I det ene øyeblikket er Tyrkia et übermoderne land, og i det neste blir demokratiet og velferden truet av et kuppforsøk. Nå gjenstår det å se hvordan fremtiden ser ut for en av de mest populære feriedestinasjonene i verden.
Tekst: Asli Altunøz
For mange er Tyrkia sommerens ferieparadis: vakre strender, stekende sol, og god mat. Selv om Tyrkia geografisk sett ligger nær land med mye uroligheter, har Tyrkia aldri vært en del av kaoset og har hatt status som et delvis europeisk land. Men landets gode rykte er i ferd med å forandre seg. Etter det mislykkede militærkuppet i Tyrkia er det som om landet er på vei inn i en ny æra.
Historisk fortid
Tyrkias historie er innholdsrik, og det er viktig å ha en oversikt over denne for å forstå militærkuppet og dagens situasjon. Tyrkia ble en egen republikk i 1922, men var tidligere kjent som Det osmanske riket. Det osmanske riket la stor vekt på religion, og styrte på islamsk vis. Da Mustafa Kemal ble president i 1922, avskaffet han enhver form for religiøst lederskap og erklærte Tyrkia en sekulær stat. All form for religiøs praksis i offentligheten ble forbudt, samtidig som det i større grad ble lagt vekt på utdanning og vestliggjøring. Senere fikk Mustafa Kemal navnet «Atatürk», som kan oversettes til «Tyrkias far.» Dette kallenavnet viser hvor populær Atatürks sekulære idealer var, og det at han klarte å trekke Tyrkia opp og modernisere landet gjorde at han i dag blir sett på som en legende. Enhver tyrker vil kunne fortelle deg at du knapt kan gå inn i et tyrkisk hjem uten å se et bilde av Atatürk hengende på veggen.
Nåværende president Erdoğans styresett er en helt annen historie. Han ønsker å gjøre Tyrkia til en islamsk stat igjen, og gjør alt han kan for å oppnå dette. Blant annet oppfordrer han til bruk av religiøse plagg og har snakket om å innføre totalt alkoholforbud etter klokken 22.00. Dette har ført til et stort skille i Tyrkia: På den ene siden har vi de som klamrer seg fast til de sekulære idealene, og på den andre siden har vi de som i likhet med Erdoğan, ønsker å se islamske lover og regler bli satt ut i praksis i landet. En skulle trodd at Erdoğan ikke kunne oppnå så mye suksess som president, i og med at tyrkerne i årevis har kjempet for å bli mer sekulære. Det man derimot ser er at han ofte har mer enn halvparten av landets befolkning på sin side, og får også mye internasjonal støtte fra andre muslimer.
Erdoğans teori
Det beryktede militærkuppet som nesten ble gjennomført er blitt et opphetet samtaleemne blant mange, men hva var det egentlig som skjedde? Etter å ha snakket med en rekke berørte i Tyrkia har jeg forstått at det var mange spekulasjoner rundt kuppforsøket, og konspirasjonsteoriene har ikke latt vente på seg lot ikke vente på seg. Den allment godtatte teorien er den Erdoğan selv har promotert, nemlig at det er Fetthula Gülen som var den som først initierte igangsettingen av et militærkupp. Gülen er blant annet filosof og imam, han er bosatt i USA, og har utpekt seg selv som en fiende av Erdoğan og hans styresett. Da beskjeden om at et militærkupp var på gang fredag 15. juni, skapte det stort kaos blant befolkningen i Tyrkia, men det var også mange som trodde det var falsk alarm. Folk gikk rundt i gatene og ville se på hva som hendte, og man så ikke alvoret i situasjonen før bevæpnede soldater ba nysgjerrige folk om å dra hjem og holde seg unna byen. Store nyhetskanaler på TV ble også tatt over av militæret, og nyhetsankere ble tvunget til å presentere beskjeder og ordre fra kuppmakerne. Militærkuppet foregikk i hovedsak i de to byene hvor det var mest sannsynlig at presidenten oppholdte seg: Istanbul og Ankara. Utover kvelden stilte Erdoğan opp på en nyhetskanal over mobiltjenesten «Facetime», og oppfordret folk til å gå ut i gatene for å protestere mot kuppet. Folkemassene nølte ikke med å følge presidentens oppfordring, og utover natten ble det klart at militærkuppet var mislykket, takket være lojale tyrkere som kjempet for landet sitt.
