De glemte kvinnene

Meningsfylt: Arbeidet Ofelia (t.v.) og Simona (t.h.) gjør i Kirkens Bymisjon, er et godt  alternativ til tigging, og bidrar til at kvinnene får brukt sine kunnskaper og evner. Foto: Marthe Vee
Meningsfylt: Arbeidet Ofelia (t.v.) og Simona (t.h.) gjør i Kirkens Bymisjon, er et godt
alternativ til tigging, og bidrar til at kvinnene får brukt sine kunnskaper og evner. Foto: Marthe Vee

Mange av disse kvinnene tilhører det man ofte betegner som “romfolk” – en gruppebetegnelse som innebefatter grupper av fattige omreisende, flesteparten fra Romania og Bulgaria. Flere av kvinnene under denne gruppebetegnelsen opplever alt annet enn anerkjennelse og fellesskap. Søstrene Ofelia og Simona Vaduva kom til Norge i fjor for å tjene penger til livets opphold. Ofelia har to barn på 5 og 11 , mens Simona har ett barn på 9 år. I Romania var fremtidsutsiktene mørke. Verken kvinnene eller ektemennene deres hadde noe arbeid å gå til, og de klarte så vidt å skaffe penger til mat. Disse kvinnene, som så mange andre i samme situasjon, så en mulighet i å dra til Norge for å tjene penger på tigging.

Alternativ til tigging
Etter en liten stund i Oslo kom søstrene i kontakt med Kirkens Bymisjon, som kunne tilby dem et mer verdig alternativ til tigging. De fikk muligheten til å delta på forskjellige kurs og workshops, hvor de fikk brukt sine evner og egenskaper, og utføre meningsfylt arbeid. Hilde Kirkebøen er prosjektleder for prosjektet “Rom for fattige tilreisende”. Prosjektet har flere målområder, som å drive oppsøkende og kartleggende arbeid i bymiljøet, informere om krav og rettigheter og tilrettelegge for bedre helse, ernæring og hygiene. Prosjektet ønsker også å tilrettelegge for inkluderende fellesskap, holde kurs som kan bidra til inntektsgivende arbeid som alternativ til tigging, drive holdningsskapende arbeid for å forebygge diskriminering av målgruppen og stigmatisering i samfunnet, samt drive sosialpolitisk påvirkningsarbeid. For å oppnå disse målene, arrangeres det jevnlige kurs av typen søstrene har vært med på.

I fjor var kvinnene med på et sykurs, der de ble betalt 200 kroner dagen som motivasjonspenger /erstatning for tapt inntekt for tigging. De lagde sokker, luer og lignende produkter, som ble vist fram og solgt på Kafé Saba på årets kvinnedag. Disse produktene har også blitt solgt blant annet på markedsboder på Youngstorget. Inntektene fra salget har blitt delt mellom de seks jentene som var med på kurset.
– Det er et veldig fint prosjekt, og et godt alternativ til tigging, synes Simona.

Ønsket om inkludering
Søstrene har utviklet nære vennskap til flere av de norske damene i Kirkens Bymisjon, og føler seg verdsatt og inkludert i et fellesskap som de føler at også de bidrar i. Likevel skulle de gjerne ønske å bli kjent med norske mennesker utenfor arbeidsplassen også. Dette synes de er vanskelig, og de tror grunnen er de mange fordommene nordmenn har mot romfolk.                                              – De som tar seg tid til å bli kjent med oss, setter pris på oss som mennesker, og vi har stiftet flere nære bekjentskap. Likevel er det mange som overser oss fullstendig, eller ser stygt på oss når vi sitter på gaten, sier Simona.

Å være en del av det kvinnelige fellesskapet på 08. mars er noe søstrene ønsker, men synes er vanskelig. For dem er det arbeid for alle som står som den sterkeste kampsaken.
– Kvinner bør få mer ansvar, og stille likt når det kommer til arbeid. Kvinner bør få sjansen til å vise at de er like godt kvalifiserte som menn, sier Simona.
Med en spøkefull tone legger hun også til en oppfordring om at kvinnene på en dag som dette bør feires med et flust av gaver.

Nå er søstrene i gang med et nytt prosjekt i regi av Kirkens Bymisjon; «O Datã Redesign» ( Det var en gang). Dette prosjektet ble startet som et ønske om å hjelpe fattige kvinner fra Romania til et liv der de kan bruke sine evner og energi til å skape produkter. Målet er at prosjektet skal gi muligheter til et liv med færre økonomiske problemer og desillusjoner. Produktene er laget av resirkulert materiale, og hele produksjonen tar ansvar for miljø og etisk handel. Prosjektet har også som mål å bidra i kampen mot diskriminering og antisiganisme (rasisme mot sigøynere/roma/romfolk).
– Dessverre tjener de fleste kvinnene ikke nok gjennom vårt prosjekt. Derfor må de tigge i tillegg. Det er forøvrig tre jenter som har blitt ansatt på vaskeriet vårt, der de vasker sengeklær som brukes til overnattingene vi tilbyr, sier Kirkebøen.

Et annet prosjekt er Kvinnekaféen, som er et eksempel på inkludering i det sosiale rom, der kvinnene får være aktive deltakere, gjennom å lage mat, servere, og stå for musikken som spilles.                                                                                                                                             – Målet er at det er dem selv som skal drive kaféen. Prosjektet skal kun legge til rette, sier Kirkebøen.

Menneskeverd
Det finnes mange oppfatninger og meninger om romfolk i Norge. Uavhengig av hva man mener om at romfolk kommer til Norge og tigger, mener Kirkebøen at det viktigste er å se på dem som mennesker, med samme verdi som alle andre.
– Behandle dem som individer, og ikke som en gruppe. Ha forventninger og krav til dem på lik linje med andre mennesker. Se ressursene. Inkluder dem på en måte som også ivaretar deres behov og kultur.

Av Agnes Østengen

Leave a reply