Internett har gitt en ny plattform for trakassering og hets. På tross av lovendringen i 2013, ser ikke samfunnsproblemet ut til å forsvinne.
Senter for kunnskap og likestilling postet i januar 2016 en rapport om erfaringer med digitale krenkelser i Norge. Rapporten viser at 31 prosent av majoritetsbefolkningen har vært utsatt for netthets. Hetsen beskrives som konkrete trusler og nedsettende kommentarer. Undersøkelsene viser også at de fleste nettmobberne er menn mellom trettifem og femti år.
Kristine Ask er universitetslektor i studier av kunnskap, teknologi og samfunn ved NTNU. Hun skriver en doktoravhandling om spillekulturer Ask mener at den store debatten om netthets ikke handler om hvorvidt netthets eksisterer, men om det er et problem eller ikke.
– Netthets og trakassering er et reelt problem i samfunnet fordi det er med på å skape et miljø på nettet der det bare er noen stemmer som kan føle seg trygge, understreker hun.
Tre former for netthets
Netthets og trakassering handler om flere ting. Ask presenterer tre former for hets som til sammen utgjør den undertrykkende kulturen som har oppstått på internett.
– Det er spesielt mobbing, generell netthets og trakassering som er utgjørende faktorer. Mobbing på nettet likner i stor grad på mobbing i skolen. Det består av stygge kommentarer eller personlige meldinger fra folk man kjenner, kommenterer hun før hun fortsetter.
– Også kan du si at vi har generell netthets; den «surmagetheten» man finner i kommentarfelt der det ofte er ubehagelig stemning. Det kan fort oppstå misforståelser i kommentarfelt fordi det er vanskelig å skille mellom når debattantene prøver å være morsomme eller krasse, legger hun til.
Den siste formen for mobbing på nett omhandler trakassering.
– Det at man går tilbake til de klassiske rollene; seksisme, rasisme og homofobi og bruker det som grunnlag for å trakassere er faktorer som kjennetegner seksuell trakassering på internett. Debattantene får reaksjoner som ikke nødvendigvis har med saken å gjøre, men med personens kjønn og seksualitet, avslutter hun.
Carina Elisabeth Carlsen er en 29 år gammel kvinne fra Oslo. Carlsen arbeider som førstefullmektig ved Høgskolen i Oslo og Akershus, frilansjournalist og vernepleier. Hun er blant individene i majoritetsbefolkningen som har opplevd både hets og trakassering på internett. Hun uttaler at trakasseringen hovedsakelig har vært rettet mot kropp og utseende, og forekommet i sammenheng med egne blogginnlegg, i hobbyen sin som burlesqueartist og i nettdating.
Carina Carlsen har vært utsatt for trakassering og hets på nett over lang tid. For henne har overtrampet utviklet seg til å bli en mental påkjennelse. Foto: Stine Johansen
– Hovedsakelig har det vært tilknyttet min kropp og det jeg står for. Jeg har en ideologi om at alle kropper er like mye verdt, og at man må bli glad i seg selv før man kan gjøre andre endringer. Dette er det mange som er uenige i, og som ønsker å kvele min oppfordring om å slutte å mobbe med mobbing av meg, sier Carlsen.
I undersøkelser publisert i Senter for kunnskap og likestilling sin rapport fra 2016, viser det seg at fleste nettmobberne er menn mellom trettifem og femti år. Carlsens opplevelser stemmer i noen tilfeller overens med Senter for kunnskap og likestillings funn.
– I kroppsdebatten har jeg fått meldinger fra 11 år gamle jenter som synes jeg er det styggeste og ekleste de har sett, til godt voksne mennesker som blir kvalme av meg, mens nettdatingen var menn i alderen 19 til 73 år. Enkelte mente jeg burde være takknemlig for oppmerksomheten, andre ga seg ikke med å «forfølge» meg online.
Netthetsens oppstandelse
For å forstå hvordan netthets oppstår, kan det være lønnsomt å undersøke hvilke faktorer som fremmer trakasserende nettaktivitet. Nancy Willard regnes som en av flere ledende forskere på ungdommens nettaktiviteter. I en artikkel om trakassering og mobbing på internett, beskriver Jens Nærbøe Willard sine fem punkter som underbygger trakassering og hets på internett. I Carlsens situasjon, er fire av fem punkter spesielt relevante.
[toggle title=”Nancy Willard sine fem punkter som fremsetter trakasserende nettaktivitet” load=”hide”]Internettbrukere som opptrer anonymt tror ofte at de ikke kan identifiseres. Forskning viser at bare en tredjedel av de som mottar aggressive henvendelser på nettet kjente utøveren før hendelsen.
Det er få irettesettelser på trakasserende og hetsende uttalelser på internett. Dette kan føre til at hetseren ikke forstår seriøsiteten av handlingene sine, og at utøveren mister empati for offeret.