Gülen–bevegelsen
Gülen er også muslim, men han mener selv han har et mer liberalt syn på religion og politikk, og mener det går an å forene islam med demokrati og vitenskap. Likevel er ikke Gülen feilfri. Han er nemlig ansvarlig for «Gülen-bevegelsen». Det er en stor gruppe mennesker i forskjellige deler av verden som har latt seg inspirere av Gülen og er villig til å kjempe for hans idealer. En rekke «Gülen-skoler» er også blitt opprettet, ikke bare i Tyrkia men også rundt om i verden. Det er splittede meninger om hvorvidt dette er en fredelig bevegelse eller ikke, men president Erdoğan har offisielt erklært Gülen-bevegelsen en terroristorganisasjon. Det er altså dette grunnlaget man har for å beskylde Gülen og hans tilhengere for å ha planlagt kuppet. Ifølge den engelske avisen The Guardian nekter Gülen selv for å ha hatt noe å gjøre med kuppforsøket, og hevder at alt er iscenesatt av Erdoğan for å kunne få folket til å gå mot ham og tilhengerne hans, og dermed ha mer sympati for Erdoğan som president.
Men sannheten er at et militærkupp kun kan gjennomføres ved bruk av vold, og det er sjelden et godt utgangspunkt om det er fred man ønsker.
Vekk fra vesten
Forsøket på et militærkupp kom kanskje som et sjokk for mange, men det er egentlig ikke særlig overraskende. Tyrkia har med Erdoğan i spissen, sakte men sikkert beveget seg vekk fra vestlige verdier og påvirkning, til fordel for gamle og østlige tradisjoner. Det i seg selv er ikke problemet, for østlig kultur kan være både vel og bra – måten det gjøres på som er problemet. Demokratiet som Erdoğan prater om vil for mange fremstå som en illusjon, da han selv ikke styrer verken demokratisk eller rettferdig. Mange har ofte påpekt at hans måte å styre på minner om et diktatur, fordi han i liten grad tar hensyn til demokratiske verdier og prinsipper, men ofte gjør det han selv vil. Blant annet skapte han stor kontrovers da han i 1997 i en tale sa at «demokrati er aldri et mål for oss […] Rettere sagt er det riktig å si at det er et transportmiddel for å nå det vi vil ha.» Her ser man at han selv innrømmer at han ikke er for et demokrati, men skjønner at det er den beste måten å få med seg folket. Dette kan være en av grunnene til at militærkuppet som ble utført natt til lørdag 16. juni, virket rettferdig for Gülen og hans tilhengere (gitt at det var de som sto bak forsøket journ.anm.). Man ville felle statsoverhodene som styrer nærmest diktatorisk, og gjøre landet mer fritt. Men sannheten er at et militærkupp kun kan gjennomføres ved bruk av vold, og det er sjelden et godt utgangspunkt om det er fred man ønsker. Selv har undertegnede familie fra Tyrkia som var vitne til et militærkupp som ble utført i Tyrkia i 1980, og kan fortelle om konsekvensene et slikt kupp fører til. Man mister tillit til staten, militæret, og politiet som skal sørge for sikkerhet i landet. De som var vitne til militærkuppet tidligere visste med sikkerhet at Tyrkia ville ha en dårlig fremtid i vente dersom militærkuppet hadde lyktes.
Istanbul er en vakker by, men også den byen som blir mest rammet av terror i Tyrkia. Foto: Stocksnap/Travel Coffee Book
Kuppet sett med egne øyne
Blant de jeg har snakket med fra Tyrkia om kuppforsøket i år, har Simge (20) valgt å dele sin historie. Hun bor i Ankara sammen med familien, og forteller at det var stort kaos da det først ble snakk om et kupp. Det første de så var et helikopter som fløy utenfor vinduet deres, og åpnet ild mot den tyrkiske etterretningstjenesten sitt hovedkvarter. Videre forteller hun at det ofte er uroligheter i byen, så det var ikke helt fremmed, men da de skrudde på TV-en og fikk telefoner fra slektninger skjønte de alvoret. Samtidig fikk man gjennom ulike informasjonskanaler beskjed om at det hele bare var falskt, og at det ikke var snakk om noe kuppforsøk. Men Simge og familien tok ingen sjanser og tok ut alt av penger de hadde i banken. For dersom det i realiteten var et militærkupp ville man ikke få tilgang til disse pengene i etterkant. Utover kvelden, mens hele familien var samlet foran TV-en skjedde det brått en forandring. Nyhetsankeren snakket pro-militærkupp – kuppmakerne hadde tatt over en av Tyrkias største TV kanaler.
Folkemassene nølte ikke med å følge presidentens oppfordring, og utover natten ble det klart at militærkuppet var mislykket, takket være lojale tyrkere som kjempet for landet sitt.
