Den barbariske «binge»-drikkeren temmes

Den barbariske «binge»-drikkeren temmes
Bilde2
Foto: Øystein Aukrust

Idéen om at nordmenn har fått et mer kontinentalt drikkemønster har blitt luftet i media de siste månedene. Det sies å bli vanligere for nordmenn å drikke 1-2 glass vin til maten i hverdagene. Særlig i Oslo-vest, der nordmenn har generelt bedre økonomi, er trenden mer markant. Men har nordmenn tilegnet seg de kultiverte drikkevanene som franskmenn? Eller råder den norske helgefylla?

Et såkalt kontinentalt drikkemønster vises i land rund Middelhavet, slik som i Italia, Frankrike og Hellas. Vin er et naturlig akkompagnement til maten. Drar man på middag hos venner eller familie deles gjerne vinflasken. Det drikkes for smakens skyld, gjerne for å komplementere smakene i maten, og vinflasken lukkes når måltidet er over.

Kari Randen er daglig leder i AV-OG-TIL (Uten Alkohol), en kampanjeorganisasjon som jobber for alkovett og reduksjon av de negative følgene av alkoholbruk i samfunnet. Randen utrykker at det ikke er særlig kontinentalt å drikke vin i godstolen mens man ser på Skavlan en fredags kveld. Å drikke på et kontinentalt vis er å drikke til maten. Data fra AV-OG-TIL sin hjemmeside viser at i motsetning til 36% av italienere som drikker vin til middag på hverdager, deles denne vanen kun blant 1% av nordmenn.

Et ønske om å bli kultiverte vinkjennere

Ingvild Tennfjords bok, «Skål! Veien til vinglede» lærer nordmenn å bli vinkjennere. Ingvild Tennfjord er journalist og i utgangspunktet ingen vinekspert. Etter grundig opplæring og brennende motivasjon, ble Tennfjord vinkelner. I boken bruker hun et lett språk og referanser som nordmenn flest kjenner til. En dårlig vin belyser hun eksempelvis ved å sammenligne med en kjent vare som en billigjuice fra First Price som ikke trenger å lagres kjølig. Fra bunnen av og opp blir nordmenn kurset fra amatører til viderekommende vinkjennere.

Boken har solgt i massevis. Dens popularitet blant norske forbrukere er et eksempel på hvor lite peiling nordmenn har på vin – men at vi ønsker å bli flinke! Mange føler seg som hodeløse kyllinger mellom hyllene på polet og mens de leser etikettene. Vi trenger opplæring i å bli vinkjennere. Mye av interessen kommer fra de økonomiske mulighetene  som tillater oss – i Tennfjords ord – «å fôre våre interesser med fantastiske smaksopplevelser på flaske».

Dreiningen blant den norske befolkningen mot å fokusere på smaksopplevelsen av alkohol – der vin blir del av en større kulinarisk opplevelse – i motsetning til å primært fokusere på ruseffekten av alkohol, er positiv. Vinverdenen er lukket og ikke lett tilgjengelig. Ingvild Tennfjord ønsker å senke terskelen og gjøre diskursen rundt vin mer folkelig.

Fokusskifte: fra konsum til produksjon

Forbrukerinteresser og mønstre viser at nordmenn begynner å få et mer kultivert forhold til alkoholen de drikker. Det er ikke bare en konsekvens av at terskelen for å få innpass i en lukket vin- og ølverden senkes. Norske forbrukere har også en interesse for å få mer kunnskap om vinen og ølet de drikker, i tillegg til å delta i produksjonsprosessen bak de alkoholholdige drikkene.

Det som tidligere var nisjekunnskap om hva som er en god drink, eller en kvalitetspreget øl, har blitt allment kjent. Mer enn før er det flaut å bli assosiert med billig øl, ferdigmåltider og kneip fra First Price. Det er kult å drikke Indian Pale Ale på Schous Bryggeri framfor vanlig pils, og cocktails med økologisk honning fra Oslos bigårder på Fuglen.

The National Restaurant Association i USA kommer med en årlig trendliste basert på hva deres 380,000 restaurant-medlemmer vil satse mer på det kommende året. De utrykker at forbrukere er mer enn noen gang opptatt av hvor maten og drikken de konsumerer kommer fra. Blant topp 5 på trendlista for alkohol i 2014 står lokalproduserte alkoholiske drikker og drikker framstilt via håndverksmetoder. Dette viser et fokusskifte på vegne av forbrukeren fra ren konsum til en interesse for produksjonsprosessen bak varen de konsumerer. En økt oppmerksomhet for kvaliteten for det de drikker framfor kvantiteten.

Interessen for smaksopplevelsen av alkohol deles også blant øl-entusiaster på mikrobrygger-fronten i Norge. I lokalavisen «Fosna-Folket» i februar, ble det publisert en sak om Sjur Ivar. Mannen som var avholds men begynte å drikke alkohol etter at han begynte med hjemmebrygging av hans eget øl,  Namdalsøl fra hans eget bryggeri, Namdalsbryggeriet. Sjur er glad i brødbaking og matlaging. Han er interessert i å ta vare på norske mattradisjoner og fant ut at hjemmebrygget øl naturligvis falt under den samme ambisjonen. En parallell trend vises med vegetarianere som motstår fra å spise kjøtt bortsett fra når dyret er slaktet på en liten økologisk gård og når de vet navnet på dyret som ble slaktet.

