Flexitarianer

Du trenger ikke å være vegetarianer for å spise «vegetarmat»  Foto: Bob Peters / Flickr, Creative Commons
Du trenger ikke å være vegetarianer for å spise «vegetarmat»
Foto: Bob Peters / Flickr, Creative Commons

Kjøttfrie hverdager
«Meatless Monday» har blitt et velkjent begrep: At man én dag i uka, hver mandag, skal spise vegetarisk. Journalistene Hege Ulstein og Yngve Ekern ville gjøre mer for seg selv og omgivelsene: De innførte mandag hele uka og begrenset kjøttinntaket til helga. Dette var i følge dem meningsfullt, betydningsfullt og ikke det minst smertefullt. Etter å ha lest boken deres; «Kjøttfrie dager», bestemte jeg meg for å bli med. For hvor vanskelig er det egentlig? Jeg kunne jo lage akkurat det samme som før, det skulle bare være kjøttfritt; som jo ble det første problemet: For hva er det man spiser, hvis man ikke spiser kjøtt? Sånn gikk uken min som flexitarianer:

Mandag
Det var viktig for meg, som ikke kunne noe om vegetarmat, å begynne enkelt. Og det kunne ikke bli stort enklere enn å lage wok. Men hva skulle jeg bruke istedenfor strimla svinekjøtt som jeg alltid bruker? Det tok ikke lang tid før jeg fant en god erstatning: chilimarinert sopp. Middagen tok riktignok én time lenger å lage på grunn av marineringen, men til gjengjeld; kjøttfri middag
som ikke manglet noe. Ikke kjøtt engang. Jeg kutta bare opp sopp, gulrøtter, brokkoli og paprika, jeg. Og det var nok.

Tirsdag
Belgvekster er en viktig proteinkilde for vegetarianere, og på tirsdag fikk jeg behovet dekket gjennom kikerter; most, formet og stekt som falafler. Dette var den første vegetarmaten jeg lagde fra bunnen av, med løk, persille, spiskummen og chili. Og jeg som ikke visste hva kikerter var før den dagen jeg spiste det til middag. Det smakte ikke så verst heller. Så lenge du bruker nok
krydder. Og så litt til.

Onsdag
Siden Ulstein og Ekern spiste fisk i sin kjøttfrie hverdag, bestemte jeg meg for å lage ovnsbakt laks. Men tenk: grønnsaksmiddag overgikk fiskemiddag. Jeg får begynne med omega-3-tabletter i stedet.

Torsdag
Torsdag ble dagen jeg kjøpte bønner for første gang. Jeg skulle lage «Nachosform», én av de mange rettene som Ulstein og Ekern foreslår i en kjøttfri hverdag. Jeg kokte opp hakkede tomater med en ferdigpose tacomiks og blandet inn grytebønnene. Tortillachipsene fordelte jeg i bunnen av en ildfast form, og bønnemiksen over der igjen. Jeg strødde over purreløk i ringer, noen skjeer med tacosaus og gratinerte med ost. Og hva det kostet? Nesten ingenting. Dette skulle vi visstnok begynne å spise oftere. Ikke bare fordi det var billig, fort gjort og kjøttfritt, men fordi det var så godt. Og til deg som ikke har lyst til å spise helt vegetarisk: Hva med å spise halvparten bønner, halvparten kjøttdeig neste gang? Det skal ikke mer til.

Fredag
Når man bestemmer seg for å være flexitarianer, bestemmer man også når man skal spise kjøttfritt, og når man ikke skal gjøre det. Og siden jeg ikke er den som avslår middagsinvitasjoner, ble ikke denne dagen vegetarisk. Men kanskje den i morgen? Som Ulstein
og Ekern har skrevet det: Moralen er at det ikke finnes noen moral. I det minste finnes ingen moralisme. Får man det ikke helt til, er det bedre å prøve, og få det til ofte. Prøver man ikke i det hele tatt, oppnår man i hvert fall ingenting.

Gode grunner til å spise mindre kjøtt
Kjøttfrie hverdager har fått meg til å spise mer grønnsaker, korn og belgvekster. Til gjengjeld begynte jeg å lage bedre mat, spise sunnere, redusere klimautslippene mine og ta hensyn til dyras velferd. Når det er så mange gode grunner til å spise kjøttfritt, ser jeg ikke noen grunn til å ikke fortsette. Bare les argumentene hentet fra «Kjøttfrie dager»:

1. Spise bedre
Det er en vanlig misforståelse at det ikke lar seg gjøre å lage velsmakende, mettende og næringsrik mat uten kjøtt når måltidet helst skal være ferdig i løpet av en halvtime. For det er oftest enklere å lage mat uten kjøtt, enn det er å lage med. Antakeligvis kommer du til å lage mer fra bunnen av. Så sparer du litt penger også.

