En prestasjonskultur preget av det ytre

Dagens samfunn stiller høye krav og forventninger. Noen av disse forventningene går direkte på det ytre ved oss mennesker, altså utseende. Det ytre presset retter seg mot å være tynn, fysisk aktiv og veltrent. Samtidig eksisterer forventninger til yrkeslivet og det sosiale liv. Alle vil lykkes, bli respektert og ha mulighet til selvrealisering. Lever vi i en verden hvor fordeler, respekt og menneskers verdighet påvirkes av utseende?

Bilde: Creative commons / Elisabeth Augusta Borchgrevink��

Bilde: Creative commons / Elisabeth Augusta Borchgrevink

Norge, en prestasjonskultur?

Mennesker definerer ofte suksess ved å sammenligne seg med andre. Når man oppnår noe i livet får man en mestringsfølelse som igjen kan føre til et lykkelig liv. Selvtillit er viktig i denne sammenhengen, fordi selvtillit gir oss troen på oss selv, og fører kanskje til mer suksess både i yrkeslivet og på det sosiale plan. Til tross for at selvtillit er viktig, er det ikke alle som stiller like sterkt her, av ulike årsaker. En av dem er overvekt. Kropp og utseende betyr mye i dag, og kan sies å beskrive store deler av vår identitet. Det kan derfor diskuteres om utsende gir konkurransefordeler for enkelte. Hvor mye har egentlig det ytre å si for å oppnå suksess?

I en svensk rapport publisert i 2012 fra Institutt for arbeidsmarked og utdanningspolitisk vurdering (IFAU), viser det seg at overvektige har 80 prosent mindre sjanse for å bli tilbudt en jobb sammenlignet med «normalvektige». I Norge er det gjort lite forskning på dette feltet, men i og med at Norge og Sverige er såpass like land, kan vi anta at forskjellen ikke er vesentlig. I følge en artikkel i Aftenposten utrykker flere tidligere overvektige hyppigheten av diskriminering mot dem da de var overvektige. De hevder at de oftere ble diskriminert på grunn av vekten sin, både i jobb -og sosialsammenheng. Det kan være alt fra ikke å bli ansatt i en jobb til å bli avvist ute på byen.

I artikkelen forteller de videre hvordan de møtes med helt nye holdninger når de ble slankere. Sammen med det å være «tynn», kommer respekt og muligheter. Det ytre betyr altså mye for å lykkes. Er det slik vi vil ha det? At det faktisk ikke er mulig å være den man vil for å lykkes i livet? Selv om det finnes tall på at overvektige diskrimineres er det også andre faktorer som spiller inn. En viktig faktor som tidligere er nevnt, er selvtillit. Dårlig selvtillit, uansett grunn, vil føre til vanskeligheter med å framstå på en viss måte, for eksempel overfor en arbeidsgiver. Dette gjelder også sosialt. Dårlig selvtillit er ikke positivt når det gjelder å finne seg en partner eller utvide sitt sosiale nettverk.
Fettisme, den nye rasismen?

I Norge har det ikke vært like mye forskning på fedme som andre steder i Europa og i USA. Her snakker flere forskere om fettisme som den nye rasismen, altså at overvektige møtes med fordommer og utestengelse. Rasisme er et sterkt ord å bruke, og sammenligner man med tidligere historiske hendelser, er det vanskelig å se på diskriminering av overvektige som rasisme. Til tross for diskrimineringen som vi vet finnes, vil nok rasisme ikke være det rette ordet å bruke i denne sammenhengen.
Diskriminering av overvektige gagner ingen. Det er for eksempel nedverdigende å måtte bestille to seter på flyet fordi ett blir for lite. Negative holdninger mot overvektige finnes. Eksempelvis når overvektige spiser usunn mat i offentligheten, for eksempel en burger fra McDonald’s, eller en sjokoladeplate, kobles dette gjerne til negative assosiasjoner som lathet og viljeløshet. Samtidig er det ikke bare personer som er normalvektige som har negative holdninger knyttet til fedme. I samme artikkel fra Aftenposten hevder flere av dem som har slanket seg, at også de kan ta seg selv i å se ned på andre overvektige. Fordi de selv vet at de mistet kontrollen da de var overvektige, både med tanke på matinntaket og mangel på fysisk aktivitet, tenker de derfor at overvektige ikke har kontroll på livet sitt.
Sammenhengen mellom fedme, diskriminering og kosthold.

