Noen er kriminelle, noen homofile. Noen er siviløkonomer og andre muslimer. Spørsmålet om vi ble født slik eller om vi er blitt slik har lenge blitt iherdig debattert. Et kanskje like interessant spørsmål er likevel om vårt synspunkt på saken påvirker hvordan vi er.
Det kan være deilig å skylde latskap og nederlag på dårlige gener, og minst like tilfredsstillende å ta æren for hard jobbing og smart læring om man lykkes med noe. Sannheten er at noen av forskjellene i egenskaper og trekk hos oss mennesker faktisk kan krediteres gener, mens andre skyldes oppvekst og miljø. En egenskap er likevel ikke rendyrket resultat av en av delene, men et samspill hvor gener og miljø interagerer og påvirker i større eller mindre grad. Forskere har lenge stort sett vært enige om dette samspillet, og selv om de fleste vanlige dødelige støtter dette synet, finnes det også noen som har et mer svart-hvitt syn på spørsmålet om opphav. Noen nekter for at gener spiller noen som helst rolle, mens andre sier at gener er det eneste som betyr noe. Andre igjen heller litt mer mot en av sidene. Men er det virkelig slik at en av dem er mye viktigere enn den andre? Og kan gener eller miljø bestemme hvem som blir vinnere i livet og hvem som blir tapere?
«Er jeg født slik? …»
Det er ikke så enkelt å finne ut av i hvor stor grad vi bli påvirket av gener. Da man for alvor begynte å undersøke gener, ble utrolig nok de første forsøkene gjort med erteplanter. Siden den gang har metodene utviklet seg, og spesielt interessant er kanskje undersøkelsen av tvillinger. Tvilling-studier har vist utrolige eksempler på hvor like eneggede tvillinger som har vokst opp uten kjennskap til hverandre kan være. Universitetet i Minnesota fant et tvillingpar hvor begge mennene het Jim, hadde giftet seg med kvinner som het Linda, skilt seg – og giftet seg på nytt med kvinner som begge het Betty. Begge mennene hadde bitt negler, feriert på samme strand i Florida, hadde samme type jobb, i tillegg til utallige flere likheter i livsvalg og personlighet. Tvillingene hadde likevel blitt oppdratt svært ulikt, og adoptivforeldrene deres var forskjellige på viktige områder.
Hadde dette vært eneste eksemplet på slike tvillinger, kunne det blitt avskrevet som en ren tilfeldighet. Mange andre tvillingpar har derimot vist en enorm mengde likheter, mye mer enn «vanlige søsken» og det som kan tilskrives tilfeldig sammentreff. Å si at dette er det ultimate bevis for arv og gener kan være å dra det litt langt, men det er i det minste en sterk indikasjon på geners eksistens og påvirkning. At mange har tro på uttrykket «som far som sønn», er med andre ord ikke bunnet i overkreative oppfinnsomheter. Vi kan likevel ikke alltid legge skylden på genene heller, for hvordan skal vi da forklare forskjellene mellom eneggede tvillinger? Vi har også ennå til gode å se bevis på et vinner-gen som predikerer suksess og berømmelse, eller et taper-gen som sørger for konstante nederlag og motstand.
Illustrasjon: Karoline Kaldheim
«… har jeg blitt slik? …»
Den amerikanske psykologen John B. Watson er kanskje mest av alt kjent for å si:
– Gi meg ett dusin sunne, velskapte barn, og min egen verden å oppfostre dem i, og jeg kan garantere at jeg helt tilfeldig kan ta hvilken som helst av dem, og trene ham opp til å bli hvilken som helst type spesialist jeg velger – lege, advokat, kunstner, handelsmann, og ja, til og med tigger og tyv, uten hensyn til hans talenter, tendenser, evner eller rase. Ifølge Watson kan man altså bli oppdratt til å være vinnere eller tapere, uavhengig av gener eller egenskaper.Fordi et slikt eksperiment i beste fall byr på en smule etiske gråsoner, er det naturlig at ingen så langt har tatt Watson på ordet. Det betyr likevel ikke at vi bør gi opp alt som heter oppdragelse og læring. Undersøkelser av intelligens har for eksempel vist at mennesker som er oppdratt sammen, svært ofte har lik poengscore på IQ-tester. Dette gjelder til og med også om de ikke er biologiske søsken.
Eneggede tvillinger, som har 100% likt arvestoff, er ofte kliss like utseendemessig, men etterhvert som de blir eldre og opplever ulike hendelser i livet vil personlighet og egenskaper være mindre like enn om de hadde hatt lik oppvekst. Jim-tvillingene ville med andre ord om mulig kanskje vært enda likere om de hadde fått vokse opp sammen. Tvillinger som både har like gener, og har hatt samme oppvekst, kan likevel ende opp svært forskjellig. En tvilling havner kanskje i fengsel for narkotika og væpnet ran, mens den andre jobber i Leger Uten Grenser og trener Gutter 9 i fotball på fritiden. Finnes det derfor noe annet enn gener og miljø som bestemmer hvorfor noen blir kriminelle mens andre redder verden? Hvorfor noen blir tapere, og andre vinnere? En liten ubetydelig ting som fri vilje kanskje?
At mange har tro på uttrykket «som far som sønn», er med andre ord ikke bunnet i overkreative oppfinnsomheter.»
«… eller har jeg valgt å være slik?»
Om Jim-tvillingene hadde fått vokse opp sammen hadde de kanskje bevisst valgt ulike retninger. Hypotesen om at like gener og likt miljø gir like mennesker hadde dermed slått ut motsatt. Det å ta ansvaret for ting man har sagt eller gjort – eller ikke gjort – er derimot ikke alltid like enkelt. Å avfeie de dårlige karakterene med et «det er jo bare sånn jeg er!», kan være mye mer smertefritt enn å innrømme at man kunne droppet den siste episoden på Netflix og lest litt mer. Det siste pizzastykket var heller ikke nødvendig, for man var jo egentlig ikke sulten, og trengte ikke de ekstra kaloriene.
Det å være overbevist om at gener bestemmer alt man gjør, eller at oppveksten har sørget for at det ikke er mulig å oppføre seg noe annerledes, kan påvirke hvordan man oppfører seg ved at man flytter ansvaret over på noe annet enn seg selv. Ansvaret for de dårlige vanene, men også ansvaret for de gode egenskapene. Det har faktisk blitt vist at (idretts)vinnere ofte er svært flinke til å ta ansvar, og er av den grunn også flinkere til å endre dårlige vaner. Noen ganger vil vi derimot sannsynligvis ha rett i at en bestemt ting er arvelig, eller at vi har lært det av våre foreldre. Andre ganger kan det være mer lønnsomt å droppe uskylden og rett og slett krype til korset. Hvem vi er, kan altså både ses på som hvor vi genetisk kommer fra, hvor vi sosialt og kulturelt kommer fra, eller rett og slett hvilke valg vi har tatt tidligere i livet. Hvordan man balanserer disse kan kanskje utgjøre om du blir en vinner eller taper.
