NB! lesing på eget ansvar ettersom du kan oppleve høyt stressnivå, hjertebank eller ikke ønske om å ta mastergrad/ta en grad i det hele tatt.
Fra det øyeblikket jeg startet på mastergraden, en mandagsmorgen i august 2015, hadde jeg relativt blandede følelser angående hele prosessen med å skrive en masteroppgave. Først og fremst husket jeg det monsteret jeg ble da jeg skrev bacheloroppgaven min våren før og håpet at jeg innen 2017 skulle ha vokst opp nok til å unngå å bli slik igjen. Vel, jeg tok feil – jeg var fortsatt kapabel til å være en hissig og frustrert student. Denne dagboken har blitt ført av meg, i samarbeid med ei nær studievenninne, gjennom hele skoleåret 2016/2017. Vi fastsatte kategoriene i august og fylte inn månedene underveis. Selv om jeg ikke har levert inn masteroppgaven innen denne artikkelen går til trykk, håper jeg at du som leser får mye underholdning av å lese denne. Og du? Hvis du fortsatt vil like meg som menneske bør du a) stoppe og lese nå eller b) huske at det er høyere underholdningsverdi å være sur enn harmonisk og at denne dagboken ikke nødvendigvis gir et representativt bilde av meg som menneske.
AUGUST
August måned bar preg av en dristig optimisme. Den jevne oppfatning blant mine klassekamerater var vel at deres oppgave skulle «finne opp hjulet på nytt». Jeg var kanskje ikke så optimistisk, men august måned bar preg av høyere optimisme enn det som skulle farge de neste månedene.
Behov: Gode venner som fokuserer på hva du faktisk har klart å få til
Burde ha husket på: Det er mange måneder igjen til innlevering i mai.
Symptomer: Småstresset, noe hissighet rettet mot de som ikke «skjønte hva det kostet å skrive master», selv om jeg strengt tatt ikke hadde begynt ordentlig enda.
Crazyhet, på en skala fra Britneycrazy til Jonas Gahr Avslappa Støre: Blanding av Jan Teigen på speed og en mer beskjeden Petter Stordalen.
Antall våkne/stressa netter: 1,5.
Gullfisknivå: Høyt (husket relativt lite av samtaler, avtaler og egne utsagn).
Månedens kritikk (fra venninne): Du må lære deg å si nei til ting.
Månedens quote: «jeg må gå nå, har et møte med veggen».
SEPTEMBER
I september begynte denne optimismen å gi seg litt. Jeg nådde en forhåndskonklusjon om at oppgaven min uansett kom til å bli helt middelmådig og jeg begynte å tenkte at fokuset burde flyttes vekk fra skole og litt mer over på hva jeg gjorde ved siden av. Jeg krysset fingrene for at hvert fall denne artikkelen holdt mål.
Behov: Søvn
Burde ha husket på: Oppgaven kan fortsatt bli bra – det er ikke over og ut i september.
Antall våkne netter: Null.
Symptomer: Lite lysten på å snakke om master, tidvis hissig (kunne muligens være stress).
Crazyhet, på en skala fra Britneycrazy til Jonas Gahr Avslappa Støre: Navaseter (ref. Stoltenbergs bok om hennes hissige, men også ekstatiske sider).
Gullfisknivå: Betraktelig mindre enn i august.
Månedens kritikk(fra venninne): Ro ned egga (fra venninne) etter jeg fikk fullstendig nervesammenbrudd da jeg kom over en artikkel som mente min hovedinformantorganisasjon hadde mistet all troverdighet og skulle nedlegges. Viste seg å være en gammel aprilsnarr. Not funny (edit: Brukte ikke denne informanten i det hele tatt i selve oppgaven).
Månedens quote: «Hva gjør jeg inne på Finn.no kjøp og salg av båter? Jeg har ikke lyst på båt og har heller ikke et sted å putte den» (studievenninne).
Jeg var mentalt sliten etter å ha levert inn mitt første fullskrevne kapittel og lei av lesesalen i niende etasje på vår alles kjære Eilert Sundts hus.
