybar energi er ikke et argument for at det ikke skal satses på fornybar energi; det burde absolutt satses på i enda større grad enn nå. Poenget er at det tar tid, og innen den tiden har gått kan kullkraftverk ha gjort stor skade.
Kullkraftverk er ekstremt forurensende og det er et steg tilbake til den industrielle revolusjonen, en tid da Europa var dekket av et sort teppe av sot og aske. Denne perioden gis også i stor grad skylden for global oppvarming. I Kina anvendes det mye kullkraftverk til å dekke etterspørselen etter energi. Dette har ført til ekstreme, helseskadelige forurensninger i kinesiske byer. Selv om økonomisk vekst har blitt prioritert over klimahensyn i Kina, er myndighetene klar over dette problemet. I Kina bygges det nå mange nye atomkraftverk, noe som er mye mindre forurensende og som derfor kan bøte på de forurensende problemene kullkraftverkene står for. Altså i en hel motsatt retning av Europa.
Hva vil man ha: Sort sot eller ren damp?
Det er her uenigheten oppstår. Det er med hensyn til miljø og helse man ikke vil ha atomkraftverk, samtidig som kullkraftverk også utgjør fare for miljø og helse. Atomkraftverk er faktisk den reneste formen for energi vi har i dag. Det eneste utslippet man får fra atomkraftverk er damp. Denne dampen er en «greenhouse gas», inngår i den normale vannbalansen og utgjør ingen trussel mot folks helse. Hovedargumentet mot atomkraftverk er at det radioaktive avfallet med lang nedbrytningstid kan utgjøre en miljøtrussel og en trussel mot helse. Dette avfallet må naturligvis lagres et sted og det må sikres slik at det radioaktive stoffet ikke havner i naturen. Kan man ende opp med en haug radioaktivt avfall som gir fisk tre øyne som i atomreaktorbyen Springfield i «The Simpsons»? Det er i hvert fall det første bildet jeg får på netthinnen…
Fukushimakatastrofen kan ha vært et fellende slag for de som støtter atomkraftverk, men er Fukushima et representativt tilfelle, altså et tilfelle som kan skje ved alle atomkraftverk? I Japan har man bygget atomkraftverk på verdens mest aktive feltlinjer. Det vil si der flere tektoniske plater møtes og hvor friksjonen mellom platene skaper jordskjelv av ulike størrelser. Japan er beryktet for jordskjelv, og derfor virker det som at Fukushima ikke er et argument mot atomkraftverk i seg selv, men heller et argument mot å bygge atomkraftverk på et av verdens mest aktive feltlinjer. I Europa er man langt fra slike feltlinjer. Den Europeiske kontinentalplaten grenser ved Island og ut i Atlanterhavet, samt ved Tyrkia og nedover i Midtøsten. Det er derfor vulkanutbrudd skjer ved Eyefjellajukul ved Island, og at det ikke skjer på det europeiske kontinentet som for eksempel i Tyskland. Det er kanskje også derfor Island ikke vurderer å bygge et atomkraftverk der heller, men nå har Island tross alt tilgang til geotermisk energi. Selv om områder langt vekk fra feltlinjer kan oppleve jordskjelv, er de ofte veldig små og ufarlige og oppstår sjeldent.
Hva er så risikoen for at noe skjer ved et atomkraftverk langt vekk fra slike feltlinjer? De som i dag forsker på atomkraftverk vil hevde at når vi hører «atomkraftverk» forestiller vi oss det slik atomkraftverk var i gamle dager – det vil si gamle sovjetiske atomreaktorer som der det eksploderte i Tsjernobyl. Noe jeg ikke visste var at med den nye teknologien og kunnskapen produseres det mye mindre radioaktivt avfall enn mange antar, og det er en mengde som kan håndteres trygt.
Atomvåpen
Det er også mye debatt angående kjernekraftverk på grunn av Irans forsøk på å bygge dem. En ting må gjøres klart: atomvåpen er en realitet og har hvert en del av internasjonal politikk siden slutten av andre verdenskrig. Siden den gang har antall land som har atomvåpen vokst, og teorien om hvordan man lager atomvåpen er tilgjengelig for alle som virkelig ønsker det.
Atomkraftverk og atomvåpen baseres på samme teori og teknologi, men det er noen viktige forskjeller. For det første anvendes helt forskjellige isotoper. Isotoper er radioaktive stoffer av ulik karakter. Én type isotop anvendes i ulike medisinske apparater, andre typer anvendes i kjernekraftverk og noen isotoper kan brukes til å lage et atomvåpen. Atomkraftverk gir potensialet til å utvikle atomvåpen, men denne trusselen er ikke minst veldig avhengig av den politiske stabiliteten i området det gjelder. På det punktet vil jeg argumentere med at Tyskland og Iran er vidt to forskjellige land. Å tale imot atomkraftverk på grunnlag av trusselen atomvåpen utgjør er en viktig del av debatten, men bidrar til å tåkelegge debatten om bruk av atomkraftverk som energikilde.
Og så?
Dette er på ingen måte en utfyllende artikkel om fordeler og ulemper ved atomkraftverk versus andre energikilder. Det er heller ikke, som jeg nevnte innledningsvis, en artikkel som argumenterer for atomkraftverk. I stedet er det et forsøk til å vise at saken ikke er svart-hvitt, men mer nyansert enn det som ofte kommer frem i debattene. Det er også et argument for alltid å sette seg inn i argumentene til motparten før man bestemmer seg for å være blindt imot noe. Det beste argumentet er alltid det argumentet som erkjenner motpartens argumenter, selv om de faktisk er gode, og som klarer å vise at sine egne argumenter holder til tross.