Et lite stykke Grønland

Moskeen på Grønland i Oslo fylte 40år i fjor. Gjennom disse årene har organisasjonen bidratt med dialog og samtale.

Hver morgen i snart fem år har jeg gått forbi moskeen på Grønland på vei til jobb og skole. Gjennom disse årene har bygget på hjørnet av Tøyenbekken og Rubina Ranas gate blitt mer og mer eksotisk. Med skinnende inngangsparti i polert kobber og kalligrafi i glassmaleriene, er det som en liten bit av Østen. Hva foregår egentlig der inne? En mandag ettermiddag fikk jeg svar.

Bygd på dugnad

Idet jeg og fotografen kommer inn dørene ser det ut som vi har kommet inn i et hvilket som helst kontorbygg i Oslo, og det eneste som gir en pekepinn på hvor vi er, er skohyllene. Vi får raskt beskjed om at sko skal av med en gang. Etter litt venting og veiledning fra høflige og hjelpsomme medlemmer blir vi plassert i et venterom i andre etasje. Litt ubekvemme setter vi oss ned og venter. Redde for å bryte normene for hvordan man skal oppføre seg i en moske.

Vi blir tatt imot av styreleder Najam Fharan og ungdomsleder Zamran Ahmad Butt som forteller oss om moskeen Islamic Cultural Center Norway (ICC).

–  Bortsett fra imamene og renholdspersonalet er organisasjonen basert på frivillighet, forklarer Fharan.

De har alle andre jobber på dagtid, og bidrar i moskeen på kvelden. Generalsekretæren er tannlege, styrelederen drosjesjåfør og ungdomslederen flyinstruktør og trikkefører. Som styreleder er Fharan også ansvarlig for driften av moskeen og innrømmer at det er vanskelig å være involvert i alle prosessene.

Butt leder ICCs ungdomsavdeling og gjennomfører mange prosjekter for å få unge med i moskeen. Nylig har loftet blitt omgjort til en fredagsåpen fritidsklubb for muslimske ungdommer, og tilbyr et trygt alternativ på fredagskvelder med bordtennisturnering og FIFA. På den måten håper moskeen de kan trekke til seg ungdommer, og kanskje fange opp de som holder på å bli radikalisert.

– 11. September ble vendepunktet for alle muslimer

Med fokus på dialog

Dere tar imot besøk fra blant annet barnehager og andre interesserte grupper. Hvorfor gjør dere dette?

– Dialog og kunnskap er mottoet til moskeen. Gjennom opplysende arbeid kan vi spre informasjon om islam og muslimer i samfunnet. Det er vårt tilbud til samfunnet. I tillegg er det å få innsyn i andre religion og livssyn en del av utdanningen, da er det naturlig for oss å åpne opp, forklarer Fharan.

Hvordan har spørsmål og interesse fra publikum og media endret seg fra oppstarten i 1974 til i dag?

Fharan tenker litt. 

– Ingen av oss var en del av moskeen i 74, men da vi startet opp var det et lite miljø, det var andre tider og lite fokus rettet mot muslimer.

– 11. September ble vendepunktet for alle muslimer, bryter Butt inn.

Ble «storsamfunnet» mindre tolerant og mer fordomsfullt etter dette?

– Definitivt, svarer Butt kontant.

– Det var mye bedre før. Det merker jeg personlig også. Før 9/11 var folk mer nysgjerrige på muslimer. Nå er det et endret mediebilde og mange muslimer opplever en tøffere hverdag. 

Hvilke refleksjoner har dere gjort dere gjennom dialogarbeid i 40 år?

– At vi må fortsette. Som sagt opplever jeg på privatbasis flere ting, men vi opplever ulike holdninger fra folk også ved arrangementer i regi av ICC. I februar hadde vi en rosedag der ICC ungdom delte ut hvite roser og en brosjyre om Muhammad, for å gi folk bedre kunnskap om hvem han og vi er. En dame ble veldig glad da hun fikk rosen, men da hun så brosyren, ble hun så sint at hun gav både rose og brosjyre tilbake. En annen dame ble helt rørt av utdelingen og sa «det er synd dere må dele ut roser for å få positiv oppmerksomhet».

– Det egentlige Islam handler om fred og hovedtankene til profeten er toleranse og nestekjærlighet. Derfor er det sårende når profeten blir karikert, utdyper Fharan.

– Vi tar avstand fra hetsing, trakassering og vold mot homofile

Homofili og Islam

Hva er Islams syn på homofili?

Butt ler «dette spørsmålet har jeg fått mange ganger» får han sagt før Fharan tar ordet.

– I Islam er ikke homofil praksis tillatt og er forbudt av gud. De som har denne tilbøyeligheten bør holde begjæret sitt i sjakk gjennom bønn.

– Det er likevel viktig å påpeke at ingen enkeltindivider har lov til å slå ned på homofiles handlinger og de skal respekteres som alle andre mennesker, forsetter han

–Vi tar avstand fra hetsing, trakassering og vold mot homofile. Dette er et spørsmål som gud må avgjøre. Homofili var jo forbudt i Norge også…

– Og en psykisk sykdom for ikke lenge siden, skyter Butt inn, og fortsetter.

– Men det er jo litt ironisk da, at mens færre og færre gifter seg, ønsker homofile å inngå ekteskap. Sånt sett har jo de skjønt noe.

«Queens of Islam»

Etter en rask kikk på klokka dras vi ut i gangene igjen og før vi vet ordet av det står vi i bønnerommet. Mens vi blir plassert i et hjørne, stiller alle mennene seg på linjene vendt mot mekka og bønnen begynner. Imamen synger på arabisk og bøyer seg mot mekka, og forsamlingen gjentar.