OKTOBER
Oktobermåneden var veldig mørk, men det er ikke bare på grunnlag av dette jeg vil definere den som «the Great Depression II» (første var jo i 1929). Optimismen fra august var helt borte og jeg hadde heller laber tiltro til mine egne evner og prosjekter. Slet med skrivesperre, lesesperre og meldte meg opp til SiOs rådgivning. Anbefaling; ta kontakt før det smeller.
Behov: En av-knapp for hjernen, spesielt da jeg skulle legge meg.
Burde ha husket på: At jeg har jo faktisk tatt en bachelorgrad og riktig antall studiepoeng som faktisk kvalifiserer meg for å være der jeg er i dag.
Symptomer: Stresset rastløshet, lettåpne tårekanaler (kombo av lite søvn og mye stress).
Crazyhet, på en skala fra Britneycrazy til Jonas Gahr Avslappa Støre: Vekslet mellom Tussi/Kim Kardashian (da hun mistet perleøredobbene i havet på Maldivene).
Antall våkne/stressa netter: 10.
Gullfisknivå: Relativt lavt.
Månedens kritikk (fra venninne): Du er for streng med deg selv.
Månedens quote: «Det er ikke noe gøy å være seg selv egentlig».
NOVEMBER
Illustrasjoner i denne artikkelen: Mathilde Rebekka Lid
Mine to nærmeste støttespillere tok seg begge en tur utenlands i november (svikere). I frykt for å føle meg alene flyttet jeg en uke hjem til mor og far i hjembyen og håpet at en uke der kunne gi meg freden og roen til å jobbe med masteroppgaven. Dette funket særdeles dårlig – å gå fra å ha et liv i 120 km/t til mine foreldres bedagelige 10km/t-liv gjorde meg om mulig enda mer stressa. Jeg endte opp med å dra på spontantur til London for å hilse på en av støttespillerne mine. Det endte med å gjøre meg, om mulig, enda mer stressa. Da jeg kom tilbake startet jeg med et nytt metodefag som tok fokuset vekk fra master og bidro til mer behagelig eksamensrettet stress (i den grad det finnes noe som heter behagelig eksamensrettet stress).
Behov: Ha mine studievenner i landet (igjen, svikere).
Burde ha husket på: Folk har et liv utenom deg.
Symptomer: Stressa, rastløs og fortsatt smålig hissig.
Crazyhet, på en skala fra Britneycrazy til Jonas Gahr Avslappa Støre: Generelt sett ikke så ille, men måtte være støtte for hjemkommende stresset støttespiller som tok en Britneycrazy Spears (den svikern).
Antall våkne/stressa netter: To.
Gullfisknivå: Relativt lavt.
Månedens kritikk (fra mamma): Vekk med telefonen.
Månedens quote: Lite kløktig språkbruk denne måneden også (alle mine venner var jo ute av landet, hadde jo ingen å snakke med).
DESEMBER
Denne måneden er jo sjelden en dans på roser for studenter flest. Desember betyr eksamenstid og eksamenstid betyr stress, mulig panikk og lange dager på lesesalen. I masterverden var desember en avslappende måned i den forstand at jeg gjorde nada på oppgaven. All min tid gikk til å skrive en 6000 ords oppgave til metodefaget, forsøke å være up-to-date med lesningen ,samt forberede meg til muntlig eksamen. Stresset julegaveshopping på Oslo City og Facebookvenners statuser om «endelig juleferieee!» trigget også sin andel med breakdowns.
Behov: Å ha mindre å gjøre/forberedt seg bedre.
Burde ha husket på: Eksamen er ikke alt, julebord er viktigere.
Symptomer: Hissig med stor H.
Crazyhet, på en skala fra Britneycrazy til Jonas Gahr Avslappa Støre: Karl fra Mot i Brøstet/ Gerd Liv Valla.
Antall våkne/stressa netter: Null, men var på skolen eksepsjonelt tidlig et par morgener.
Gullfisknivå: Lavt, heller høyt produksjons- og strukturnivå.
