Er dette noe du har hørt om tidligere? Hvis ikke, er sjansene store for at du vil støte på begrepet igjen veldig snart.
Tekst: Elise Hasseltvedt // Illustrasjon: Mathilde Rebekka Lid
Du har derimot mest sannsynlig opplevd det – å lære et nytt ord eller uttrykk, for så å se og høre om det overalt. Det er en første gang for alt, men hvordan har det seg slik at man kan tilbringe store deler av livet helt uvitende om et ord eller uttrykk sitt eksistens, og i neste øyeblikk føle seg hjemsøkt av det? Du ser det først på en plakat, så i en avisartikkel, for så å overhøre det i en samtale. Denne sterke følelsen av tilfeldighet, refereres til som Baader Meinhof-fenomenet. Det er når man kommer over et obskurt stykke informasjon, som helt plutselig dukker opp gjentatte ganger i etterkant. Den grunnleggende tanken ved dette fenomenet er at når du først blir oppmerksom på noe, begynner du å legge merke til det overalt. Når det i virkeligheten er slik at de alltid har vært der, man har bare aldri lagt merke til det tidligere.
Døpt i et kommentarfelt
Sjansen er stor for at man på et eller annet punkt har hatt et møte med dette fenomenet, men sjansen er derimot mindre for at man vet at denne spesifikke opplevelsen faktisk heter noe. Det antas at fenomenet ble døpt i et kommentarfelt i 1995. Det var flere i dette kommentarfeltet som hadde opplevd det samme, og behovet for et navn å referere til oppsto. «Baader Meinhof»-banden er i utgangspunktet kallenavnet til den vest-tyske venstreeskstreme terrororganisasjonen Rote Armee Fraktion. Årsaken var trolig at navngiveren sitt første møte med illusjonen var da han først hørte om Baader-Meinhof i sin opprinnelige betydning og at han de neste dagene støtte på det opptil flere ganger.
Er det tilfeldig eller ikke?
Spørsmålet blir som følger: Er det en årsakssammenheng mellom at noe blir relevant for deg og økningen i hvor hyppig det dukker opp? For å besvare dette spørsmålet må vi vende snuten mot psykologien, der fenomenet faktisk er et vitenskapelig anerkjent fenomen. Her har det i senere tid fått navnet «frequency illusion». Det var lingvisten Arnold Zwicky som kom med denne navngivelsen. Vel og merke et tiår etter fenomenet ble myntet i kommentarfeltet. Han hevder at fenomenet er en kombinasjon av to prosesser som skjer på en og samme tid; selektiv oppmerksomhet og «confirmation bias». Den første prosessen, selektiv oppmerksomhet, finner man ofte når man lærer noe nytt. Informasjonen man nylig har tilegnet seg sitter ferskt i minnet og man blir derfor mer oppmerksom på dette enn på andre ting. Den andre prosessen blir i psykologien referert til som «confirmation bias», som er en såkalt bekreftelsestendens. Dette går ut på at man ofte har en tendens til å legge merke til eller søke etter det som bekrefter noe man tror. Fenomenet understreker med at andre ord at vi bare får med oss det vi aktivt er på utkikk etter.
Alt dette kombinert med hverandre, oppleves som nytt for oss. Som mennesker har vi derfor et behov for å rasjonalisere dette. På grunn av at informasjonen er ny for en selv, innbiller man seg at dette er informasjon som er ny for alle. Som noe som ikke tidligere har hatt en tilstedeværelse i våre omgivelser. Mulighetene er derimot store for at man ikke har oppdaget noen form for ny informasjon, men at man heller har sluttet å ignorere det.
Synes du navnet på fenomenet var vanskelig å huske? Bekymre deg ikke, for du vil nok snart høre det igjen.
Du kan høre denne artikkelen som podcast:
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 19.05.2018 som tematekst til nummeret ‘Oppvåkning’.
