Et kommentarfelt til besvær

Et kommentarfelt til besvær
Om nettdebatten er en enveisstrøm framfor en samtale – hva er vitsen? Illustrasjon: Emilie Victoria  Bohwim
Om nettdebatten er en enveisstrøm framfor en samtale – hva er vitsen? Illustrasjon: Emilie Victoria
Bohwim

«Nettroll»
Kommentarfeltene har på få år blitt populære nettfora for de ivrige samfunnsdebattanter. Debatten er åpen for alle, leses av mange, det er lav terskel for deltagelse og man tilbys å ytre sine meninger i offentligheten selv. I teorien har tjenesten potensialet til å bringe oss nærmere en mer nyansert og kritisk offentlighet enn noensinne. I stedet har det blitt en offentlighetens verkebyll, hvor kommentarfeltet nærmest flommer over av usakligheter, personhets og konspirasjonsteorier. Fenomenet er så utbredt at det har fortjent sin egen betegnelse: nettroll. Et nettroll er en som skriver innlegg for utelukkende å provosere, fremkalle konflikt og starte krangler. Begrepet favner også om de som kommer med irrelevante, usaklige argumenter og som på denne måten insisterer på å diskutere noe vidt annet enn den reelle saken. De lykkes samtidig i å sabotere alle forsøk på god offentlig samtale. Hvem er disse trollene? Skal vi tro canadiske psykologer ved Universitetet i Manitoba er de grunnleggende forferdelige mennesker; sadister, narsissister og machiavellister.

Hva livnærer trollene seg av? Reaksjonene dine. Jo flere motsvar de får, jo heftigere vil de lire av seg obskøne fraser de antagelig aldri hadde funnet på å formulere utenfor Internettets grenser. Hvilke metoder som egner seg best til å temme disse trollene er fortsatt i testfasen. Løsningsforslagene nettavisene imellom er splittet og under stadig revurdering. Det de fleste synes å enes om er imidlertid at kommentarfeltet slik det framtrer i dag er langt unna den velfungerende arenaen for offentlig meningsutveksling den potensielt kan bli.

Løsningsforslag
Brukeropplevelser med å delta i kommentarfeltene er ikke gode. Dette bekreftes i en spørreundersøkelse i forbindelse med prosjektet «Nettdebatten etter 22. juli» ved Universitetet i Oslo. Resultatene viser at 44 % mener nettdebatten fungerer «veldig dårlig» eller «stort sett dårlig». Kun 20 % mener den fungerer «veldig bra» eller «stort sett bra». Man kan se for seg at nettrollene
bærer mye av skylden i dette. Hvem ønsker å delta i debatter som oppleves som ensidige «ekkokamre» – hvor ekstreme ytringer heies fram, repeteres og forsterkes – og hvor saklige motargumenter ukritisk avfeies? Kun 6 % av avisleserne kommenterer aktivt. For å få en nyansert debatt må flere delta. Hvordan å best tilrettelegge for dette er langt ifra avklart.

De siste årene har flere nettaviser innført nye reglementer for sine kommentarfelt. Et flertall av riksavisene har innført før- eller ettermoderering, samt stengt for innspill på natten. Å fjerne brukernes anonymitet er en annen gjennomgående trend. I 2011 innførte VG kravet om innlogging med fullt navn for å kunne delta på deres nettsider. Ved nyttår i fjor gjorde Aftenposten det samme. På NRK er sine sider kommentarfeltet kun aktivt på såkalte «Ytring»-saker, hvor debattantene også må delta under fullt navn. Dag Elgesem ved Universitetet i Bergen har sammenlignet nettdebatten i VG og Dagbladet etter innføringen av førstnevntes nye reglementer. Resultatene tyder på at det å kreve fullt navn fører til en noe lavere aktivitet i debatten, men til gjengjeld høyere kvalitet.

Motstridende hensyn
Det er imidlertid ikke uproblematisk å kreve fullt navn av sine nettdebattanter. De stemmene man savner mest i kontroversielle saker er ofte også de stemmene som er mest sårbare uten anonymitetens beskyttelse. De ytringene som står i konflikt med ens jobb, livsstil, religion, venner eller familie, vil derfor utebli fra offentligheten. Viktige nyanser kan gå tapt. Vi støter altså på et paradoks. Ivaretar man anonymiteten kan alle i prinsippet delta. Men dette forebygger ikke mot at kommentarfeltet forblir en strøm av konfliktsøkende og intolerante «nettroll». Det støter heller bort de debattantene som ønsker å bidra, men opplever kommentarfeltet som usaklig. Krever man fullt navn fra brukerne vil kvaliteten potensielt bli høyere. Men her kan sentrale stemmer gå tapt i frykt av konsekvensene for ens ytringer. Kvalitet og mangfold bør ikke måtte gå på bekostning av hverandre.

I dag er Dagbladet den eneste riksdekkende avisen med mulighet for å kommentere anonymt. Framfor å kreve fullt navn har de innført en ny, alternativ ordning. På Dagbladets nettsider er journalistene tilstede i kommentarfeltene som debattledere. Om debatten kommer på avveie, kan debattlederen drive samtalen tilbake i riktig spor. På denne måten ivaretas anonymiteten, parallelt med at saklighetsnivået øker. Men ordningen er fortsatt i en svært tidlig fase, og tilretteleggingen for god nettdebatt har vist seg å være utfordrende. Om dette er den best egnede løsningen kan og vil det strides om. I mellomtiden kan man i det minste benytte seg av litt Internett-visdom: ikke mat trollene.

Av: Silje Morsman

Leave a reply