De siste årene har sosiale medier spilt en stor rolle blant yngre generasjoner. Det har blitt til en plattform hvor de kan ytre seg om sine hjertesaker. Dette er ofte saker som ikke får så mye oppmerksomhet i tradisjonell media.
Tekst: Christine Konstance Woxen Brækkan, Statsvitenskap Bachelor
Fremhevet bilde: James Eades, unsplash.com/@eadesstudio
Så lenge vi kan huske har media utgjort en stor del av de fleste sitt liv. Vi holder oss oppdatert på venner og bekjente sine liv, men ikke minst holder vi oss oppdatert på nyhetsbildet. Media har blitt til et mellomledd mellom oss og politikken hvor vi kan uttrykke våre meninger samt følge med på dagsorden.
Black Lives Matter tok sosiale medier med storm
Samtidig som covid-19-pandemien foregikk, kom BLM-bevegelsen på banen for fullt, spesielt i USA. 25. mai 2020 ble George Floyd holdt nede og mistet til slutt livet på grunn av overdreven maktbruk av politiet. Saken fikk mye oppmerksomhet og store deler av samfunnet, både eldre og yngre, gikk sammen for å vise sin støtte til Black Lives Matter. Demonstrasjoner skjedde ikke bare i gatene, men spesielt unge tok tak og ytret seg gjennom sosiale plattformer som Twitter og Instagram. Bevegelsen startet i USA, men spredde seg fort til blant annet Europa, og ikke minst Norge. Grunnet engasjementet unge ble eksponert for på sosiale medier, tok vi også til gatene i Norge. Det er vanskelig å tro at BLM-bevegelsen ville blitt like stor uten påvirkningen av sosiale medier.
En lidenskap for menneskeverd blomstrer frem
Ikke alle leser nyheter og har en lidenskapelig interesse for politikk. Likevel ser vi at også denne gruppen i samfunnet engasjerer seg i saker, spesielt saker som handler om menneskeverd. Eksempler på dette er Black Lives Matter og politibrutaliteten som foregår i Nigeria (SARS). Det disse sakene har til felles er at de handler om menneskeverd og har tatt av hovedsakelig på sosiale medier på grunn av hyppig deling av unge. På Instagram befinner det seg 7.6 millioner innlegg med hastagen «blm». Politibrutaliteten i Nigeria var en sak som kom opp 8.oktober 2020 og på en knapp måned har det blitt lagt ut 1.5 millioner innlegg med hastagen «endsars». Dette viser et enormt engasjement på sosiale medier som har blusset opp på veldig kort tid. Samtidig må vi også legge til de flere hundretusen «storiene» som er blitt delt. Enkeltsaker får sjeldent like mye oppmerksomhet i norsk media. VG har lagt ut om lag 47 artikler om SARS. Ofte blir ikke disse artiklene prioritert på forsiden og det tar gjerne lang tid før folk blir informert om den faktiske situasjonen. Unge mennesker som aktivt bruker disse ulike medieplattformene derimot, får tidlig et bilde på hva som foregår fordi de blir eksponert til det i en større grad. Dette bidrar til å forstørre engasjementet og delingen fortsetter.
En fri flyt av informasjon betyr også at vi eksponeres for mye negativt.
Et sosialt dilemma
Til tross for at sosiale medier bidrar til å dele viktige saker, er det samtidig viktig å stille seg kritisk til sosiale medier. En essensiell forskjell på det vi leser i norsk media og sosiale medier, er at vi som oftest kan stole på det vi leser i norsk media. Dette kan forklares ved at det stilles krav om nøytralitet og saklighet. Sosiale medier derimot består av plattformer som er åpne for alle, hvor alle kan ytre seg på godt og vondt. En slik åpenhet kan på flere måter anses som positiv. Vi får ufiltrerte meninger og holdninger som både kan utfordre våre egne, men også hjelpe oss med å se ting fra et annet perspektiv. På den andre siden betyr det at vi må stille oss betydelig mer kritisk til det vi leser her.
Politibrutaliteten i Nigeria var en sak som kom opp 8.oktober 2020 og på en knapp måned har det blitt lagt ut 1.5 millioner innlegg med hastagen «endsars» Dette viser et enormt engasjement på sosiale medier som har blusset opp på veldig kort tid.
Bruk av sosiale medier har fått stor oppmerksomhet i den offentlige debatten og utviklingen er ikke bare god. Den nye dokumentaren «The social dilemma» handler om problemer knyttet til nettopp disse problemstillingene. En fri flyt av informasjon betyr også at vi eksponeres for mye negativt. Unge på sosiale medier blir spesielt påvirket av dette og det kan påvirke både mental helse og demokratiske verdier. De er gjerne mer sårbare og ofte også mindre flinke til å tenke kritisk. Dette kan forklares med at eldre er ofte mer utviklet og sitter med mer erfaringer som kan være til nytte for slike kritiske situasjoner. Mye som legges ut har ikke nødvendigvis noe empirisk belegg og kan være en tråd med feilinformasjon eller desinformasjon. Ofte er de som deler ting videre, uvitne om at de bidrar til å forlenge en allerede lang tråd bestående av usanne opplysninger.
Grunnet engasjementet unge ble eksponert for på sosiale medier, tok vi også til gatene i Norge. Det er vanskelig å tro at BLM-bevegelsen ville blitt like stor uten påvirkningen av sosiale medier.»
Kritisk til den frie informasjonsflyten, men må også utnytte den
Det vi har sett, spesielt i 2020, er at yngre generasjoner spiller en viktig rolle i informasjonsdeling. Viktige saker som blant annet handler om menneskeverd, blir delt i store omfang og bidrar til å skape et enormt engasjement på sosiale medier. Likevel er det essensielt å huske at fri flyt av informasjon ikke bare en positivt. Det vi leser i norsk media kan vi i stor grad stole på, i motsetning til media-input fra sosiale medier, nettopp fordi alle har tilgang til å dele det de ønsker. Et kritisk blikk er viktig for å få et realistisk bilde på hvordan ting egentlig er. ■