– Bønn og bevegelser gjentas to, tre eller fire ganger, alt etter hvilken av dagens fem bønner det er. Her på ettermiddagsbønnen er det fire, får vi forklart når vi er tilbake på møterommet.

Etter at fotograf Elin to ganger fikk beskjed om at kvinnenes bønnerom er i etasjen over, er vi redd for å ha gjort noe galt. Heldigvis kan Butt opplyse om at skillet gjelder bønn, ikke det å se på.

Kan en kvinne bli Imam?
– Ja, alle muslimer kan lede en bønn, forklarer Fharan

– Og ikke minst er noen av våre mest lærde kvinner. Vi har blant annet arrangert «queens of Islam» der ICC jenter selv sto for arrangementet. Årsaken til skille mellom menn og kvinner under bønn har med anstendighet å gjøre, og derfor, etter kvinners egne ønsker, har vi skille på dette. Det er også grunnen til at en kvinne ikke kan være bønneleder for menn.

Skippertak for å hindre radikalisering

I mediedebatten som går i dag er det en økende frykt for radikalisering, spesielt blant unge muslimer. På hvilken måte jobber dere for å nå fram til unge muslimer som kan være i en slik risikogruppe?

– Vi jobber hovedsakelig med forebyggende arbeid. Vi har seminarer, foredrag og ungdomsklubb for å fange opp de unge. I høst hadde vi også en anerkjent foredragsholder fra England som belyste temaet «ekstremisme». De fleste som er i faresonen har et veldig svart/hvitt bilde av verden. I tillegg kommer mye av deres aggresjon ut på bakgrunn av reaksjon på brutal urettferdighet som hovedsakelig begås mot muslimer, innleder Butt.

– Hele samfunnet har også en jobb å gjøre gjennom skolevesenet og styresmaktene. Vi ser også at en del ungdommer med ekstremistiske holdninger har en kriminell bakgrunn med store sosiale behov, og vi må derfor hindre dem i å komme inn i disse miljøene. Vi må ta et skippertak for å hindre at ungdommer havner i slike grupper, unngå sosial ekskludering og sørge for at alle har like muligheter.

Hvilke utfordringer møter dere i møtet mellom muslimer og ikke-muslimer?

– Noen fordommer og myter er åpenbart medieskapt. Dessverre er også noe en realitet. Noen få enkeltindivider er radikaliserte og gir et forvrengt og feilaktig bilde av Islam. Vår jobb er derfor å bygge ned disse fordommene som skapes gjennom klasse- og skolebesøk og ha kontakt med samfunnet, sier Fahran. 

– Det er kontakten med folk som er det viktigste vi gjør for å ha dialog med samfunnet, legger Butt til.

– Det er opptil hver enkelt menneske hvordan de ønsker å leve. Det er mellom dem og gud.

– Islamifisering finnes ikke – heller det motsatte

Ser dere med bekymring på grupper som Pegida?, spør fotografen.

– Islamofobien i samfunnet er et alvorlig tema. Flere muslimer opplever å bli trakassert og truet, men tør ikke å si ifra. På grunn av grupper som for eksempel Pegida oppfordrer politiet nå at vi anmelder mer enn før. Heldigvis har vi det godt i Norge, det er ingen sosial uro, og derfor har ikke Pegida noen grobunn. Men vi må hindre at det får utvikle seg.

I en spørreundersøkelse utført av IPOS MMI for Dagbladet sa 40 prosent seg enig i utsagnet «muslimsk innvandring og påvirkning fra islam utgjør en trussel for det

norske samfunn». Hva tenker dere om dette?

– At vi kunne, og burde, gjort mer for å bryte ned kunnskapsløsheten. Vi kunne oversatt litteratur, hatt flere arrangementer, men vi har begrenset med ressurser og må klare oss med det vi har. Og hva er egentlig islamisering?, spør Fharan.

– Hvordan ser man det i det daglige? Det er ingenting! Heller motsatt der muslimer kvitter seg med muslimske skikker for å tilpasse seg det norske samfunnet. Det er opptil hver enkelt menneske hvordan de ønsker å leve. Det er mellom dem og gud.

– Optimalt vil alle bli oppfattet som norske, uavhengig om de er homofile, kristne, muslimer eller noe annet.

– Vi vil alle tåle hverandre

Noen ganger i media får vi inntrykk av at det er to typer nordmenn, etnisk norske og andre nordmenn, hvordan bidrar dere til å bygge ned denne «de og oss» mentaliteten?

– Det er et ansvar fra begge parter, uavhengig om hvor du er fra. Og jeg syns vi skal være litt forsiktige med å tilegne hverandre merkelapper. Etter hvert som generasjonene vokser opp vil tilknytningen til «hjemlandet» de innvandret fra bli mindre. Optimalt vil alle bli oppfattet som norske, uavhengig om de er homofile, kristne, muslimer eller noe annet. Hvis vi unngår et negativt fokus, vil vi alle tåle hverandre.

Vi er tilbake i bønnerommet for å ta bilder. Flere har blitt igjen etter bønnen. Noen for ettertanke, andre for å lese en bok eller for å hvile. Intervjuet går mot slutten og av nysgjerrighet spør jeg om hvorfor sko ikke er tillatt inne i moskeen.

– På grunn av rensligheten, svarer Butt kort på sokkelesten.

[toggle title=”ICC” load=”hide”]*Islamic Cultural Center (ICC) Norway ble opprettet i 1974 som den første moskeen i Norge
*Moskeen på Grønland ble bygd i 2006 finansiert uten lån gjennom donasjoner
*Styret og ledelsen i ICC velges av moskeens 4000 medlemmer
*Tilhører Sunni-retningen av Islam, men er åpen for alle
*Hver uke har moskeen rundt 10 000 besøkende[/toggle]