For 200 år siden ga Mary Shelley ut sin merkverdige fortelling Frankenstein, eller Den Moderne Promotheus. Hvordan kom det seg til at Shelley skapte Frankensteins monster og den underlige historien om ham?
Av: Anna Amanda Thylén
Illustrasjon: Elise Gordeladze
Handlingen i romanen Frankenstein dreier seg rundt vitenskapsmannen Victor Frankenstein og hans eksperimenter med døde kropper og elektrisitet for å skape nytt liv. Frankenstein skaper et levende vesen ut av døde kropper, og dette vesenet blir kjent som Frankensteins monster. Det oppstår en hevnfylt jakt mellom Frankenstein og monsteret, som fører til elendighet og tragedie for både hovedkarakterene og de rundt dem.
Freidig ungdomstid
Mary Shelley (1797-1851) var datter av den feministiske forfatteren Mary Wollstonecraft og filosofen William Godwin. Moren døde imidlertid når Mary enda var et spedbarn. Hun vokste opp i et hjem preget av kultur, politikk og kontroversielle holdninger. Likevel fikk Mary aldri en formell utdannelse, men ble oppfordret til å søke kunnskap gjennom å lese bøker (noe hun ofte gjorde ved morens gravsted). Ifølge Oxford Dictonary of National Biography, var faren ivrig i å forsikre datteren om hennes evne og ansvar til å bidra i samfunnsutviklingen. William Godwin skal ha beskrevet Mary som «singularly bold, somewhat imperious, and active of mind».
I 1812 møtte 16-årige Mary sin fremtidige ektemann Percy Bysshe Shelley. Forholdet mellom Percy og Mary var ikke knirkefritt, ettersom Percy allerede var gift. Likevel ble paret forelsket, etter stadige møter på kirkegården. Ettersom familien til Mary var imot kjærlighetsforholdet, bestemte paret seg for å rømme i 1814. Mary og Percy dro like gjerne på en rundreise i Europa, noe som resulterte i hennes første utgivelse: History of a Six Weeks’ Tour of France, Switzerland, and Germany (1817). I ettertid brukte Mary ordene «careless, fearless youth» for å beskrive denne perioden av livet sitt, ifølge Journals of Mary Shelley.
Sommeren i Genève
Sommeren 1816 ble Percy og Mary invitert til Lord Byrons sommerhus ‘Villa Diodati’ ved Genèvesjøen. Mary hadde med seg sin stesøster Clarie Clairmonte, som tidligere hadde innledet et forhold til Byron og var gravid med hans barn. Lord Byron sitt sommerhus var et arnested for skribenter og diktere. Her møttes de for å utveksle ideer, samle inspirasjon og få tilbakemeldinger på sine skriblerier. Det var denne sommeren som skulle føre til Mary Shelley sitt mesterverk.
Det var en følelse av ubehag som preger sinnene, og penslet tankene deres inn på morbide fantasier.
Et vulkanutbrudd i Indonesia førte til at sommeren 1816 var preget av solformørkelser, heftige regnbyger og fallende temperaturer. Mary Shelley skildret reisen gjennom Sveits golde vinterlandskap slik i et brev: «Never was a scene more awefully desolate». Dette dystre bakteppet var som skapt for å fantasere fram lyssky og redselsfulle skrekkhistorier.
I ‘Villa Diodati’ møtte de John Polidori, lege og skribent. Sammen med Polidori diskuterte Lord Byron og Percy Shelley emner som livsgnist, anatomi og galvanisme. Lord Byron leste ivrig spøkelseshistorier og gotisk lyrikk for sine gjester. Mens lyn flerret himmelen utenfor, gjorde kryssende seksuelle interesser stemningen trykkende og anspent blant menneskene inne i Villa Diodati. Det var en følelse av ubehag som preget sinnene, og penslet tankene deres inn på morbide fantasier.