1. Sunnere mat
Å bytte ut kjøtt med grønnsaker, korn og belgvekster gjør at du bytter ut mettet fett med umettet fett. Og nettopp det er et viktig poeng: Det reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, høyt blodtrykk og fedme. Du får i deg mer kostfiber, mindre natrium, mer antioksidanter, mer omega-3 og omega-6, og en hel haug av viktige mineraler og vitaminer. Å skulle spise kjøttfritt gjorde også at jeg unngikk junk food. Som den cheeseburgeren jeg hadde så lyst på natt til fredag.

1. Redusere klimautslipp
FNs klimapanel, IPPC, fastslo i sin hovedrapport fra 2013, at det pågår en global oppvarming, og at den er menneskeskapt. Disse klimaendringer kommer til å gjøre problemene med matmangel mye større, med utfordringer som: hetebølger, ekstremnedbør, flom, luftforurensning, tørke og vannmangel. Den viktigste årsaken til dette er klimagasser som CO2, hvor industrielt dyrehold til
kjøtt- og melkeproduksjon står for 18 prosent av verdens utslipp. Dette er mer enn alle former for transport tilsammen. Som Ulstein og Ekern påpeker: det er mer skadelig for klimaet å sykle til nærbutikken for å kjøpe seg en biff, enn å kjøre SUV dit for å kjøpe seg en vegetarisk middag. Til og med hvis du lar SUV-en stå på tomgang.

Miljødepartementet har regnet seg fram til at dersom alle norske husstander byttet ut bare én kjøttmiddag i uka med én vegetarmiddag, vil det bidra til at klimautslippene fra matproduksjon reduseres med 855 000 tonn i året. Dessverre er det ikke alle som tenker på fremtida. Og derfor må noen tenke litt mer.

1. Ta hensyn til dyras velferd
Selv om jeg har tenkt mye på kjøtt denne uken, hver dag om jeg skal være ærlig, har jeg også fått tid til å tenke på hvilke forhold kjøttet levde under mens det fortsatt var et levende dyr. Som Ulstein og Ekern har skrevet det: Skal vi godta at vi ikke orker å tenke på hvordan maten vår blir til for at vi i det hele tatt skal klare å spise den? Lav pris, villedende markedsføring og en mektig
og velstående kjøttbransje bidrar til at vi spiser mer kjøtt enn vi har godt av. Grisen og kyllingen; kjøtt fra dyr som markedsføres som lettvint, magert og sunt, er også dyrene som blir behandlet dårligst. Noe av det viktigste vi kan gjøre som forbrukere er derfor å sørge for at den enorme etterspørselen etter kjøtt går ned. For det finnes ingen annen måte å produsere de store mengdene kjøtt vi spiser på, enn gjennom industriell framstilling.

Kyllingen lever et liv som best kan beskrives med ordene til den dystre filosofen Thomas Hobbes: «Stakkarslig, grusomt, brutalt og kort». Enkelte vil mene det ikke betyr mye. Men 69 prosent av oss mener faktisk at kylling kan føle smerte, vantrivsel, glede og tilfredshet.

Ja takk, begge deler
Du trenger ikke å være vegetarianer for å spise «vegetarmat». Og du trenger ikke å være hyklersk for å spise kjøtt av og til. Det er forståelig at de fleste gir opp før de har prøvd, men dersom du er én av de mange som har lyst til å forsøke likevel, er det fullt mulig. Det er ikke engang vanskelig. Så lenge du ikke gjør det vanskeligere enn det er. Det krever litt mer planlegging, men etterhvert går det nok av seg selv. Rett bort til butikkhylla med linser, bønner og kikerter.

Det er kanskje ikke så viktig hvordan du gjør det, og det er kanskje ikke så viktig hva du kaller deg for. Det viktigste er at du spiser mindre kjøtt. Og at du gjør det nå. Ikke hver dag. Hele uka. Men oftere. Det å spise mindre kjøtt og mer grønnsaker forteller noe om hvem du vil være. Og hvis du vil være en bevisst forbruker; opptatt av klima, helse og dyras velferd kan kjøttfrie hverdager være noe for deg. Flexitarianer eller ikke.

Av: Silje Slinning Aarsæther

Leave a reply