«Vi kan jo kjøpe økologiske epler på Kiwi, men hvorfor ikke bare bruke naboen sin hage?» Dette tenkte Anne Dubrau da hun bestemte seg for å dele sin idé for en ny sosial bedrift. Epler, mennesker med spesielle behov og utnyttelse av glemte ressurser.
Epleslang er sosialt entreprenørskap – og binder Oslos borgere sammen. Foto: Kristina Klakegg
Jeg får mange inntrykk når jeg sykler gjennom Oslos gater. Jeg er både deltaker og observatør. Jeg er liminal som syklist, mellom bilist og fotgjenger. På en måte passer jeg ikke inn, fyker fort forbi, blir ikke like godt lagt merke til som en fotgjenger. Samtidig får jeg et helhetsinntrykk av Oslo. Jeg sykler gjennom flere bydeler på en dag og ser forskjellene mellom dem.
På Vålerenga florerer små, fargerike byhus. Arbeiderklasserøttene henger igjen. På Nordstrand går det mindre folk i gatene. Store, edle hus med velstelte hager. På Grønland er det alltid liv. Folk snakker høyt på telefonen og roper på tvers av gater. «Hei, lenge siden sist!»; de ler og slår hverandre på ryggen. Oslo er en smeltedigel av folk fra forskjellige kulturer, bakgrunner, klasser og historier. Forskjellene ser ut til å være store, men den fysiske distansen mellom folk er liten. Hver bydel har sine folk og sin nisje i hovedstaden. Men egentlig så befinner vi oss ikke langt fra hverandre.
I løpet av sykkelturen gjennom Tigerstaden funderer jeg over potensialet i å binde folk med ulik kompetanse sammen. Folk med ulik bakgrunn og fra forskjellige bydeler. Hva med å inkludere også de menneskene som til tider blir glemt?
Det var lignende tanker Anne Dubrau fikk når hennes datter kom hjem fra epleslang. «Mamma, det er ingen som bryr seg om disse eplene, det er bare meg.» Anne reagerte ikke på annen måte enn å nikke fortvilt. Hun innså sannheten i det datteren sa og skrev i notatboka: «Gjør noe med eplene…».
Om Prosjektet
Sammen med andre studenter i regi av Gründerskolen ved Senter for Entreprenørskap, bestemte Anne og Eva seg for å starte Epleslang. Bedriften samler epler fra ulike hager i Oslo og ansetter mennesker med nedsatt funksjonsevne, spesielle behov og folk som trenger arbeidspraksis til å plukke epler. Deretter lages det naturlig, ufiltrert eplemost som selges i småbutikker over Oslo. Overskuddet går til å lønne disse menneskene.
Epleslang er en sosial bedrift. Bedriftens hovedformål er ikke profitt men å løse et samfunnsproblem. Anne og gründerteamet la merke til to problemer: epler råtner i Oslos hager på grunn av tidsklemme for travle byborgere, samtidig som vanskeligstilte mennesker ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. Epleslang forsøker å gjøre noe med disse problemene. Binder det mangfoldige samfunnet sammen
Teamet til Epleslang består av gründere, frivillige, praktikanter og andre Oslofolk som vil engasjere seg. De snakker sammen, deler historier, ler og plukker epler. Både innad i teamet og utad med andre naboer og forbipasserende i nabolagene. Det er en gjeng med forskjellig bakgrunn, utdannelse og nasjonaliteter.
I byen tenker folk som oftest på seg og sitt. Hva hvis vi prøver å jobbe sammen for å nå et mål som tilfredsstiller behovene til alle Osloborgere? Vi har alle behov for nettverk, venner, å føle at noen renger oss, sosialisering og kjærlighet. Kanskje det er bedre å ha et godt forhold til naboen enn ikke å ha et forhold i det hele tatt? Å dele opplevelser og erfaringer i stedet for ikke å bli hørt.
Epleslang jobber med ulike arbeidsmarkedsbedrifter slik som Nordpolen Industrier As, Fretex og J34. De bytter på de ulike deltakerne som jobber i Epleslang. Det er viktig å bli kjent med hverandre; å snakke sammen for å klare å jobbe sammen. Det blir motiverende å engasjere seg for jobben når det er sosialt og hyggelig. Ofte opplever deltakerne som jobber i Epleslang at det er vanskelig å få innpass i arbeidsmarkedet. I Epleslang blir deres innsats og arbeidskraft sett på som verdifull humankapital.
Medmenneskelige verdier ligger til grunn
Epleslang bygger på medmenneskelige verdier. Ofte oppstår konflikter i dagliglivet fordi vi ikke forstår hvorfor folk tenker og oppfører seg som de gjør. Men hva om vi tar tiden til å bli kjent med hverandre, lytter, og snakker, før vi anklager den andre? Hva hvis Oslofolk hadde vist mer empati for hverandre? Vi bryr oss om forskjellige ting. Men hva om vi lytter til andre før vi bestemmer oss for vår mening?
Ved at folk med forskjellig bakgrunn og livshistorie samarbeider, forsøker Epleslang å skape medfølelse for andres situasjon. Målet er ikke bare å skape engasjement for å plukke epler men også engasjement i andres liv. Vi jobber for å hjelpe hverandre og dermed bryr vi oss om hverandre.
Å tenke nytt
Ved å ta del i Epleslang har jeg lært verdien av å engasjere meg i saker som vekker min interesse. Det har også inspirert meg til å tenke nytt om hvordan man kan løse samfunnsproblemer ved å starte et innovativt prosjekt – og skape entusiasme rundt det.
Anne, daglig leder i Epleslang, tok pause fra mastergraden i Statsvitenskap på UiO for å jobbe med Epleslang. Når jeg spør Anne hvorfor hun tok det valget sier hun: «Dette er livet og jeg kan gjøre en forskjell. Jeg tenkte ikke ‘åh min stakkars mastergrad’. Men i stedet: ‘jeg kan skape arbeidsplasser, jeg kan bruke ressurser som er der’. Når man sitter med det tilbudet, den idéen og det engasjementet hvorfor skal man da vente?»
På lik linje mener jeg at som samfunnsvitere er vi ikke bundet av yrker i departementer, velkjente selskap og konserner. Det er mulig å skape sin egen karriere og sitt eget livsløp. Kanskje vi er redde for konsekvensen av å jobbe med noe som utfordrer etablerte praksiser og som er utenfor etablerte rammer. Men hvis vi ikke tenker utenfor boksen, hvordan skal vi ellers skape betydningsfull forandring? Det viktigste som kreves av deg er selvtillit og tro på at du vil lykkes. Du må tørre å ta en sjanse.
Et kall til handling
Epleslang har inspirert meg til å tenke annerledes. Jeg håper dette utfordrer alle samfunnsvitere (og alle studenter for den saks skyld) til å handle. På universitetet lærer vi å analysere tekster, skrive akademisk, tenke kritisk og drøfte ulike problemstillinger. Men hvordan kan vi utnytte kunnskapen vi har på et praktisk vis? Vi må bruke våre analytiske ferdigheter og samfunnsvitenskapelige briller til noe utøvende. Vi lærer om samfunnsprosesser, samfunnsmessige utviklinger, psykologiske og
sosiologiske prosesser, politiske og økonomiske systemer. Vi som samfunnsvitere kan mye om hva som trengs for å forbedre samfunnet.
Ditt engasjement i den virkelige verden er viktig for å kunne finne ut hvor forbedring trengs og hvor du trengs. Etter mange sykkelturer i Oslo, samtaler med mennesker som ikke lignet på meg, og mitt engasjement i Epleslang, lærte jeg dette.
Av Kristina Klakegg