I Vesten har mange mer enn god nok økonomi til å kjøpe den maten de måtte ønske seg, som igjen kan være en av grunnene til overvekt. Mange spiser mer enn kroppen har behov for og da vil naturligvis vekten også gå oppover. Imidlertid skal man heller ikke glemme de store forskjellene som finnes mellom rike og fattige, da mange fattige heller kjøper usunn mat på grunn av billigere pris sammenlignet med sunne matvarer. For eksempel kan vi se på McDonald’s- industrien hvor man kan få en burgere for bare ti norske kroner.

Uansett fattig eller rik burde vi kanskje begynne å studere hvordan japanerne lever, da de ligger helt på toppen i forventet levealder i verden. I vesten kunne vi trygt tatt til oss det japanske ordtaket “hara hachi bu”, som betyr “spis deg 80 prosent mett”. Dette er en fornuftig leveregel blant japanerne (Okinawa’ene). Hadde alle hatt en slik tankegang ville sannsynligvis fedme vært betydelig redusert. Selvfølgelig spiller også andre faktorer inn, som blant annet et variert og sunt kosthold, fysisk aktivitet, gener og sykdom.

Fedme er et globalt problem og fører til store utfordringer for den enkelte og for helsevesenet. Hos mange overvektige får fedmen fatale konsekvenser, både i form av stigmatisering gjennom hele livet og tidlig død. Mobbing i tidlig alder på grunn av fedme, er noe alle burde vært foruten. Mange foreldre har et stort ansvar når det gjelder vekten til barn, men det har kanskje også samfunnet? Stilles det for høye krav til den enkelte? Overvekt er et problem økonomisk sett, men det er også en evig belastning for den det gjelder, både psykisk og fysisk. Norges helsevesen og staten kunne også spart betydelig med penger på en mer normalvektig befolkning. Ved å være normalvektig vil det også kunne bidra til større motivasjon og utholdenhet, respekt og selvtillit, energi og livsglede. Det vil komme hele samfunnet til gode. Men viktigst av alt, det vil komme individet til gode.

Et steg i riktig retning er at det fødes færre tunge barn i Norge nå enn tidligere. Helse-Norge og sykehusene har de siste årene satt i gang mange tiltak for et sunnere kosthold hos gravide og økt bevegelse under svangerskapet. Hvis man kan unngå at spedbarn fødes tunge, og dermed få en bedre start på livet, vil det kanskje gi positive resultater senere. I tillegg er det også et mye større fokus generelt på trening og kosthold enn det var tidligere.

Kampen mot fedme og diskriminering

Alle vil passe inn, bli verdsatt, respektert og ha muligheter, makt og prestisje, selvtillit og suksess. Mange av disse faktorene henger sammen med kropp og utseende, altså identitet. Når fedmen blir for mye og kontrollen er borte, er det mange som tar avgjørelsen om en slankeoperasjon. Om det vil føre til flere muligheter og mer respekt er ikke sikkert, og det kan sies at dette er den enkle løsningen, da man slipper å trene for å bli slankere eller legge om kostholdet. Hos andre derimot, er dette siste utvei for å kunne beholde livet. Med overvekt/fedme følger også mange sykdommer som blant annet hjerteinfarkt, nyre- eller leversvikt og diabetes. Det er ikke slik at diskusjonen rundt overvekt bare er overfladisk, fedme har alvorlige konsekvenser. Kampen med overvekten blir en kamp mellom liv og død. Imidlertid er den en kamp flere bør ta, kanskje vil et slikt valg føre til flere muligheter og respekt fra andre. Likevel skal ikke diskrimineringen legges på de overvektiges skuldre, den er det samfunnet som må ta. Kanskje burde «alle» blitt litt snillere og akseptert mennesker for hvem de er.

Av: Elin Langballe

Bookmark the permalink.