Månedens kritikk (fra venninne): «Du må klare å ha et sosialt liv, selv om du har eksamen og skriver master» (etter jeg hadde sagt at jeg måtte se av om jeg kunne komme i bursdagen hennes i mars på grunn av masteroppgaven).
Månedens quote: «Smil, selv om master er ikke en god deal».
JANUAR
Januar var en svingende måned. Jeg startet med stor tvil om mine egne prestasjoner og en stor redsel for arbeidsmengden som lå foran meg når jeg først skulle begynne å jobbe seriøst. Jeg var ikke helt sikker på hvor jeg ville ende og dette stresset meg. Heldigvis klarte stresset å tippe meg i en retning av spissformulering av oppgaven som igjen gav meg fokus og en driv fremover. På slutten av januar begynte jeg derfor (nesten) å trives med å skrive master, for nå gikk det fort fremover.
Behov: En god nakkemassasje som følge av «nye» stoler på lesesalen (vi fikk de vonde blå fra andre etasje, etter andre etasje fikk splitter nye).
Burde ha husket på: Jeg skal ikke redde verden eller finne opp kruttet på nytt, det er bare en masteroppgave.
Symptomer: Problemer med å stokke ord sammen.
Crazyhet, på en skala fra Britneycrazy til Jonas Gahr Avslappa Støre: Fra en overveldende pessimist (Linnea Myhre) til målrettet optimist med ny giv (en eller annen amerikansk deltager på Alt for Norge).
Antall våkne/stressa netter: To.
Gullfisknivå: Lavt.
Månedens kritikk (fra venninne): Husk at alle prosjekter har en kaosperiode, og veien ut er å lage en plan.
Månedens quote: «Hvem hadde trodd at master kunne være litt mindre kjipt?»
FEBRUAR
Dette ble en måned med mye skriveglede og entusiasme over at jeg kunne trives med min egen master. Dette inkluderte jo et sabla stress med å holde min egen deadline, men februar viste seg å bli den mest givende måneden så langt i min masterkarriere. Plutselig fikk jeg en tro på at min egen oppgave kunne bli bedre enn en E. Plutselig ble det moro da folk spurte meg hva jeg skrev om, hvor langt jeg hadde kommet og hvordan jeg likte meg som masterstudent. Jeg kunne svare positivt på alle slike spørsmål og føle at jeg hadde en del akademisk tyngde innenfor mitt felt.
Behov: En klapp på skuldra (for godt arbeid) og en kopp kaffi.
Burde ha husket på: Det er mulig å normalisere en stressende hverdag.
Symptomer: Starten på en senebetennelse og kleptomani (internforflyttet en av de svarte, nye, gode stolene fra andre etasje).
Crazyhet, på en skala fra Britneycrazy til Jonas Gahr Avslappa Støre: Som et tysk strukturert maskineri, Angela Merkel.
Antall våkne/stressa netter: To.
Gullfisknivå: Fortsatt lavt.
Månedens kritikk (fra venninne): Begynne å formulere beklagelsesbrev for hvordan du har oppført deg er ikke en nødvendig sidebelastning.
Månedens quote: «Dette var mye mer interessant å lese om enn jeg trodde» (min veileders kommentar til førsteutkastet til analysekapittel en).
Jeg ser for meg at mai måned blir som en episode av 24 med meg i hovedrollen som Jack Bauer.
MARS
Mars bød på utfordringer, spesielt med tanke på motivasjonen. Jeg var mentalt sliten etter å ha levert inn mitt første fullskrevne kapittel og lei av lesesalen i niende etasje på vår alles kjære Eilert Sundts hus. Starten på neste kapittel var derfor heller slitsom, men desto nærmere deadlinen for kapittelet kom, jo mer stresset ble jeg. Heldigvis responderte hjernen på stresset relativt bra sett fra et skoleperspektiv, og jeg gikk inn i en ny fase hvor produksjonen var på høyde med et tysk maskineri. Uheldigvis gjør ikke dette meg særlig hyggelig eller sosial. Jeg ble hissig og kjeftete på de som ikke holdt munnen lukket på lesesalen. Etter kapittelet var levert inn ble det derimot andre boller; utepils, mye sosialt og en del avslapping for å ta igjen for de uhyggelige stundene tidligere i måneden.
