«Eksamensvakten trodde jeg var en student»
[otw_shortcode_info_box border_type=”bordered” border_style=”bordered” rounded_corners=”rounded-5″ background_pattern=”otw-pattern-2″]Espen Stokkereit Alder: 26
Hvor: Trygve
På menyen: Ukens kaffe: sort
Stilling: Stipendiat, økonomisk institutt
Forsker på: En modell der man ser på valgene til en bedrift som har to investeringsvalg: Å kopiere en annen bedrift sin teknologi, eller å gå i en mer nyskapende retning.
Underviser i: Mathematics 3, Matematkk 1/Mikro 1 (mattedelen) [/otw_shortcode_info_box]
I det jeg ankommer Trygve, og speider innover i lokalet, oppdager jeg at Espen Stokkereit har kommet meg i forkjøpet. Med sine par-og-tjue år ser stipendiaten ut som en hvilken som helst annen student. Det eneste som avslører ham er fraværet av en tung sekk og ytterjakke over armen. Det er også det eneste som kan vitne om at han har et kontor i de øvre etasjer. Mellom forskningsarbeid og undervisning i matematikk, tar han seg gjerne tid til en kaffepause og en uformell prat med en lettere forvirret samfunnsøkonomistudent.
Hva liker du best: Pizza eller taco?
– Taco.
Ryktet sier nemlig at du har en karriere med pizzaservering bak deg. Har det gitt deg noen erfaringer du kan bruke i jobben som stipendiat på Blindern?
–For å være ærlig så blir svaret på det nei. Det jeg har lært er at jeg i hvert fall ikke skal jobbe innenfor servicenæringen. Det er ikke mitt kall i livet. Jeg var nok ikke en veldig flink servitør.
Hvor kul vil du påstå at det å være ung foreleser gjør deg?
Espen ler litt før han svarer: Jeg har faktisk aldri tenkt på det på den måten, men ja, jeg vil jo si at det er kult å være en ung foreleser. Det jeg syns er bra med å være ung er at det er enklere å relatere seg til studentene, man husker bedre hva som er vanskelig. Da jeg skulle ta eksamensrunde en gang trodde de pensjonistene som satt eksamensvakt at jeg også skulle ta eksamen. Det var litt morsomt.
Ja, for det er jo ofte slik at foreleserne er litt eldre…
– Ja, empirisk sett er det jo slik. Det er jo flere professorer enn stipendiater, så det er relativt sjeldent at det er folk i midten av 20-årene som foreleser, men det er jo noen altså. Så jeg er ikke unik i det hele tatt.
Hvordan er det å være foreleser i mattedelen i Matematikk 1/ Mikro 1 – et fag som mange er så redde for?
– Det er veldig givende. Jeg ser på det som en utfordring å få folk til å bli mindre redde for matematikken. Jeg frykter at det har blitt en del av norsk mentalitet at matematikk er et veldig vanskelig fag, men jeg mener at det ikke er noe vanskeligere enn andre ting hvis man bare jobber med det. Og jeg prøver å formidle det når jeg underviser. Da gjelder det å ikke være for detaljert, men å prøve å formidle det store bildet.
Hva gjør du for å motivere studentene?
– Jeg syns det er viktig å forklare hvorfor det er viktig det vi gjør, fordi de fleste studentene har jo valgt å studere samfunnsøkonomi og ikke matematikk. Matematikken er et verktøy de må lære seg for å kunne gjøre samfunnsøkonomisk analyse, derfor prøver jeg hele tiden å forklare hvorfor det vi gjør er interessant for økonomer.
Hva syns du er det kjipeste med Blindern?
–Hvis jeg skal si noe så er ellevte etasje, der jeg holder til, ganske kjipt. Det er slitt og grått og mørkt i gangene. Det kunne gjerne vært litt mer moderne og fresht. Det føles noen ganger som å bo i en hule når man er der oppe, det er ingen vinduer i gangene.
Er det ikke vinduer der?
– Jo, på kontorene er det det, men ikke i gangene. Så det er veldig dystert der oppe.
I tillegg er man på isolerte øyer på sitt eget kontor, så det blir ikke naturlig kontakt på tvers av kontorene med mindre man går inn for det selv.
Har du noen guilty pleasures?
– Det var et vanskelig spørsmål…
Ikke noe teit du ser på TV?
– Jeg ser faktisk ikke så mye på TV. Men hvis jeg skal si noe så må det være det å komme ned på Trygve å kjøpe kaffe her nede, selv om vi har gratis kaffe oppe. Ikke nødvendigvis fordi den er så mye bedre her, men fordi det er en god følelse å gå på en café og kjøpe en kaffe sammenlignet med å gå til en maskin. Det er kanskje ikke en veldig skamfull guilty pleasure, men det gir meg i hvert fall litt hverdagsglede.
Hvilken utdanning på UiO vil du si er mest turn-off?
– Teologi.
Hvis du skulle sendt utfordringen videre; hvem burde jeg intervjue neste gang?
– Jeg syns det hadde vært kult hvis du intervjuet Nils-Henrik M. von der Fehr, instituttlederen. Ikke på grunn av hans person, men fordi jeg tror det hadde vært interessant å ta en uformell prat med han.