Fordi det er så lite kunnskap rundt trakasserende nettaktivitet, har det blitt sosialt akseptert å skjelle ut andre på nett.
Mange tar i bruk en egen nettidentitet som bare brukes i samhandling på internett. Hvis personer mobber eller trakasserer andre gjennom denne identiteten, hender det ofte at de ikke føler seg personlig ansvarlig for hendelsen (Altså kan anonymitet fremme netthets).
Det viser seg at de som selv er mobbeoffer i skolegården, har fått en ny mulighet til å ta igjen eller hevne seg på mobberne[/toggle]
Mangel på kunnskap
Ask mener, i motsetning til Willard, at anonymitet på nett ikke er grunnen til at det trakasseres på internett. Hun mener at den stadig voksende trenden for trakasseringen på internett kan begrunnes i trakassørenes mangel på kunnskap og konsekvenser.
For mange av de som hetser, oppfattes det ikke som trakassering i det hele tatt. Det kan være et ønske om å uttrykke en mening, et utløp for sinne
– Det er mange grunner til at trakassering og netthets oppstår. Noen faktorer er selvfølgelig politiske, men jeg tror mange netthetsere oppfatter sine uttalelser som reelle. For mange av de som hetser, oppfattes det ikke som trakassering i det hele tatt. Det kan være et ønske om å uttrykke en mening, et utløp for sinne. Det er menneskelige reaksjoner som ligger bak, fortsetter hun.
Kristine Ask mener netthets og trakassering er et samfunnsproblem fordi det skaper et miljø der det bare er noen stemmer som kan føle seg trygge. Foto: Kristine Ask
Ved å sammenlikne situasjonen med en studie hun selv har utført på informanter som trakasserte unge jenter i spill, illustrerer Ask problemet:
– Dataene vi genererte viste at trakassering er en del av spillet; en måte å være på mens man spiller. De opplevde situasjonen helt annerledes, og ser ikke konsekvensene av handlingene sine. De mener at de følger de normene og reglene man bør følge i spill. Selv om informantene var for få og datamaterialet ikke er generaliserbart, var det interessant å gjøre undersøkelsene, forklarer hun.
Selv om netthets og trakassering ofte ikke oppfattes som ugjerninger av individene som utfører handlingene, kan forbrytelsen føre til belastninger for individer som utsettes for hetsen.
– Problemet er at jeg også har intervjuet de som har blitt utsatt for seksuell trakassering, og de mener at reglene i spillet ikke er slik som trakassørene beskriver dem, og at de føler hetset som et overtramp, sier Ask.
Carlsen har opplevd netthets anonymt. Hun forteller om hvordan den seksuelle trakasseringen har vært en belastning for henne. Selv om Carlsen i dag er frisk, synes hun det kan være vondt å lese kommentarer.
– Da jeg begynte å blogge skrev jeg om kropp på en humoristisk måte, og om hvordan det var å være tjukk. De negative tilbakemeldingene opprettholdt dette selvbildet, og holdt også spiseforstyrrelsen jeg slet med i gang, sier Carlsen.
Hvordan har du reagert når du har blitt utsatt for netthets?
– De første penisbildene og seksuelle tilnærminger var skremmende. I dag er jeg mer offentlig i kroppsdebatten og forberedt på hva som kan komme, og det meste preller av. De tingene jeg tidligere reagerte på, tenker jeg ikke noe over nå i dag fordi de er blitt så vanlige, sier Carlsen.
Mangel på konsekvenser
Willards andre punkt dreier seg om mangelen på konsekvenser som medfølger av trakasserende og hetsende uttalelser på internett. Fordi det tidligere ikke har vært noen irettesettelser tilknyttet problematikken, har ikke temaet blitt problematisert i like stor grad som den nå blir.
Jeg vurderte å anmelde han som mente jeg burde begå selvmord, men jeg var usikker på om det var ille nok, og om jeg ville bli tatt på alvor med en anmeldelse.
Som et forsøk på å motarbeide hets og trakassering på internett ble det i 2013 innført en ny lov som erklærte internett som et offentlig område, og det ble bestemt at hatytringer på internett skulle straffes. På tross av straffeloven, er det mange som ikke anmelder overtrampene de blir utsatt for.
Carlsen er en av dem som ikke har anmeldt netthets.
– Jeg vurderte å anmelde han som mente jeg burde begå selvmord, men jeg var usikker på om det var ille nok, og om jeg ville bli tatt på alvor med en anmeldelse. Jeg har også vurdert enkelte av de som har vært de verste i å sende penisbilder eller kommer med uoppfordrede seksuelle forslag, men igjen – når ikke voldtektssaker blir tatt på alvor tror jeg det er liten vits i å anmelde slike ting, sier Carlsen.