Det å engasjere oss i historien, produksjonen og røttene til det vi konsumerer, endrer vårt forhold til det. Det finnes ulik grad av engasjement for produksjonsprosessen til alkoholen vi konsumerer. Fra å kun ha en interesse for mikrobrygget øl og lokalprodusert vin, til å være aktiv del av produksjonsprosessen – ved å eksempelvis brygge sitt eget øl.

Lasse, leder for Kristianiastudentenes Haandbryggerlaug, viser fram Deepwater Horizon, som vant 2. plass i NM i hjemmebrygging i år. For lauget er smaksprofilen hovedfokuset under ølbrygging og drikking.
Lasse, leder for Kristianiastudentenes Haandbryggerlaug, viser fram Deepwater Horizon, som vant 2. plass i NM i hjemmebrygging i år. For lauget er smaksprofilen hovedfokuset under ølbrygging og drikking
Foto: Øyvind Aukrust

Kristianiastudentenes Håndbryggerlaug fremmer sunn drikkekultur

Jeg møter Lasse Lundin, leder for Kristianiastudentenes Håndbryggerlaug på Chateau Neuf, og styremedlem Anders Vik i Bokkafeen under laugets ukentlige arrangement, «Mikromandag». Her selges et sortiment av de ulike bryggene fra huset for en billig penge. Lauget har skapt rundt 200 egne brygg og kom i tillegg på 1. og 2. plass i NM i hjemmebrygging, februar 2014. Hjemmebrygging vekker Anders og Lasses interesse på grunn av de uendelige sammensetningene av smak, fylde og aroma som skapes i de ulike bryggene.

Lasse og Anders har en lidenskap for ølbrygging og vil gjerne at flere skal få den samme smaksopplevelsen og fornøyelsen. «Med samme man har smakt på litt forskjellig hjemmebrygg, er det få som går tilbake til å mengdedrikke pils», utrykker Lasse, leder for lauget. Anders legger til at skillet mellom helgefylla-kulturen og mikrobrygg-kulturen viskes vekk ettersom at flere smaker og får interessen for hjemmebrygget øl.

Øl og vin: fra salgsvare til verk

Desto mer bevisste valg man tar rundt produktet man konsumerer, desto nærmere kommer man inn på produktet. En ølbrygger vil stolt dele sitt hjemmebrygg med venner. Det er hans personlige skapning: en del av han. Det konsumeres ikke på samme måte som en six-pack man kjøper fem minutter før ølsalget stenger en fredags kveld.

Mange ser ned på hipsterne, som bruker IPA’en (Indian Pale Ale) de drikker som en tom identitetsmarkør for «imaget» deres. Til tross for kritikken eller diskusjonen rundt hipstere, vil jeg bruke denne anledning til å takke dem. For at de fremmer trenden om å drikke mikrobrygget øl fra Ægir i Flåm i stedet for å helle i seg en six-pack med billig øl fra Rimi. For at terskelen for å drikke god øl senkes. For at øl ikke kun blir ansett som salgsvare, men som et verk. For at folk bryr seg mer om historien bak ølen de drikker og at de får et mer personlig forhold til det.

Som Anders i Kristianiastudenters Håndbryggelaug utrykker: «å bestille én øl blir like meningsløst som å gå inn på en restaurant og bestille én mat». Folk begynner å få et mer bevisst forhold til alkoholen de drikker. Øl blir mer enn en masseprodusert salgsvare som man heller i seg. Kanskje ikke den indre mjøddrikkende vikingen i oss har blitt til en nøktern og stilfull vinkjenner når vi er ute på byen. Men det er slettes ikke tvil på at den indre vikingen temmes.

Av: Kristina Klakegg

2 Comments
  1. Trist at ingen kommenterer. Å drikke god vin og samtidig se på¨Farm1 eller såpe-TV og såpeserier er etter min mening en merkelig kombinasjon.
    Jeg selv har ikke TV.
    Hos andre kan jeg gjerne se på fotballkamper på TV, og litt øl da er greit hvis ingen skal kjøre bil.
    Kanskje fotballkamper også er på YTube? Har aldri sjekket. Måtte rekke så mye fin musikk som jeg aldri kunne få før YTube kom.
    TV er dumt og tregt og slik at musikk og kultur sensureres bort der. Bare et bitte lite utvalg kommer der på fordummende TV.
    Det er håpløst når 99. 99 prosent av musikk og kultur sensureres bort på TV.
    God vin til et ensrettende sensur-opplegg er bare dumt.
    Da må det bli bare en standardvin fra Vinmonopolet med etiketten norsk importert standardvin til å drikke til NRK-TV.

Leave a reply