Jeg er bekymret, mer enn vanlig må jeg vel innrømme, og nå er det Pegida som topper lista. Det er en stund siden de var fremme i media, men likevel forstyrrer de nattesøvnen min. Vanligvis ville jeg ignorert det de sier. ”De idiotene der spiller jo ingen rolle,” kunne jeg tenkt, men nå har ytringer fra tilsynelatende helt vanlige borgere blitt til mareritt. Det de sier er ikke nytt. Vi har hørt det fra FrP i flere år, men stort sett fra løse kanoner. Denne gangen er det en organisasjon med felles mål; muslimer hører ikke hjemme i det norske samfunnet.
Pegida (patriotiske europeere mot islamiseringen av vesten) ble opprinnelig startet i Dresden høsten 2014 med demonstrasjoner for å vise motstand mot innvandringen, og spesielt muslimer, i Tyskland. I løpet av få uker gikk de fra et titalls demonstranter til flere tusen – så mange at Forbundskansler Angela Merkel gikk ut og uttalte at Pegida har «fordommer, kulde og til og med hat i sine hjerter». I Norge oppsto bevegelsen da Max Hermansen sto i front for flere mindre marsjer i Oslo, inspirert av Pegida i Tyskland. Heldigvis har Pegida i Norge hatt motsatt utvikling av marsjene i Dresden. Fra å være opp mot tohundre demonstranter, er det knapt ti som møter opp nå. Likevel, det er besluttsomheten til de som er igjen som bekymrer meg.
For å lære litt mer om Pegida lette jeg gjennom sidene deres på nettet og i sosiale medier. Der fant jeg en YouTube-video hvor tidligere SIAN-leder (SIAN – stopp islamiseringen av Norge) Arne Tumyr intervjuer Max Hermansen. Her sammenlignes islam og nazisme som like ekstreme og totalitære ideologier, og Hermansen fremhever forfølgelse av homofile som årsak til demonstreringen mot islam. Intervjuet fortsetter med utsagnet om at islam og muslimer ikke kan tilpasses de norske og vestlige verdiene, og at islam truer det norske samfunnet. Denne mistenkeliggjøringen og generaliseringen av alle muslimer gjør at det skapes skiller.
«Oss og dem». Muslimer og etniske nordmenn. Max Hermansen sier det, avisene skriver det, mange andre tenker det. Gruppetenkning. Kanskje det mest naturlige i hele verden. Vi har behov for å plassere hverandre i båser. På den måten blir verden litt ryddigere og enklere, men det kan også brukes til å skape avstand og fordele skyld. Pegida ser ut til å bruke dette som en aktiv strategi. De skaper avstand til en gruppe og frarøver dem verdi, samtidig som de skylder på muslimer og innvandringen for ting som er galt i det norske samfunnet. Dette trodde jeg vi var ferdig med i 1945.
Elefanten i rommet. / Illustrasjon: Kristin B. Bruun
Etter «fredens ring» der muslimer og andre dannet en ring rundt den jødiske synagogen i Oslo, sa Hermansen at det bare var lureri og et sleipt triks for å skape et mer positivt bilde av islam, for man kan jo ikke stole på muslimer. Bytt ut muslimer her med en hvilken som helst annen folkegruppe, for eksempel samer eller jøder, og selv Max Hermansen ville sett hvor foruroligende utsagnet er.
Jeg skulle ønske media var like oppmerksomme på hvordan de også bidrar til å skape skiller og gruppetenkning. Etter terrorangrepene i Paris og København var de raskt ute med å opplyse at det var muslimske gjerningsmenn. I Norge ble muslimer bedt om å ta avstand og fordømme terroren for å vise hvor de sto. For meg er dette helt «hål i håvet». Det er riv ruskende likegyldig hvilken religion gjerningsmennene tilhørte, de er ekstreme og bør ikke gis mer oppmerksomhet enn det. Og det at muslimer må bevise at de tar avstand blir for meg som om jeg som hvit, norsk mann, måtte tatt avstand fra ABBs handlinger 22. juli, som om det ikke var en selvfølge. Nei, man kan aldri fordømme terror mange nok ganger, men mistenkeliggjøringen av muslimers holdninger og intensjoner bidrar ikke til å bygge broer.
Det er imidlertid et lyspunkt at motreaksjonene har oversteget Pegidas demonstrasjoner. Mange har tatt til motmæle, gått i motdemonstrasjoner, og plukket Pegidas argumenter fra hverandre. Men selv om Pegida i dag fremstår som en liten gjeng sinte menn, er det mange andre som har sympati med dem. I en undersøkelse utført av Ipsos MMI sa 40 prosent av den norske befolkningen seg enig i utsagnet «muslimsk innvandring og påvirkning fra islam utgjør en trussel for det norske samfunn». Av FrPs velgere var 88 prosent enig. Et syn som skjules rett under overflaten og som kommer fram på skremmende vis. Som da TV2-reporter Kadafi Zaman spør en Pegida-demonstrant hva han gjør der, og får slengt etter seg «Viser min avsky til muslimjævler som deg. Jævla innvandrerdrit som deg».
På Pegidas Facebookside har et medlem skrevet «Den største folkesykdom siden Svartedauden – likegyldigheten!» og jeg må si meg enig. Vi har visst glemt 22. Juli allerede. Det skulle ikke mer enn fire år til, så var vi tilbake til status quo med drittkasting og steile fronter. Imens vil Ola og Kari Nordmann helst på hytta så de slipper unna alt det kjipe på nyhetene. Ser vi ikke trusselen fra egne rekker? Eller er det meg det har tørna for? Pegida, og Max Hermansen, skremmer meg mye mer enn det en muslim noen ganger har gjort.
I skrivende stund er Per Sandberg sitert på Dagbladet.no; «vanvittig å ta inn 10.000 syrere». Det er visst blitt galskap å vise solidaritet i dette landet. Vi har jo ikke råd til å hjelpe andre. Vi som har det så fælt.
