Mens kampen mot IS fortsetter, kjemper stadig flere kurdere for sin egen uavhengighet.
For første gang på to år rykket irakiske militære styrker i høst inn i byen Mosul. Her har terrororganisasjonen IS forskanset seg og utøvd sitt brutale styre over befolkningen. Rundt 100 000 soldater har deltatt i den irakisk-ledede koalisjonen som har befridd landsby etter landsby i sin vei mot Mosul, og som nå endelig har brutt terrorgruppens forskansninger i østlige deler av byen. Samtidig har koalisjonen blitt støttet av amerikanske jetfly. Til Newsweek uttalte en kurdisk kvinnelig soldat «Når Amerika trenger oss, da ringer de. Men vil de glemme hva vi har gjort når vi trenger dem?»
Til sammen er det over 25 millioner kurdere som mangler et land å kalle sitt eget. Lenge har kurderne vært kjent for sine gode stridsferdigheter. Men de har også følt at andre land – spesielt USA – har brukt dem i kamp for så å etterlate dem alene når de ikke trengs lenger. I områdene rundt har flere små nasjoner funnet sitt hjem ved siden av tyrkere, arabere og persere. Jødene fikk Israel etter andre verdenskrig og Armenia og Georgia oppsto da Sovjetunionen falt fra hverandre.
«Når Amerika trenger oss, da ringer de. Men vil de glemme hva vi har gjort når vi trenger dem?»
Fra 1920 til i dag
To ganger tidligere har kurderne vært nær ved å få igjennom sin uavhengighet. Første gang var etter det osmanske rikets tap i første verdenskrig. Ved underskrivelsen av fredsavtalen i Sèvres i 1920 ble grenser for et kurdisk territorium foreslått og en framtidig folkeavstemming skulle bestemme spørsmålet om fullstendig løsrivelse. Men da tyrkerne vant sin frigjøringskrig mot de europeiske maktene i 1923 ble avtalen fra tre år tidligere opphevet og spørsmålet om kurdisk uavhengighet forble ubesvart.
Etter andre verdenskrig fikk kurderne sitt andre forsøk på selvstendighet etter oppfordring fra Sovjetunionen med den kurdiske republikken Mahabad i nord-vest Iran i ti korte måneder. Da republikken falt ble også dets ledere henrettet av iranske myndigheter. På 80-tallet la NATO grunnlaget for kurdisk selvstendighet da de opprettet fly-forbudssoner for å hindre massemord av kurderne i nord Irak. Og etter USAs invasjon av Irak i 2003 økte graden av autonomi enda mer. I dag er den kurdiske regionen i Irak så å si uavhengig fra Bagdad. Rundt dem holder Irak på å gå i oppløsning.
Det kurdiske spørsmålet
Etter Mosul ble invadert av IS uttalte statsministeren for den kurdiske regionale regjeringen (KRG) Nechirvan Barzani at Irak var en mislykket stat som ikke lenger kunne ta vare på kurdiske interesser. «Vi kan ikke gå tilbake til den samme strukturen, det samme systemet, for Irak er nå en mislykket stat. Det er ingen irakisk nasjon. Men uavhengighet vil ikke bli tilbudt oss, vi vil måtte ta den.» Ifølge Barzani kan en kurdisk stat være innen rekkevidde de neste par årene om kurderne er dyktige nok diplomatisk. For USA og andre stormakter er lokal enighet avgjørende for en annerkjennelse av et uavhengig Kurdistan. Og spesielt samarbeidet med Tyrkia er viktig.
I flere tiår har Tyrkia vært i væpnet konflikt med gruppen Kurdisk Arbeiderparti (PKK) sør-øst i eget land. En gruppe som kjemper for kurdisk selvstendighet, men som er sett på som en terrororganisasjon av Tyrkia, USA og EU. Tyrkerne ser også på syriske kurdere som terrorister, mens disse har støtte fra den amerikanske regjeringen. Men til tross for konfrontasjon med kurdere i Tyrkia og Syria, har tyrkerne et godt forhold til kurdiske regionale myndigheter i Irak. De siste årene har det vært økt økonomisk og politisk samarbeid mellom dem, og Tyrkia anser ikke KRG som en trussel mot egne grenser. Likevel har kampen mot IS og tyrkiske angrep på syriske kurdere dempet samarbeidslysten til KRG. «En retorisk uenighet,» påstår Tyrkia ekspert Fadi Hakura til CNN, og tviler på at KRG vil gå til sanksjoner eller diplomatiske brudd med Ankara. Samarbeidet mellom dem er for viktig.
