Portugisiske António Guterres blir generalsekretær i FN i 2017 som niende mann i rekken. Med bred erfaring fra organisasjonen anses Guterres som et godt valg. Likevel mener flere at valget burde ha falt på en kvinne.
Første januar tar António Guterres over for sørkoreanske Ban Ki Moon som har vært Generalsekretær i to perioder. Det stilles store forventinger til Guterres’ inntredelse som Generalsekretær. Guterres går inn i stillingen i en tid der flukt fra krig, terror og klimaendringer preger det internasjonale samfunnet. Hans kompetanse innenfor flyktningkrisen ble derfor vurdert som viktig. Guterres’ presentasjon under Sikkerhetsrådets høring skal også ha gjort et godt inntrykk. Flere spår en mer høyprofilert ledelse av verdensorganisasjonen enn det som har vært tilfellet med Ban Ki Moon de siste ti årene. Guterres beskrives også som mer reformvennlig enn den nåværende Generalsekretæren, og som en «humanist med et ekte moralsk kompass». «Som sjef for UNHCR har Guterres vist at han er en mann som søker menneskelig kontakt og er på ballen», uttalte Frankrikes FN-ambassadør François Delattre. Det spekuleres også i om Guterres kommer til å utvide generalsekretærens rolle i startfasen av hans periode.
Portugisiske António Guterres blir FNs nye generalsekretær. Foto: UN Geneva/Flickr
En tidligere statsminister
Guterres er først og fremst en portugisisk politiker med lang erfaring fra nasjonal politikk, i tillegg til å ha gjort karriere i det internasjonale samfunnet. Han var statsminister i Portugal i perioden 1995 til 2002 og ledet det Sosialistiske Partiet. Før det var Guterres leder for den verdensomspennende sammenslutningen av politiske partier, Sosialistisk Internasjonal (SI), der ønsket om etablering av demokratisk sosialisme er et av hovedmålene. Ved siden av sitt engasjement for demokratisk sosialisme, er Guterres også kjent som en iherdig forkjemper for verdens flyktninger. Fra 2005 til 2015 arbeidet han i FN som høykommissær for flyktninger (UNHCR). Der jobbet han for en ivaretakelse av flyktningers menneskerettigheter, og målet om å sikre alle mulighet for beskyttelse i andre land. Guterres bemerket seg med en mer åpen og frittalende lederrolle, noe som også skal ligge til grunn for hans nominasjon til Generalsekretærstillingen. Det er første gangen en tidligere statsminister eller regjeringssjef blir valgt som FNs leder.
«Ved å tilsette en kvinne som Generalsekretær vil organisasjonen fremme likestilling på en mer hardtslående måte, ved å være et godt eksempel.»
Ikke en kvinne
Til tross for positive bemerkelser rundt valget av Guterres, stilles det likevel spørsmål ved at valget ikke falt på en kvinne. Fra opprettelsen av FN i 1946 har det aldri blitt valgt inn en kvinne til lederstillingen. Flere verdenstopper har i forkant av valget utrykket et ønske om en kvinnelig leder, noe som knyttet stor spenning til valget. En kvinnelig generalsekretær ville være et stort bidrag for å fremme likestillingskampen, som bærer stor aktualitet i det internasjonale samfunnet. Lederen for FNs utviklingsprogram, Helen Clark, var én av de kvinnelige kandidatene til den prestisjetunge posisjonen. Hun lanserte sitt kandidatur i april, og uttalte at hun ønsket å se en kvinne så vel som en mann ha likeverdig sjanse til å nå en slik betydningsfull posisjon. I flere av FNs medlemsland diskrimineres kvinner på bakgrunn av kjønn. Ved å tilsette en kvinne som Generalsekretær vil organisasjonen fremme likestilling på en mer hardtslående måte ved å være et godt eksempel. Ved valget av Guterres mener flere at FN har mislyktes i å få til å fremme likestillingen på en respektabel måte, ettersom ingen kvinne noen gang har blitt tildelt stillingen. Torunn Tryggestad, seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), utrykte ovenfor Aftenposten en enorm skuffelse over at valget nok en gang falt på en mann: «De fleste er enige om at han er en god kandidat, og definitivt den beste mannlige kandidaten. Men det er påfallende at ingen av de høyt kvalifiserte kvinnene nådde høyere opp, og at de som tok til orde for mer likestilling havnet i bunnsjiktet».
En trygg løsning?
