I skrivende stund er det bare et spørsmål om tid før terrorgruppen Den Islamske Stat (IS) vil miste sitt siste, territorielle fotfeste. ‘’Kalifatet’’, som tidligere var på størrelse med Storbritannia, er nå redusert til et 700 meter bredt område i Baghouz, Øst-Syria. Krigere fra den USA-støttede kurdiske militsen Syrian Democratic forces (SDF) hevder at kampene kan være over innen få dager. Dermed kan det se ut til at en av verdens mest beryktede terrorgrupper omsider vil forsvinne inn i historiebøkene.
Tekst: Johan Ness Gerhardsen, student Internasjonale Studier
Illustrasjoner: Mathilde R. Lid
… Eller er det for tidlig med seiersbrøl? Flere spesialister, forskere og journalister hevder at selv om det territorielle slaget mot IS snart er vunnet, så er kampene langt fra over. Tidslinjen over IS’ eksistens slutter nemlig ikke her. Før vi går nærmere inn på det, skal vi danne en komprimert tidslinje som illustrerer hvordan gruppen har utviklet seg de siste årene.
| Denne tidslinjen presenterer en begrenset fremstilling av Den Islamske Stat. For særlig interesserte anbefaler vi podcasten ‘’Caliphate’’, produsert av Rukmini Callimachi for New York Times, som følger journalistens reise i IS’ fotspor. |
Oktober 2004: Den Islamske Stat slår sine første røtter. Jihadisten Abu Musab al-Zarqawi sverger troskap til Osama Bin Ladens Al-Qaida nettverk. Zarqawi var leder for den militante terrorgruppen Tawhid wal-Jahiden opprettet i 1999, som byttet navn til ‘’Al-Qaida in Iraq’’ (AQI) etter innlemmelse i nettverket. AQI utviklet seg til å bli den mest ekstreme fløyen av terrorgruppen, mye på grunn av gruppens hat mot sjiamuslimer. Zarqawi gjorde seg tidlig bemerket for sine brutale voldshandlinger: Han var hjernen bak terrorangrepet i Madrid samme år hvor 191 mennesker mistet livet, og startet fenomenet halshuggingsvideoer, en sentral propagandateknikk og skoleringsmetode i rekrutteringen av jihadister i det som senere ble IS. Zarqawis bestialske handlinger blir av mange sett på som den første kimen til gruppens voldelige profil. Brutaliteten dannet grunnlaget for splid med Bin Laden, særlig på grunn av hatet mot sjiamuslimer.
Juni 2006: Zarqawi blir drept i et amerikansk angrep. Senere samme år tar Tawhid wal-Jahiden et nytt navn, Den Islamske Stat i Irak (ISI) og Abu Omar Al-Baghdadi blir gruppens nye leder.
Mai 2010: En mann med navn Abu Bakr al-Baghdadi tar over som leder av ISI etter at den foregående lederen blir drept i et amerikansk luftangrep. Han er en ukjent mann for verdenssamfunnet, da han alltid er tildekt og det finnes svært få bilder av ham.
April 2013: Baghdadi annonserer Jabhat al-Nusra, også kalt Nusrafronten, som IS’ offisielle syriske parti og at gruppen fra nå av skal gå under navnet ‘’Den Islamske Staten i Irak og Syria’’ (ISIS). Nusrafronten avviser tilknytningen og hevder fortsatt lojalitet til Al-Qaida. De følgende kampene mellom ISIS og Nusrafronten belyste skillet mellom Al-Qaidas ideologiske motivasjoner og ISIS’ rent voldsmotiverte handlinger, noe som førte til et brudd på samarbeidet.
2014: ISIS’ aktivitet eskaleres betraktelig. I Januar hevder IS å ha kontroll over byen Raqqa i Syria. I Juni angriper gruppen Iraks nest største by Mosul og oppnår kontroll mot minimal motstand. IS tar senere kontroll over byen Tikrit. Overtakelsen av Mosul kan ses på som gruppens mest strategisk og symbolsk viktige seier. Overtakelsen innebærer kontroll over blant annet den lokale flyplassen og amerikanskprodusert militær-utstyr som pansrede kjøretøy og helikoptre. I tillegg plyndres byens sentralbank for verdier rundt 429 millioner dollar. FN melder samtidig at mer enn 1 million irakere var drevet på flukt.
