I Harald Eias serie «Sånn er Norge», konkluderer han i andre episode med at det er staten som danner grunnlaget for frihetsfølelsen i Norge. Jeg vil se nærmere på dette, og undersøke hva som gjør staten til grunnlag for frihet.
Victoria Bergundhaugen, Idéhistorie.
Foto: Reno Laithienne, unsplash
Først vil jeg påpeke at i denne episoden så snakker Harald Eia om det han kaller «Frihetsmaskinen», og sammenligner Norge og USA. Dette gjør han i sammenheng med første episode, hvor han kommer frem til at i Norge er uavhengighet, og i overført betydning frihet det som er typisk norsk i dagens samfunn. Det som her er interessant å se på er konseptet frihet, for både Norge og USA beskriver seg selv som land med veldig mye frihet. Men som Harald Eia kommer inn på i programmet, hvis man spør befolkningen i Norge og USA om hvor frie de føler seg, så viser det seg at man i Norge føler seg mye friere enn i USA. Hva kommer dette av? Her handler det om tolkning av frihetsbegrepet, og det er det jeg vil frem til i denne teksten. Jeg vil forsøke å svare på hvorfor man føler seg friere i Norge, et land med en mye sterkere stat enn USA. Jeg vil også forsøke å gi et bilde av frihetens grunnlag i dagens samfunn, og gjennom det vise at USA som ‘The land of the free’ ikke er så fritt som de skal ha det til.
Frihet og Liberalisme
For å finne denne tolkningsforskjellen må vi se på den oppfattelsen av frihetens betydning som er mest fremtredende innenfor politisk tenkning og ideologi i Norge og USA. Starter vi med USA så er liberalismen den mest fremtredende politiske ideologien, og begge de store partiene i USA fremmer gradsforskjeller av liberalistisk politikk. Så her må man se på hva frihet betyr innenfor liberalismens ideologi. Et viktig punkt i liberalistisk tenkning er at alle mennesker har fri vilje, og at statsdannelsen derfor må være frivillig for å være gyldig. Liberalismen setter individet foran samfunnet, som da betyr at samfunnets og/eller statens lover og regler skal være så lite innskrenkende på individets frihet som mulig. Men igjen, hva betyr frihet? I liberalismen betyr frihet at man skal ha muligheten til å så å si gjøre det man ønsker å gjøre, med minimal innblanding fra samfunnet eller staten. Dette leder til en form for samfunn og stat som setter individets frihet høyt, men som ikke gir noen form for hjelp eller assistanse om det skulle være nødvendig. En av de mer kjente tenkerne rundt liberalisme, Thomas Hobbes, skriver at frihet er menneskets mulighet til å realisere seg selv innenfor de lover og regler samfunnet setter. I USA har dette ført til at lovgivning skal være så lite innskrenkende på individets frihet som mulig, som igjen har ledet til kontroverser som ved våpenloven i USA, hvor argumentet for å beholde den er at den gir individet friheten til å beskytte seg selv. I Norge er det mye strengere krav til å eie våpen, uten at du hører oss klage på at det innskrenker vår frihet. Vi har også mulighet til å få økonomisk og rådgivende hjelp om vi skulle få problemer. Så hva er det da som er forskjellen på norsk og amerikansk frihet?
Frihet og Uavhengighet
Skal vi finne svaret på hva som skiller amerikansk og norsk frihet så må vi se på noe annet, nemlig uavhengighet, som er en veldig viktig del av et individs frihetsfølelse. I USA betyr uavhengighet at man skal være uavhengig av staten og gjøre alt på egenhånd, men dette leder ofte til at det blir nødvendig å ta opp store lån i arbeidet med å realisere seg selv. Dette fører igjen til at man i forsøket på å bli uavhengig, så blir man akkurat det motsatte. Man blir låst i gjeld til staten eller familien, avhengig av hvor man låner eller får penger.
Det å være fri er ikke det samme som å ha frihet.
Et annet problem i USA som fører til mindre frihet er arbeidslivet, hvor det er arbeidsgiver som har alt av rettigheter. Arbeidstakere kan bli oppsagt på dagen, hvor dette kan skje av urelaterte årsaker, som f.eks. å være homofil eller at sjefen din bare ikke liker deg. Mange arbeidsplasser i USA har også forbud mot å være fagorganisert, noe som man ser det motsatte av i Norge, hvor enkelte bedrifter krever at man er det eller hjelper deg med det når du begynner i jobben. Man har altså i Norge et mer uavhengig forhold til jobben og sjefen, mens man i USA er mer avhengig av dem. I USA er som regel forsikring knyttet til jobben, og hvis man da mister jobben har man ikke lenger forsikring. Dette gjør igjen at amerikanerne blir enda mer avhengig jobben og sjefen, siden de risikerer å miste forsikring og videre tilgang til helsetjenester uten risiko for å evt. gå personlig konkurs.
