Visste du at Institutt for Statsvitenskap våren 2017 endelig kunne tilby studentene muligheten til å få seg relevant arbeidserfaring? Hva synes praktikantene selv om oppholdet sitt, og hva kan vi forvente av emnet fremover?
I vår fikk studentene ved masterprogrammet i statsvitenskap på UiO tilbudet om praksisplasser ved en vertsinstitusjon i Oslo der de endelig kan få bruke sine opplærte kunnskaper og ta et skritt mot yrkeslivet etter studiene. Selv om dette er en gylden mulighet for studentene til å kjenne på hverdagen etter studiene og «voksenlivet», var det kun et knippe av de som bestemte seg for å sende inn en søknad. Ifølge emnetansvarlig Tora Skodvin, var det kun 16 av 100 studenter som søkte. Kunne det være en sammenheng med at Institutt for Statsvitenskap (ISV) kun tilbudte studentene 11 ledige plasser?
Studentenes anvendbare og etterspurte kompetanse
Det er ikke til å stikke under en stol at mange statsvitere har høye ambisjoner og drømmer etter endt studie om diverse prestisjefylte institusjoner. Som statsvitenskapstudent selv, ønsker jeg også det. Likevel virker det som at mange studenter har blitt blendet av dette fokuset, og på veien glemt å kikke seg rundt etter andre muligheter enn Utenriksdepartementet. Etter min mening er det ganske leit, ettersom jeg er overbevist om at et praksisopphold er en veldig verdifull ressurs og erfaring å ha med seg videre. For studentene personlig kan det være med på å gi studentene et nytt perspektiv på faget og gjøre de mer attraktive på jobbmarkedet. Dessuten sier Skodvin at de har hatt stor fokus på at studentene selv skal lære at kompetansen de har er både anvendbare og etterspurt. For hvem vet, kanskje vertsinstitusjonen kan tenkes å ansette studenten etter endt studie? Det som er sikkert er at en slik erfaring definitivt kommer til å skille seg ut i søknaden på drømmejobben, uavhengig av hvilket felt det skulle være. Jeg kan ikke annet enn undre hvorfor ikke alle studentene ønsker seg en mulighet til å gå ut i arbeidslivet og se hva anvendt statsvitenskap betyr.
Utenfor boksen
I skriveprosessen til denne artikkelen hørte jeg at en mulig forklaring til det lille søkerantallet var at studentene ikke syntes at vertsinstitusjonene som kunne ta dem imot, så interessante ut. Da jeg hørte dette ble jeg ganske overrasket. Jeg synes det rett og slett er ganske tåpelig at vår generasjon reagerer så kraftig hver gang vi blir kalt for «dessert-generasjonen», men furter når vi kommer til dekket bord med både kaker og is når vi egentlig ville ha kjeks og sjokolade. Men som sagt, er dette muligens kun én forklaring for den lave oppslutningen og representerer forhåpentligvis ikke hele studentmassen. Andre, men vel så viktige grunner, er at studentene fikk informasjon om denne muligheten litt for sent og allerede hadde bestemt seg for et annet valgfag eller utveksling mye tidligere. Til slutt var det flere av studentene som ikke trodde de ville få plass på grunn av få antall ledig plasser. Det er synd at slike «tekniske» hinder satt en stopper for studentene, og det er kanskje noe ISV kan ta tak i før neste kull skal ta stilling til de samme spørsmålene. Med alt dette i tankene tok jeg kontakt med et par studenter mens de fortsatt var ute i praksis for å høre deres tanker rundt oppholdet.
Hvor er de, hva gjør de?
Til tross for noen utfordringer med å få flere interessenter i dette kullet, var de jeg pratet med som var ute i praksis veldig fornøyde med oppholdet sitt. Sabine Synnes fikk plass i Miljødirektorartets organisasjonsavdeling. Den andre studenten jeg pratet med, Axel Fjeldavli, fikk opphold i Tankesmien Agenda. Praksisen for alle studenter er på seks uker, hvor de underveis også møtes på Blindern på seminar for å utveksle tanker og erfaringer. Etter endt praksis må praktikantene levere en rapport.
Alle hadde hatt godt av å se hvordan offentlig sektor fungerer.
Det er tydelig fra begge studentenes side at de ble overrasket over hvor mye ansvar og tillit virksomheten har til dem. Vertsinstitusjonene har møtt studentene med alvor og ser på de som virkelige arbeidstakere. Begge to har fått oppgaver kastet over seg, og er generelt veldig glad for at de føler de kan bidra til meningsfullt arbeid. Axels hovedoppgaver har dreid seg rundt flere prosjekter. Han har blant annet bearbeidet tekst og gjort research om populisme, som – «… i grunnen er direkte anvendelse av ting jeg lærte om i emnet om europeiske partier og institusjoner i vinter». Han har også hjulpet til å arrangere studietur til Mosambik, og vært travelt opptatt med å booke møter, besøk, fly og hoteller. Han er også så heldig at han har fått lov til å være med på turen.