29. Juni 2014: IS annonserer opprettelsen av et verdensomspennende kalifat; en religiøst, autoritær og overnasjonal stat over alle verdens muslimer og kaller det Den Islamske Stat (IS). Fem dager senere går Baghdadi opp på talerstolen i den historiske al-Nouri-moskeen i Mosul og erklærer seg selv som Kalif for IS. Den Islamske Stat er formelt opprettet.
2014-2015: IS fortsetter med brutale voldshandlinger. Videoer som viser halshugging av flere prominente journalister får mye medieoppmerksomhet. Under henrettelsen av den amerikanske journalisten Steven Sotloff uttaler bøddelen følgende til daværende presidenten i USA, Barack Obama:
‘’På samme måte som dine missiler fortsetter å angripe vårt folk, så vil våre kniver fortsette å angripe halsen på dine folk’’.
I Februar 2015 ber Obama kongressen om å autorisere bruk av militærmakt mot IS, noe som markerer USAs fulle engasjement i konflikten. Samme år oppnår IS kontroll over Ramadi, den største byen i vest-Irak, samt den historiske og verdensarvlistede byen Palmyra.
2017: Er året hvor konflikten snur i koalisjonsstyrkenes favør. I mars tar syriske tropper, med støtte fra Russland, tilbake Palmyra. I juli overtar styrkene kontrollen over Mosul. I oktober mister IS kontrollen over gruppens selverklærte hovedstad Raqqa. I Desember uttaler en talsmann fra amerikanske Pentagon at en nedskalering i antall tropper har begynt da 97% av tidligere IS-dominert område er vunnet tilbake. Det irakiske militæret hevder videre at de har gjenvunnet kontroll over tidligere IS-kontrollert område, samt kontrollen over grensen mellom Irak og Syria.
August 2018: IS publiserer et lydklipp som de hevder er stemmen til Baghdadi. I opptaket forteller stemmen at IS er på den tapende siden i krigen og oppfordrer alle følgere til å skjerpe motstanden.
Desember 2018: Donald Trump publiserer følgende tweet:
‘’we have defeated ISIS in Syria, my only reason for being there during the Trump Presidency’’
Videre lanseres det planer om hurtig tilbaketrekning av amerikanske soldater. Estimatene over gjenværende IS-styrker i området varierer, men en rapport fra forsvarsdepartementet i USA melder at så mye som 30,000 IS-soldater kunne befinne seg i dekning.
22. Februar 2019: Kalifatets territorium er redusert til en halv kilometer og totalt omringet av SDF. Det planlagte sluttoppgjøret er satt på pause grunnet bekymringer for sivile som holdes fanget av IS-krigerne i området. Folk som tidligere har klart å rømme fra området forteller at terroristene bruker sivile som levende skjold; mennesker drepes for å skremme dem som forsøker å flykte. Før det var klart at sivile var i området, hevdet SDF-soldater at kampene ville være over innen én dag.
Bekjempet, men ikke helt. Hva skjer fremover?
Tweeten publisert av Trump i desember i fjor ble raskt erklært som usann, og presidenten fikk mye kritikk for å erklære ‘’victory’’ før kampene var over. Det ble oppfattet som naivt å hevde at terrorgruppen, som de siste fem-seks årene har fremstått som den mest ekstreme og blodigste av dem alle, omsider var bekjempet. Dette var ren løgn. Trusselen fra IS er langt fra over.