Behov: Mer tid (som alltid).
Burde ha husket på: Det er lov å si høflig nei til ting som man ikke orker/vil prioritere.
Symptomer: En relativt vond senebetennelse.
Crazyhet, på en skala fra Britneycrazy til Jonas Gahr Avslappa Støre: Putin (nøktern og sinna, men får ting gjort)/Medvedev (bedre likt, litt mindre produktiv og mer glad i livet og alt som hører med).
Antall våkne/stressa netter: Null.
Gullfisknivå: Forholdsvis lavt (med unntak av total gullfisktilstand da kildene skulle spikres).
Månedens kritikk (fra venninne): Du ser jo alt ordner seg for snille piker, så slapp av du’a!
Månedens quote: «På dette punktet tror jeg ikke at masteroppgaven min vil være til et enormt bidrag for noe. Eller kanskje til kollapsen av min mentale helse».
APRIL
I april spant masteroppgaven rundt omkring i hodet mitt til alle døgnets tider, uavhengig av om jeg var våken eller om jeg sov. Jeg byttet på å føle på tidspresset hvor jeg gjerne skulle hatt både flere timer i døgn, høyere produktivitet gjennom dagen eller potensielt lengre tid til innleveringsfrist. Men jeg ble også mer og mer gira på å bare få levert hele oppgaven uavhengig av om den er bra eller ikke, bare for å være sikker på at jeg var sånn noenlunde mentalt oppegående mot slutten.
Behov: At tiden gikk saktere (eventuelt 32 timer i et døgn).
Burde ha husket på: Kilder bør man være veldig, veldig nøye på allerede fra august.
Symptomer: Ticks, torrettes og autisme.
Crazyhet, på en skala fra Britneycrazy til Jonas Gahr Avslappa Støre: Lindsay Lohan pre-rehab.
Antall våkne/stressa netter: Gjennomsnittlig to i uka (ikke på grunn av fyll og fest, men stress og press).
Gullfisknivå: Høyt på alt annet enn masterrelevante ting.
Månedens kritikk (fra venninne): Fritatt fra kritikk grunnet siste masterinnspurt (venninne hadde sin egen master å stri med).
Månedens quote: «Ikke spør meg om quote, jeg skriver!»
Ettersom denne artikkelen går til trykken mot slutten av april får du som leser dessverre ikke den fantastiske opplevelsen av å følge meg hele veien til døren. Jeg ser for meg at mai måned blir som en episode av 24 med meg i hovedrollen som Jack Bauer. I denne masteroppgaveversjonen av 24 har man samme innslaget av en tikkende klokke og høy hjertefrekvens. Forhåpentligvis ender denne episoden med en jublende scene når masteroppgaven innleveres før klokka 15:00 den 23. mai.
[otw_shortcode_info_box border_type=”bordered” border_color_class=”otw-greenish-border” border_style=”dashed” icon_color_class=”otw-black-text”] Tips fra en masterstudent:
Hva du leser i august er sjelden relevant for skrivingen i januar og utover. Ikke sett lista for høyt. Det er bedre å skrive noe uansett hvor dårlig det er. I stedet for å skrive ferdig hele kapittelet/delkapittelet/avsnittet på slutten av dagen, skriv ned stikkord som gjør at du kan fullføre dagen etterpå. Slik får du en flytende og produktiv start på neste dag.
Skriv en ukeplan/liste over ting du skal fullføre den uka eller dagen. Slik kan du føle at du har et mål og en mening, og det er deilig å føle du kan krysse ut ting underveis.
Snakk ut om stress og tanker, samme om det er til en rådgiver, psykolog eller en venn over et glass vin. Alle tror alle andre ligger så langt foran/jobber så mye bedre enn en selv. Dette er sjelden tilfelle. Snakk sammen – det er fint å være i den miserable båsen sammen. [/otw_shortcode_info_box]