Gatevoktere
Som vi vet endte det med at sivile gikk ut i gatene og stoppet kuppforsøket, på Erdoğans oppfordring. Simge forteller at dagen etter var det som om ingenting hadde skjedd, alle holdt seg rolige og det gjaldt å fordøye gårsdagens hendelser. For å holde gatene trygge og «rene» igjen, holdt sivile nattvakt ute i Ankaras gater i de følgende tjue dagene. Vaktene fikk gratis mat og drikke, og nasjonalsangen ble sunget hele kvelden. Simge og familien hennes var selv vakter noen av kveldene, og kan fortelle at det var en blanding av sorg og tårer med tanke på landets fremtid og de som døde, men også glede og kjærlighet i det store samholdet for å ta vare på landet sitt.
Et håp om fred
På spørsmål om hvorfor det ikke kom reaksjoner på at presidenten utsatte folk for stor fare ved å be dem dra ut å stoppe kuppet, kom svaret fort. Folket hadde sannsynligvis gått ut uansett om presidenten hadde sagt det eller ikke, men hans oppfordring fikk dem til å føle et kollektivt samhold og de ble sikrere på at de tok det riktige valget. Simge forteller videre at de føler seg mindre redde nå, selv om det fortsatt ligger en spent stemning i lufta. Staten har gitt mange forholdsregler: Dersom strømmen går eller telefonlinjene blir stengt må alle gå ut av blokka med en gang. Hun avslutter med å si at hun stoler på at staten skal klare å gjenopprette orden igjen, og at hun håper at hun får oppleve fred i landet hun er så glad i.
Samhold og svik
Kuppforsøket har fått den tyrkiske befolkningen til å føle mye frykt, men også et stort samhold. En ting som er viktig å huske på er at kuppforsøket ikke rammet hele Tyrkias befolkning direkte. Som tidligere nevnt var det kun Istanbul og Ankara som ble invadert av kuppmakerne, mens andre byer som ligger langt unna disse byene ikke merket noe til selve kuppforsøket. Det ble også rapportert fra Istanbul at byen var stille dagen etter kuppforsøket, for som Simge påpeker: Det var som om ingenting hadde skjedd. Av dette ser man at hele landet Tyrkia ikke ligger helt i faresonen for å bli omgjort til et land preget av kaos og krig – enda.
I tillegg er landet blitt ganske moderne, til tross for noen tilbakefall. Samtidig som forsøket på militærkupp utartet seg i Istanbul og Ankara, lå sannsynligvis turister og slikket sol i Alanya og mange av Tyrkias kjente TV serier ble spilt inn i Izmir.
En sterk tilhørighetsfølelse
Noe som også gir et grunnlag for å påstå at Tyrkia ikke vil bli en krigsnasjon med det første, er å nok en gang se på historien. Landet har opplevd flere militærkupp, og stått stødig på beina etter alle kuppene. Dette tyder på at befolkningen har erfaring, og er flinke til å ta vare på landet sitt etter slike hendelser. I tillegg er også nasjonalismen en viktig del av det å være tyrker. Uansett hvor i Tyrkia man bor, setter man ofte landet sitt først. Man vil på liv og død kjempe for at landet skal opprettholde fred. Denne nasjonalismen var kanskje en av de viktigste årsakene til at militærkuppet ble stoppet.
Turistnæringen
Et siste argument er at turismen er en av Tyrkias største økonomiske bidragsytere, og landet vil tape mye om turismen forsvinner. Det er derfor tvilsomt at politikere vil involvere Tyrkia i alt for mye bråk med andre land. Dette av hensyn til opprettholdelse av turismen landet i er avhengig av.
Fra Den blå moske. Foto: Moyan Brenn/ Flickr.
Et fredens land?
Slik det ser ut til nå kommer verken et militærkupp eller Erdoğan til å ordne opp i situasjonen i Tyrkia. Skal vi tro Erdoğan selv er hans demokrati en illusjon, og militærkuppet ville kun blitt et diktatorbytte. Selv om Tyrkia er en moderne stat i forhold til dets naboland, må landet strekke seg enda lenger for å kunne bli kalt fredelig og demokratisk. Men det er lite grunn til å tro at landet er i ferd med å bli en krigsnasjon på lik linje med andre land fra Midtøsten. For man kan mene hva man vil om presidenten i landet, men er det en ting Erdoğan har skjønt, så er det at den tyrkiske befolkningen vil strekke seg langt for å stoppe det som truer freden og balansen i landet.