Det kan spekuleres i om tiltredelsen av en tradisjonell kandidat var en tryggere løsning for Sikkerhetsrådet, enn å handle i mer banebrytende former ved å velge en av de kvinnelige kandidatene. Likevel skal ikke valgprosessen til en slik stilling handle om kvotering, men heller om kompetanse. Dette understreket også Clark da hun tidligere uttalte at hun ikke først og fremst var en kvinne. En lukket valgprosess i Sikkerhetsrådet gjør det uansett vanskelig å analysere hva slags årsaker som lå til grunn for at valget falt på Guterres. Både Clark og Guterres har flere likhetstrekk i sine karrierer. Begges politikk tilhører venstresiden, og begge har de siste årene arbeidet i tunge verv innenfor FN. Begge anses derfor som høyst kvalifiserte til jobben. At Guterres trakk det lengste strået kan komme av presentasjonen gjort under Sikkerhetsrådets høring, eller på grunn av personlige egenskaper.
Generalsekretærens rolle
Vervet som Generalsekretær går på omgang mellom verdensregionene. Dette har vært vanlig praksis de siste 25 årene. Valget blir tatt av Generalforsamlingen etter en nominasjon fra Sikkerhetsrådet. Sekretæren velges for en periode på fem år. Generalsekretærens rolle innebærer i stor grad konflikthindring når en strid oppstår, utvikler seg eller forverres. Preventivt diplomati er én av de viktigste arbeidsoppgavene for generalsekretæren, der mekling eller lobbyvirksomhet er avgjørende for å løse problemer av internasjonal interesse. Generalsekretæren spiller spesielt en avgjørende rolle i gjennomføringen av fredsbevarende operasjoner. Det er generalsekretærens oppgave, sammen med FN-sekretariatet å organisere fredsoperasjonene i felt, og få medlemsland til å bidra med militært og sivilt personell til operasjonen. Dette skjer først etter vedtak gjort i Sikkerhetsrådet, der en fredsbevarende operasjon først må godkjennes.
(…) med sin brede erfaring kan det fort tenkes at han vil utgjøre et frisk pust i organisasjonen.
Den nåværende generalsekretæren, Ban Ki Moon tiltrådde stillingen 1. januar 2007 og ble deretter gjenvalgt til en ny periode i 2012. Moon var tidligere utenriksminister i Sør Korea fra 2004, til han fikk jobb i FN. Moon har arbeidet spesielt med fokus på de globale utfordringene tilknyttet klimaendringer, noe som har ført til en mobilisering av flere av verdens ledere rundt FNs bærekraftsmål. I tillegg til klimadebatten har Ban Ki Moon arbeidet med forebygging av konflikter, og gjenoppbygging av sårbare stater. Moon er kjent for sitt engasjement for kvinner og unges rettigheter, og er den første generalsekretæren som har vært tydelig engasjert i lesbiske, homofile, bifile og transepersoners rettigheter. Diplomater har likevel utrykt en viss misnøye ved kommunikasjonsevnene til Ban Ki Moon, og hans mangel på påvirkningskraft i verdensopinionen. Ban Ki Moons tilbakeholdenhet i konflikten i Syria har spesielt vakt oppsikt.
Helen Clark var en sterk kandidat til stillingen som FNs generalsekretær. Foto: ITU pictures/Flickr
Et frisk pust
Det blir svært spennende å se hvordan Guterres løser oppgaven som Generalsekretær. Det sies at FN aldri kan bli noe mer enn hva medlemslandene gjør organisasjonen til. Organisasjonen har blitt kritisert flere ganger for å ikke handle i situasjoner der det internasjonale samfunnet kunne bidratt til endring i konflikter. FN har siden opprettelsen etter andre verdenskrig hatt store utfordringer når det gjelder sine innebygde begrensninger. Rammeverket for organisasjonen er bygget på et komplisert byråkrati, noe som har gjort organisasjonen handlingslammet ved flere anledninger. Styresettet til Ban Ki Moon har også blitt kritisert for å være for passiv, og lite handlingskraftig i flere konflikter, til tross for stort engasjement rundt miljø og bærekraft. Hvorvidt Guterres kan endre på disse påstandene er enda uklart, men med sin brede erfaring kan det fort tenkes at han vil utgjøre et frisk pust i organisasjonen. Selv om valget i denne omgang falt på en av de mannlige kandidatene, ligger mye til rette for at den første kvinnelige generalsekretæren dukker opp en gang i fremtiden. Forhåpentligvis allerede ved neste gjenvalg om fem år.