OPA er overaskende gøy i praksis
Sabine har på sin side fått være med på et nytt prosjekt som har som formål å kartlegge hvorvidt styringsdata i Miljødirektoratet bidrar til effektiv styring og hvilke forbedringer som kan gjøres. Begge poengterte også at det å anvende statsvitenskap i en arbeidssammenheng gjør faget mye mer spennende og morsomt å jobbe videre med, selv etter at praksisoppholdet er over. Sabine uttrykte at «… [hun var] overrasket over hvor gøy OPA er i praksis, da [hun] ikke var den mest entusiastiske kandidaten på STV1400. Alle hadde hatt godt av å se hvordan offentlig sektor fungerer i tillegg til å lese om det i pensum». Begge synes at feltene de arbeider i er givende med tanke på egne interesser, og kunne kanskje sett for seg jobb der senere i livet, selv om de føler behovet for prøve andre ting også.
Masterstudentene ble informert om emnet på høsten 2016 og søkte begge på plassen for å få relevant arbeidserfaring, kunne ta et avbrekk fra «Blindern-maset», og endelig kunne oppleve faget i praksis. En slik ordning er noe statsvitenskapstudentene lenge har ønsket seg, så det kommer ikke et øyeblikk for tidlig. Begge studentene anbefaler sterk andre studenter å benytte seg av denne muligheten. Det er ikke alltid lett å skaffe seg relevant arbeidserfaring som SV-student, og Sabine mener også at det burde være mer praktiske innslag i flere av emnene. Man forstår bedre det større bildet og hvordan alt henger sammen, i tillegg til at man får et helt nytt perspektiv på pensum. Under praksisoppholdet, mener Axel det er viktig å ha i bakhodet at man faktisk skal tilbake på lesesalen, så da er det viktig «… å tenke litt over hvilke linjer som det går an å trekke mellom studier og arbeid».
Optimistiske framtidsutsikter?
Til slutt spurte jeg begge praktikantene hva de synes om den lave oppslutning rundt dette emnet, og hva de eventuelt tenkte kunne bli gjort for å skape mer interesse for det blant studentene i fremtiden. Sabine syntes det var dumt at løpet ble lagt opp slik at man enten måtte velge mellom å dra på utveksling eller søke praksis. Videre nevner hun at kanskje noen studenter ble avskrekket fra å søke eller at noen ikke ønsket seg til vertsinstitusjonene. Axel var derimot uenig i at oppslutning har vært lav ettersom studentene er nokså jevnt fordelt på de ulike fagene som går parallelt med praksisfaget. Begge mener at dette faget vil nok få økt interesse dersom det tilbys neste år, både ved at dette kullet forteller om sine positive opplevelser videre og eventuelt at noen av («de veldige kule») fagene som er i samme bolk blir flyttet til en annen.
Da jeg tok en liten prat med emneansvarlig Tora Skodvin, og spurte om framtidsutsiktene for STV4141 var hun svært optimistisk. Hun var ikke så bekymret for det lavet søkerantallet, for hun mener at dette først og fremst skyldes arbeidsgiverne og ikke studentene. ISVs største utfordring dette semesteret var å få tak i arbeidsplasser som hadde fått nok tid på seg for tilretteleggelse av studenter. Av de åtte arbeidsgiverne var det en arbeidsplass som tok imot flere studenter, så til slutt var det 11 stykker som fikk plass.
Videre forklarer hun at når studentene avslutter praksisperioden vil de alle møtes igjen med arbeidsgiverne for en avsluttende samtale. ISV vil da vil de kunne høste erfaringer fra begge parter og fortsette utviklingen av emnet.
Kunsten å skille seg ut
Om du som leser er statsvitenskapstudent og synes dette tilbudet høres interessant ut så er det ingen grunn til fortvilelse! Emnet skal tilbys til neste kull, men før det sier Skodvin at ISV skal gå aktivt ut for å rekruttere flere nye arbeidsgivere. Dette etterlengtede tilskuddet til undervisningsporteføljen vil dermed over tid gi studentene et bredere
tilbud og forhåpentligvis vil disse studentene både ha et fortrinn i det tøffe arbeidsmarkedet og være bedre rustet til å møte arbeidslivets tøffe krav og utfordringer når tiden for å klippe navlestrengen er inne.