Håpefull: Andreas Lindquist Haakonsen håper at barn og ungdom blir tatt mer hensyn til i tusenårsmålenes siste innspurt. Foto: Agnes Østengen
I 2000 ble alle FN-medlemmene enige om åtte konkrete mål for å bekjempe fattigdom over hele verden. Under de åtte målene er det 18 delmål og 48 indikatorer. Det overordnede målet er mål nummer 1: Halvere andelen mennesker som lever for under én dollar om dagen. Andreas Lindquist Haakonsen, leder i Oslos studentlag for Natur og Ungdom, var blant deltakerne på Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoners (LNUs) seminar, 24.-25. januar, som tok opp barn og ungdoms rolle i FNs tusenårsmål. Andreas mener det er viktig å ta barn og unge på alvor under arbeidet med tusenårsmålene, og hevder at særlig ungdom er en gruppe som i stor grad er fraværende i de nåværende målene. – Målet om å redusere mødredødelighet er ett av målene vi er lengst unna å nå. I mange land har vi sett store tilbakeskritt når det gjelder rett til abort og tilgang til prevensjon. Her kunne situasjonen vært annerledes om man i større grad hadde inkludert ungdom som en målgruppe og aktører, da for eksempel tenåringsmødre er en gruppe som trenger andre tiltak enn en 40-årig trebarnsmor. Svein Grønnern, generalsekretær i SOS-barnebyer Norge, er heller ikke helt fornøyd med arbeidet så langt, og mener at FNs tusenårsmål ikke fokuserer nok på omsorg og beskyttelse av barn. – Hvert av målene bør inkludere barn og unge, og ha indikatorer som viser effekten utviklingen har for barns livssituasjon. Det gjelder ikke minst de mest sårbare og marginaliserte barna, skriver Grønnern på SOS-barnebyers nettside. Fortsatt mangler 153 millioner barn en eller begge foreldre. Hvert år dør åtte millioner barn under fem år, og mange barn vokser opp uten utdanning, eller lever i slum og ekstrem fattigdom.
Utdanning for jenter
Utdanning for alle er ett av målene som i stor grad berører barn og ungdom. Dersom utviklingen fortsetter i dagens tempo, vil ikke målet nås innen 2015. På dette området ser man at kjønn er en viktig faktor. Til tross for at det er gjort store framskritt i arbeidet med jenters skolegang, er det fremdeles flere gutter enn jenter som går på skole. Erna Solberg tok opp dette som ett av hovedtemaene under sitt besøk på Verdens økonomiske forum. – Nelson Mandela sa en gang at utdanning er det mest effektive våpenet for å skape endring i verden. Jeg deler hans oppfatning. Det vil jeg fortelle mine kolleger og andre tilhørere som jeg møter i Davos, sa statsministeren. Siste måling viste at 90 prosent av andelen barn i utviklingsland begynner på grunnskolen. Til tross for at tiden begynner å renne ut, tror Andreas det er flere tiltak som kan gjøres for å nå 100 prosent. – En utdanning må være relevant i forhold til arbeidsmarkedet, og hvis man ser at utdanning gir arbeid, vil dette også kunne bidra til at flere tar det. Holdningsskapende arbeid blant foreldre er også viktig. Vi har dessverre sett mange tilbakeslag for jenters rettigheter rundt om i verden. Særlig når det kommer til ungdomsskolen, faller jentene av. Ungdomsskoleutdanning er dyrere enn barneskole, og mange fattige familier må prioritere barna sine. I flere tilfeller blir jentene valgt bort, og får ikke fortsatt skolegangen. Tidlig ekteskap og graviditet er også årsaker som fører til at jenter slutter på skolen.
Viktig å nå miljømålene
Som medlem av Natur og ungdom, er Andreas særlig opptatt av at de miljørelaterte målene skal nås, til tross for at han ikke er spesielt optimistisk på dette området. At drikkevannsmålet er nådd er i følge ham på langt nær nok. – Vi har ingen grunn til å si oss fornøyde med å ha halvert andelen av verdens befolkning som ikke har tilgang på rent drikkevann. Dette arbeidet må fortsette til vi er på null. Klimaendringene har de siste årene gjort arbeidet med de miljørelaterte målene komplisert. Han mener også at man er avhengig av å nå de miljørelaterte målene for å oppnå flere av de andre målene, og at man for å få en bærekraftig avskaffing av fattigdom i verden, er avhengig av samtidig å begrense de menneskeskapte klimaendringene. – Dersom man ikke klarer å begrense klimaendringene til under to graders oppvarming, vil livsgrunnlaget til millioner av mennesker bli truet. Det er derfor viktig at man får på plass en ambisiøs klimaavtale under FN innen 2015.
Norges rolle
Erna Solberg leder nå pådrivergruppa for FNs tusenårsmål, sammen med Rwandas president Paul Kagame. FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, skrøt av Solberg under besøket hos Verdens økonomiske forum, og mener hun er en leder med visjoner. Andreas håper statsministeren bruker denne posisjonen godt. – Solberg kan bruke denne rollen til å presse på de målene som vi er lengst unna å nå, og fokusere på viktigheten av likestilling og seksuell og reproduktiv helse. Utenriksminister, Børge Brende, hevder at det er viktig at alle land blir med på spleiselaget for å nå målene, og legger særlig vekt på bistand, i tillegg til tettere samarbeid blant ulike aktører som deltar i arbeidet for å nå målene. – Fra vår side er det også viktig å få fram rike lands bistandsforpliktelser. Vi må alle være med på dette internasjonale spleiselaget for en bærekraftig global utvikling, men også være villig til å tenke nytt når det gjelder å sikre finansiering fra andre kilder. Særlig er det viktig med et tettere samarbeid mellom offentlige og private aktører, sier utenriksminister Børge Brende, til regjeringen.no. Flere av tusenårsmålene kan være mulig å nå innen 2015, men barnas framtid ser ikke like lys ut som mange kanskje hadde håpet på da verdenssamfunnet inngikk avtalen om tusenårsmålene for 14 år siden. – Vi har kommet langt på noen mål, men vi burde kunne oppnå mer. Når det gjelder sult, var målet å halvere andelen som lider av kronisk sult. Her bør man være kritisk til hvorfor vi ikke kan sette oss mer ambisiøse mål, som å utrydde fattigdom og sult, sier Andreas.