Monsteret fødes
Lord Byron fikk en fiks ide, og utfordret gjestene sine til en konkurranse om å skrive den beste spøkelseshistorien. Den natten hadde Mary Shelley et livaktig mareritt (skildring hentet fra Mary sitt forord i 1831-utgaven av Frankenstein): «I saw – with shut eyes, but acute mental vision – I saw the pale student of the unhallowed arts kneeling beside the thing he had put together. I saw the hideous phantasm of a man stretched out, and then, on the working of some powerful engine, show signs of life and stir with an uneasy, half-vital motion…» Skildringen viser hvordan skaperen kneler ved sitt verk – en død mann som vekkes til liv. Drømmen ga liv til fortellingen om Frankenstein sitt monster.
Mary vant utfordringen, til tross for sterk motstand fra Polidoris fortelling Vampyren – som skal ha vært inspirasjonskilden til Dracula av Bram Stoker. Fortellingen om Frankenstein, eller Den Moderne Promotheus, ble utgitt for første gang i 1818. Mottakelsen var overveldende, ettersom mennesker av alle samfunnslag ble tiltrukket av historien. Frankenstein ble utgangspunkt for teaterforestillinger, avisartikler, politisk satire og parlamentsdebatter. Kritikere var overbevist om at det var en mann som hadde skrevet Frankenstein, og dermed ble Percy Shelley tillagt æren for romanen. Imidlertid, ble det raskt kjent at forfatteren var ingen annen enn Mary Shelley. Dette resulterte i tvetydige komplimenter om Mary sitt «maskuline sinn».
Mary Shelley formidlet tidsånden fra den industrielle revolusjonen, samtidig som hun ga en klar advarsel mot å tukle med naturen.
Grobunnen for Frankenstein
I litterære kretser har det vært mye spekulert i hva som er roten til, og budskapet i Frankenstein. Begynnelsen av 1800-tallet var karakterisert av nyvinninger og oppdagelser. Det gikk rykter om galvaniske eksperimenter, der døde kropper ble føyd sammen for å skape nytt liv ved å benytte elektrisitet. Vitenskapsmannen Frankenstein skapte på dette viset et levende vesen, men han oppdaget raskt at vesenet var et monster. Mary Shelley formidlet tidsånden fra den industrielle revolusjonen. Samtidig ga hun en klar advarsel mot å tukle med naturen, og farene industrielle nyvinninger kunne komme til å føre med seg.
Mary Shelley sitt liv var preget av tap. Moren døde tidlig. Mary fødte fire barn, hvorav kun ett av barna nådde voksen alder. Hun ble avskåret fra familien da hun rømte sammen med Percy Shelley, men ble tatt inn i varmen da paret giftet seg i 1816 (Percys tidligere kone Harriet tok selvmord). Året 1816 tok også Marys søster, Fanny Godwin, selvmord. Det kan tenkes at Mary følte et ønske om å gjenopplive det kjære hun hadde tapt. Rykter om gjenoppliving av de døde kan ha appellert til dette ønsket.
Samtidig har monsteret i Frankenstein blitt tolket som et symbol på utenforskap og fremmedgjøring. Urbaniseringen og utviklingen på 1800-tallet medførte at menneskene ble distansert fra det kjente – familie, vareproduksjon og lokalmiljøets fellesskap. Fremmedgjøringen innebar at menneskene følte seg ensomme og manglet sammenheng og mening i livene sine. Denne linjen kan videreføres til monsteret i Frankenstein, som blir misforstått og ansett som annerledes av samfunnet omkring. Utenforskap og fremmedgjøring er typiske sjangertrekk innen modernistisk litteratur, noe som slår et slag for Frankenstein som et tidlig modernistisk verk.
Ettermæle
Helt sikkert er det at Frankenstein blir ansett som en pionéer innen science-fiction litteraturen, ettersom Mary Shelley fantasirikt skildret et tenkt framtidig vitenskapelig fenomen. 2018 markerer 200-årsjubileet for utgivelsen av Frankenstein – en ypperlig anledning til å lese Mary Shelleys sagnomsuste mesterverk. I løpet av sommeren har filmen «Mary Shelley» blitt sluppet i USA og Storbritannia for å feire jubileet. Filmen kan være et spennende alternativ for de som ikke tar seg tid til å lese en hel bok utenfor pensum denne høsten. Kanskje burde vi dra inspirasjon fra Frankenstein for å gjenopplive heltidsstudenten?