Dugnadsånd og hjelpevilje – nordmenns møte med flyktningkrisen

 

Tekst: Kristin Heen Halvorsen og Linn Jeanette Hagen v/AIESEC UiO

Verden står nå ovenfor den største humanitære krisa siden andre verdenskrig. Utfordringene mange land møter er enorme. Vi vet at en god håndtering av flyktningkrisa globalt krever enormt mye av mange bidragsytere. Vi må alle bidra med det vi kan, men hva kan vi egentlig bidra med?

For en måned siden nådde den mye omtalte flyktningkrisen en ny milepæl. Det var klart at i løpet av 2015 hadde Europa tatt imot over en million flyktninger. Dette er mennesker som flykter fra borgerkrig, forfølgelse, sult, vold og voldtekt for å nevne noe. De begir seg ut på farefulle reiser for å komme til Europa med håp om en fremtid og et bedre liv. Et fullverdig liv. På strendene i landene langs middelhavet står frivillige og bidrar med det aller mest nødvendige: førstehjelp, varme klær, mat, vann.

Den store krisen medfører massive utfordringer for landene som tar imot flyktningene. Strømmen av flyktninger har vekket ulike reaksjoner hos veldig mange mennesker. Mange er skeptiske, mens et stort antall mennesker viser medfølelse og en enorm vilje til å bidra.  I skrivende stund har Facebook-gruppa «Refugees welcome to Norway» over 82 000 medlemmer. 82 000 medlemmer som vil bidra, enten med mat, klær, arbeidskraft eller annet engasjement. Refugees welcome to Norway er et symbol på hvor kraftfull og god den norske hjelpeviljen kan være.

Grunnene for ikke å dra til Lesvos er mange, og de fleste er legitime. Men betyr det at vi ikke kan hjelpe?

Jeg roser alle som drar ned til frontlinja for å hjelpe. Redningsmannskapene ute på havet som plukker opp mennesker i nød. Hjelpepersonellet og de frivillige som tar imot flyktningene på stranda i Lesvos. Å gjøre en slik jobb krever enormt mye, og kan kanskje virke som en uoverkommelig oppgave for mange. Grunnene for ikke å dra til Lesvos er mange, og de fleste er legitime. Vi er unge, og de fleste av oss har ikke utdanning og kompetanse til å takle situasjonen på frontlinja. Vi kan ikke bidra med terapi til de som ikke klarer å rømme fra tankene. Vi kan ikke bygge hus til de som ikke har et hjem. Vi kan ikke operere de skadede. Men betyr det at vi ikke kan hjelpe?

Flyktningkrisen er ikke over i det øyeblikket alle har mat i magen, et pledd og en gymsal å sove i.

Flyktningkrisen er ikke over i det øyeblikket alle har mat i magen, et pledd og en gymsal å sove i. Så snart det akutte har lagt seg vil neste steg begynne. Kulturer vil møtes, nye vil oppstå og samfunnsendringer vil finne sted. Norge er en del av dette, enten vi vil eller ikke. Veien fremover er opp til oss å definere. Vi er mange som ønsker å hjelpe, men i alt kaoset og all velviljen kan det være vanskelig å finne ut hva akkurat jeg (og du) kan bidra med. Hva vi kan bidra med som vil gi positive og langvarige virkninger for flyktningene i deres sårbare situasjon.

Vi i AIESEC tar samfunnsutfordringene som flyktningkrisen medfører på alvor. Som verdens største studentdrevne organisasjon har våre 76 000 medlemmer et ønske om å bidra til verdenssamfunnet vi lever i. Nå innebærer det å utarbeide tiltak som vil hjelpe flyktningene. Vi har dermed laget et prosjekt kalt InteGreat – et prosjekt vi er stolte av, og som vi mener bidrar til å løse en av utfordringene flyktningkrisen medfører. I sin enkleste form bygger InteGreat på AIESECs mest fundamentale visjon: Peace and fulfillment of human kinds potential.

Etter andre verdenskrig oppstod det et stort engasjement i Europas unge voksne. De ønsket å finne ut hva de kunne gjøre for å sørge for at en slik grusom krig aldri ville finne sted igjen. For dem var svaret økt kulturell forståelse blant mennesker. De opprettet derfor i AIESEC, en global plattform der unge fikk utviklet sin kulturforståelse og dermed seg selv. Den løsningen var ikke bare relevant da, den er også relevant nå. Økt kulturell forståelse vil kunne motvirke hatet og rasismen flyktningene i Europa nå møter. Det vil også kunne ha svært positive konsekvenser for integreringen av asylsøkerne. Men dette ansvaret kan ikke bare ligge på statsledere og politikere. Det må også ligge på dem som i fremtiden skal overta det Europa som nå er i stor endring. Det må ligge på oss.

Derfor inviterer vi deg til å bli med på InteGreat. Prosjektet som ikke finner sted i flyktningkrisens frontlinje, men som vil bidra til situasjonen på lengre sikt gjennom arbeidet med integrering. Som frivillig reiser du ned til våre partnerland (se faktaboks) for å gi barn, unge og voksne en verdig hverdag med gode opplevelser. Du kommer ikke til å jobbe som psykolog, men som et medmenneske som kan øke livskvaliteten til flyktningene der de befinner seg. Arbeidsoppgavene dine kommer til å variere avhengig av hvor du drar, fordi hvert av lokalsamfunnene har sine unike utfordringer. Vi krever ingen profesjonelle kvalifikasjoner, kun engasjement og et ønske om å bidra.  Til gjengjeld får du en gyllen mulighet til å lære mer om andre kulturer, ledererfaring i en unik kontekst og muligheten til å utvikle deg som person. Sammen kan vi bygge broer og øke kulturforståelsen oss mennesker i mellom. Arbeidet har allerede startet, og det må fortsette i lang tid fremover. I denne kritiske perioden er det viktig at vi alle finner det vi kan bidra med, fordi ansvaret for Europas fremtid ligger i våre hender. Mange av oss i Norge har en unik mulighet til å hjelpe – vi har både viljen, tiden og ressursene til det. InteGreat er muligheten til å bli ditt viktige bidrag. Ikke vent, ta kontakt nå!

___________________________________________________________________________

[toggle title=”FAKTA” load=”show”]Arbeidsoppgaver: varierer, men alle prosjektene dreier seg om integrering

Hvem kan dra? Alle mellom 18-30

Søknadsfrist: snarest

Varighet: 6 uker

Tidsrom: februar-april, men vi vil også ha InteGreat-prosjektet gjennom hele sommerferien.

Partnerland: Hellas, Ungarn, Tyskland, Østerrike og Sveits

Pris: 4000 NOK

Link til søknadsskjema: www.aiesec.no/integreat

Kontaktperson i AIESEC: Maria Molvær Nesseth. E-post: maria.nesseth@aiesec.no

 

 

[/toggle]