Det er flere aspekter som understreker en fortsatt trussel. Selv om IS’ territorielle kalifat har forvitret, vil trolig kalifatets ånd leve videre. Det er flere grunner til det. En av grunnene omhandler gruppens brede følgerskare som ikke kjenner noen landegrenser. I et intervju med en tidligere IS-soldat beskriver New York times- journalisten Rukmini Callimachi i sin podcast ‘’Caliphate’’ nettopp hvordan terrorgruppen har rekruttert mennesker fra hele verden gjennom forelesninger om konservativ og ekstremistisk Islam, gitt av sentrale, muslimske ‘’mentorer’’. Særlig mentoren Anwar al-Awlaki har fått et betydelig publikum, mye på grunn av at ideene forkynnes på engelsk. Følgerne hans har dannet store nettsamfunn på Tumblr, Instagram og andre store chatterom. Callimachi hevder at samfunnene består av titusener av mennesker og at suksessen i all hovedsak skyldes at de overtales til å tro at de bidrar betydelig til et bredere, kollektivistisk mål. Særlig gjelder dette identitetssøkende mennesker med begrenset tilknytning til sitt lokalsamfunn. Så lenge denne tilhengerskaren over nett består, vil også IS eksistere, til tross for territorielle tap. At en stor andel av IS-soldatene er fremmedkrigere, samt at en betydelig følgerskare ble etablert før gruppens territorielle erobringer fant sted, understreker at man vanskelig kan forestille seg at drømmen om kalifatet vil fordufte sammen med områdene som går tapt.
En annen grunn er at et spredt nettverk er mye vanskeligere å overvåke, forfølge og fange. I en lederartikkel publisert av The Independent skriver forfatteren at selv om IS forsvinner fra verdenskartet rent territorielt, så vil trolig det paradoksale resultatet være at gruppen ‘’goes global’’. Det er problemet med terrorgrupper, de er ikke like statiske som stater, de er mer mobile. De er i utgangspunktet heller ikke begrenset til et visst geografisk område. I tillegg er de umulige å sanksjonere, vanskelige å rettsforfølge, og spesielt i tilfellet med IS, er det tilknyttet mye mystikk rundt hvem som i det hele tatt utgjør gruppen. Man kan heller ikke kjefte på dem, og be dem innrette seg etter grunnleggende menneskerettigheter. Nei, IS lytter ikke. De har en ting for øyet, og det er å destruere alle og enhver som står i veien for innføringen av en forvridd og ekstrem form for Islamisme, verre enn de mest konservative Sharia-lovgivninger. Et spredt IS øker bare sjansen for asymmetriske overraskelsesangrep og geriljakriger, noe de også er kapable til da gruppen fortsatt besitter tungt artilleri og stor våpenmakt. Man har faktisk sett en økning av terrorangrep rundt i Syria den siste tiden som SDF hevder utføres av såkalte ‘’sovende IS-celler’’. The Independent-forfatteren avslutter ved å påpeke at metodene som må tas i bruk fremover ikke vil være bombing, men etterretning og forstyrrelser av forsyninger og finansiering til IS.
Til slutt vil en forhastet tilbaketrekning av amerikanske tropper være et stort problem. Erna Solberg forklarte til Aftenposten at trusselen består i at USA’s eventuelle tilbaketrekning vil forlate et land i ruiner. Uten amerikansk tilstedeværelse vil det danne seg et vakuum hvor andre stater vil være toneangivende for Syrias fremtidige utvikling, stater som Russland, Iran og Tyrkia. Spesielt Tyrkias President Erdogan kunne utgjøre en sentral trussel mot stabilitet i regionen, da han flere ganger har truet med å krysse grensen med militærmakt for å bekjempe SDF som oppfattes som en terrorgruppe, og danne en ‘’safe zone’’ som en buffer mot Tyrkia. Amerikansk tilstedeværelse har derimot motvirket konflikt da både Tyrkia og SDF er allierte av USA. Det er også en risiko for at sovende IS-celler benytter vakuumet til å gjøre comeback.
Det er likevel grunn til optimisme. Donald Trump uttalte 22. Februar i år at 200 soldater blir igjen i Syria og signaliserte dermed en delvis tilbaketrekning fra konflikten. Dette kan trolig styrke sjansen for at også franske og britiske soldater forblir i området, hjelpe på presset mot Tyrkia og hindre gjenetablering av IS i området. Videre vil Kalifatets territorielle tap i tillegg gjøre det vanskeligere for terrorgruppen å handle som en samlet gruppe. Til slutt er det også plausibelt å anta en begrenset følgerskare som følge av en så åpenbar svekkelse, noe som i lengden vil være helt essensielt for å bekjempe oppslutningen rundt IS. Poenget er at vi uansett står ovenfor nye trusler. Kalifatets ånd lever enda og det er for tidlig med rungende seiersbrøl.