To karakterer, to ønsker. Hva skjer når to ulike verdener skal forenenes, og hvem vil bli slukt av den andre? Bridgerton, serien som byr på spennende romantiske forhold viser hvordan kjærlighet overvinner alt.
Tekst: Amalie Moen Eidet, årsstudium i Engelsk
Illustrasjon: Catrine Kanestrøm
Bridgerton, serien som til jul skjøt i været med antall seerklikk, okkuperer fortsatt tankene mine. Med flotte ballkjoler, overfladiske ekteskap og elskere i mørket, appellerer serien til oss. Oppmerksomheten vår blir fengslet til Daphne Bridgerton og Simon Basset, hertug av Hastings som ganske tidlig i serien får et godt øye til hverandre. De kommer begge fra forskjellige bakgrunner og utgir en utstråling som setter dem i kontrast mot hverandre. Gjennom serien kommer vi gått under huden på parets vanskeligstilte forhold, og hva de må ofre for å kunne leve sammen.
Serien forteller oss et veldig interessant faktum: at følelsen av forelskelse er tidløs, og at selv en serie som er satt til 1800-tallet kan appellere til oss i moderne tid
Første gang vi møter karakterene fremstår de som hverandres rake motsetninger. Daphne går ut av hennes barndomshjem og er kledd i en lang hvit kjole og utsmykninger i gull. Den hvite fargen på kjolen symboliser renhet og hun har en utstråling av at hun er uberørt av livets klamme vegger. Ved siden av og bak seg har hun familien sin som smiler og støtter henne. Første gang vi ser hertugen er når han kommer ridende hjem til sitt barndomshjem. Han er alene og er kledd i svart. Hans utstråling tyder på at han har en annen livserfaring enn Daphne. Den svarte fargen på jakken hans gjengir den sorgen han har båret på hele livet: Å aldri ha blitt elsket av sin far eller fått kjenne sin mor. Gjennom disse to korte scenene males et bilde av to karakterer fra helt forskjellige bakgrunner, som senere skal komme til å bety mye for hverandre.
Vi som seere blir nysgjerrige på hvordan den distinkte forskjellen mellom Daphne og Simon kan påvirke deres fremtid sammen. Som karakterer har de veldig forskjellige verdier. Daphnes gjentatte bruk av den passive blåfargen på kjolene sine gir uttrykk for at hun er trofast, uskyldig og oppriktig. Hun vil stå klar når hertugen sier at han vil dele livet sitt med henne. Simon, på den andre siden, med sine mer dystre miner framtrer ikke like oppriktig og trofast som Daphne. Han skifter mellom røde og svarte finklær, der den røde symboliserer glede og kjærlighet. Det uforutsigbare byttet mellom den sorgfulle svarte og den begjærende røde jakken, gjør Simon til en karakter å bryne seg på. I et uforutsigbart mønster får vi se korte glimt av et lite smil og høre en skrattende latter mens Simon hygger seg i Daphnes selskap. Den største bekjennelsen av hans følelser for henne er på bryllupsnatten da han sier:
«I cannot stop thinking about you. From the mornings you ease, to the evenings you quiet, to the dreams you inhabit. My thoughts of you never ends. I am yours, Daphne. I have always been yours.»
Videre uttrykker Daphne sin forvirring over hertugens kjærlighetserklæring, ettersom han kaldt avviste henne tidlig i sesongen. Hans evne til å være en mur av iskalde blikk som spidder den som prøver å trenge igjennom er noe vi som seere legger merke til. Vi føler oss like usikre på Simon som Daphne gjør. Har denne mannen faktisk ekte følelser for henne, eller er det bare et spill? Simons uforutsigbare bytte mellom å være åpen eller lukket for Daphne, gjør han dominant i forholdet deres.
Vi merker hvor dominant han er i forholdet til Daphne både i åpent dagslys og bak nattens gardiner.