«Først må IS slås tilbake og irakiske myndigheter få tilbake kontrollen. For å få til det har irakiske myndigheter måttet be kurderne om hjelp.»
Manglende forhandlinger
Tyrkia kan også få en viktig rolle i framtidige forhandlinger mellom Irak og KRG.
Foreløpig er det lite som tyder på at disse er nært forestående. Først må IS slås tilbake og irakiske myndigheter få tilbake kontrollen i eget land. For å få til det har irakiske myndigheter måttet be kurderne om hjelp. Som gjenytelse har kurdiske myndigheter i hovedstaden Erbil endelig fått en avtale som regulerer oljeinntektene i regionen. Bagdad gikk med på at kurderne kan selge olje gjennom en ny oljeledning til Tyrkia, mot at irakiske myndigheter får inntekter fra 250 tusen oljefat i retur. Med et produksjonsmål på en million fat i 2017 ser kurdiske inntekter ut til å være sikret. Men med lave oljepriser og røde tall i budsjettene, har irakiske myndigheter vært treige med å anerkjenne avtalen.
Utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide møter den statsministeren i KRG Nechirvan Barzani i Erbil 24. august 2015. Foto: Frode Overland Andersen / UD
Samtidig kan det være slutt på kurdisk tålmodighet. Da kurdiske militære styrker befridde den irakiske byen Kirkuk fra IS ble flere irakiske borgere i byen kastet ut, tvangsflyttet eller internert, mens kurdiske borgere fikk være i fred, rapporterte Human Rights Watch (HRW). «Å tvinge borgere ut av hjemmene sine og ut på gaten eller til utrygge steder i landet er et klart brudd på borgernes rettigheter, og bidrar heller ikke til å styrke det politiske samholdet i Irak,» uttalte Lama Fakih i HRW. Flere frykter nå at i stedet for å forhandle om bestridte grenseområder, tar KRG kontroll over landområdene de mener er kurdiske, ved å bruke kampen mot IS som unnskyldning. De kurdiske myndighetene benekter innholdet i rapporten fra HRW, men lover å undersøke forholdet.
Avhengige av Bagdad
Foreløpig har ikke irakiske myndigheter reagert på den kurdiske opptreden i Kirkuk, noe som gjenspeiler deres gjensidige avhengighet av hverandre. For selv om kurderne i stor grad har holdt kontrollen over sitt område, har de vært prisgitt tilførsel av våpen. Kurdernes mest prekære militære behov, bortsett fra vestlig luftstøtte mot IS, er trening og utstyr. Spesielt anti-tanks våpen og artilleri. Frankrike og Storbritannia har sendt rådgivere. Tyskland har tilbudt noen anti-tanks missiler og lovet mange flere. Amerikanerne har lovet pansrede kjøretøy. Men for vesten er det viktig å unngå å bevæpne kurderne direkte. Redselen er en ny krig mellom kurdere og irakere etter at kampen mot IS er over, og for regionens del er det viktig at Irak får tilbake kontrollen over sitt eget territorium. Fremdeles aksepterer vestlige myndigheter at det er Irak som har suvereniteten over den kurdiske regionen. Derfor må alle nye våpen til kurderne gå via Bagdad. «Det er noe tull,» mener Barzani. «men alt er bedre enn ingenting.»
Enn så lenge er kurderne avhengig av irakiske myndigheter, også militært. Men om folket får muligheten til å si sin mening, vil kurderne si at de vil styre seg selv. I en folkeavstemning i 2005 ble kurderne fremlagt to valg: «Jeg vil at Kurdistan skal være en del av Irak» og «Jeg vil at Kurdistan skal være et uavhengig land». Nærmere 99 prosent stemte for det siste. Trolig ville resultatet sett likt ut også i dag. Men først etter at Mosul er frigitt vil statsminister Barzani avholde en ny folkeavstemning om kurdisk uavhengighet. Nå skal kampen være mot IS.
[toggle title=”FAKTABOKS” load=”hide”]- Kurdistan er et landområde som ligger i deler av Tyrkia, Irak, Iran og Syria.
– Irakisk-Kurdistan er hjem til rundt seks millioner kurdere, med byen Erbil som hovedstad.
– Sammenlignet med områdene rundt opplever borgerne i KRG en større grad av demokrati og ytringsfrihet. [/toggle]