Når paret endelig blir sammen forstår vi at de er det på Simons premisser. Preget av et ensomt og kjærlighetsløst liv, viser Simon at han har motstridende ønsker om et kjærlighetsforhold. Han ønsker intimitet og noen som kan gi livet hans glede. Samtidig er han redd for å forplikte seg til noen ettersom hans egen far forlot han som liten. Vi merker hvor dominant han er i forholdet til Daphne, både i åpent dagslys og bak nattens gardiner. Han forhindrer bevisst å gjøre henne gravid uten å fortelle henne det, og han uttrykker dermed at han vil ha en seksuell relasjon med henne kun for nytelsen. Daphne derimot, som i flere scener bruker den blå kjolen, signaliserer at hun vil leve trofast med en partner. I tillegg tyder den hvite kjolen hennes, som symboliserer at hun er uberørt, at hun ønsker å få barn med hennes eneste make. Denne kampen mellom Daphne og Simon om de skal ha barn eller ikke, ser et stykke ut i serien til å gå Simon til gode.
Selv de mest forskjellige menneskene kan leve sammen så lenge de har omsorg for hverandre
Et klimaks oppstår mens Daphne innser alvoret i hennes passive holdning i forholdet til mannen. Daphne gjennomgår en spennende transformasjon i det hun oppdager at mannen har bevisst unngått å gjøre henne gravid. Hun går fra å være en uskyldig, oppriktig jente som går med på mannens premisser, til å ta tak og stå for sine krav. Mens Simon har hatt overtaket på henne fra starten, tar hun kontroll i grevens tid. Daphne Bridgerton er nemlig ikke så passiv som hun skal ha det til. I en av seriens siste episoder snur hun om på rollene deres og nærmest tvinger Simon til å gjøre henne gravid. I denne opphetede scenen på soverommet spilles sangen «The End» av JPOLND. I utgangspunktet er dette en sang hvor hennes begjær for han kommer fram, men utafra tittelen kan vi tolke det som at dette er «The End» for at Daphne skal slå seg til ro med mannens løgner, og at hun nå skal ta kontroll over sitt eget liv og sine ønsker. Selv om denne hendelsen ikke gjør henne gravid, kan vi likevel merke at Daphne oppfører seg annerledes. Det er imponerende hvordan hun plutselig blir en så sterk karakter og det er overraskende at hun ikke bruker røde kjoler, som ville fremhevet hennes sterke kvinnelige karakter. Hun har nemlig med sitt omsorgsfulle hjerte og kjærlige øyne overbevisst sin nylige ektemake om at en familie med barn er noe de begge ønsker. Det føles ut som at en kamp er vunnet da hun i seriens siste scene kvaler skrik mens hun føder deres elskede sønn.
Hans evne til å være en mur av iskalde blikk som spidder den som prøver å trenge igjennom er noe vi som seere legger merke til
Vi ser at dette paradokset med Daphnes og Simons motstridende ønsker om barn ikke kommer noen vei om den ene ikke er villig til å ofre noe for den andre. Og det er nettopp det som gjøre denne serien så veldig spennende. Vi ser hvor høyt Daphne og Simon elsker hverandre, men vi forstår også alvoret i at man må være villig til å ofre noe for kjærligheten. Serien er aktuell i dag fordi den gjengir den de samme problemstillingene som forelskede mennesker står ovenfor når det kommer til offer og kompromiss i kjærligheten. Serien forteller oss et veldig interessant faktum: at følelsen av forelskelse er tidløs, og at selv en serie som er satt til 1800-tallet kan appellere til oss i moderne tid. Disse to turtelduene som kaprer scenen i store deler av Bridgerton-serien maler et bilde på et par som stadig vil komme til å utfordre hverandre, selv når de har blitt enige om et kompromiss. Her tror jeg serien, som en håpløs romantiker, prøver å si at selv de mest forskjellige menneskene kan leve sammen så lenge de har omsorg for hverandre.