Videre ser vi at utdanningssystemet i USA og Norge også er forskjellig. I Norge er grunnskolen helt gratis, og etter den så får man støtte fra staten til å ta videre utdanning. Slik er det ikke i USA, hvor det er mye mer utgifter for å ta utdanning, og staten gir heller ikke støtte, slik at det gjerne er familien/foreldrene som tar det økonomiske ansvaret. Forskjellen er at i Norge har vi i større grad frihet til å ta den utdanningen vi ønsker, samtidig som vi blir mer uavhengig foreldrene våre og familien. Mens i USA, hvor skolegangen koster mer, er man avhengig av familien og hvor mye de har råd til å punge ut med for at man skal kunne få utdanning. Dette leder til at man får et avhengighetsforhold mellom individet og familien, som fører til at man blir mindre uavhengig, ettersom det forventes at man på en eller annen måte skal betale tilbake det som er gitt deg.
Frihet og Staten
Skal vi nå nærme oss hva som kan gjøre staten til grunnlag for frihet, så bør vi først gå gjennom hvordan statsdannelsen gjøres, og hva som skaper frihet i staten. Når man snakker om frihet innenfor en stat, så snakker man gjerne om frihet til og frihet fra. Dette er da frihet til å gjøre stort sett det man vil uten hindring fra staten. I motsetning har vi frihet fra sykdom, arbeidsløshet, familien m.m. I Norge har vi i mye større grad lagt vekt på frihet fra, mens i USA så er hovedvekten lagt på frihet til. Når vi så skal ‘danne’ en stat som gir best mulig grunnlag for frihet, må vi først finne ut hvordan forholdet mellom stat og frihet fungerer.
En påstand om staten som grunnlag for frihet kan virke litt rar, siden man kan være fri uten en stat. Et eksempel er ville dyr, som jo selvfølgelig lever fritt, men det å være fri er ikke det samme som å ha frihet. Frihet forutsetter fri vilje, som igjen forutsetter at man er selvbevisst. Men som med det meste er det alltid noe som ligger i forkant, og i forhold til tenkning om staten, så eksisterer det en periode før statsdannelsen. Denne er ofte betegnet som naturtilstanden, hvor mennesket er fritt til å leve akkurat som det ønsker, uavhengig av alt og alle. I Thomas Hobbes teori om statsdannelse skriver han at frihet forutsetter fravær av eksterne faktorer. Disse eksterne faktorene er slike ting som sykdom, sult, fattigdom, krig og lignende. Frihet er kun mulig om man kan fjerne disse, og med det fjerne usikkerhet. Altså kan ikke frihet eksistere med en slik usikkerhet, og det er kun staten som kan fjerne den. Jeg vil spesifisere litt om krig, som jo selvfølgelig eksisterer i og mellom stater. I Hobbes tenkning er naturtilstanden en alles krig mot alle, og krig skjer kun når fred er helt umulig. Staten er ifølge Hobbes til for å beskytte mennesket fra naturtilstanden. Men samtidig som naturtilstanden er en alles krig mot alle, så etterstreber mennesket fred, noe som ifølge Hobbes forutsetter statsdannelsen. Ved dannelsen av samfunn og stater fjerner man usikkerheten i naturtilstanden og gjør det mulig for mennesket å leve i frihet.
Den beste staten?
Når vi nå har sett på ulike betydninger og tenkning omkring frihet, vil jeg ut ifra dette forsøke å lage et riss av en stat som gir/skaper mest mulig frihet til dens borgere. Her vil det igjen bli aktuelt med frihet til og frihet fra, men istedenfor å legge mer fokus på en enkelt side av skalaen, vil det beste for alle være å maksimere begge størrelsene så langt som mulig, altså å skape så mye frihet til og frihet fra som er mulig uten at de går utover hverandre. Videre må staten også ha et nettverk som sikrer borgerne trygghet og sikkerhet innenfor staten, lik Norges velferdsstat. Måten å best sikre dette er å skattlegge alle borgerne en viss andel av deres inntekter, og jo flere borgere det er, desto mer midler har staten til å skape et best mulig slikt sikkerhetsnettverk. Når det gjelder lover og regler i en stat som har som mål å skape mest mulig frihet hos dens borgere, så kan det ikke være for mange lover som pålegges borgerne, men samtidig ikke for få. Man må ha nok lover til at usikkerheten i naturtilstanden er borte, og samtidig lite nok til at individets frihetsfølelse ikke tas ifra dem. Tar vi det videre til det økonomiske aspektet ved staten, som helst bør være en del av sikkerhetsnettet, så vil det som økonomisk sett skaper mest sikkerhet og frihet være at staten kontrollerer den. En annen side ved staten som skaper frihet er individets mulighet til å utfolde/realisere seg selv uhindret av sosiale normer og forhold. Mye av det som her fremstår som det beste for å danne en stat som skaper mest mulig frihet for alle, består av elementer av velferdsstaten og sosialistisk tankegang. Så på et politisk-ideologisk grunnlag vil da nødvendigvis den mest frihetsgivende staten bestå av en blanding av den nåværende velferdsstaten vi har i Norge og sosialisme.
Kilder:
https://tv.nrk.no/serie/harald-eia-presenterer-saann-er-norge , hentet 25.02.20
https://en.wikipedia.org/wiki/Liberty, hentet 26.02.20
Berg, Ole T. & Thorsen, Dag Einar. (2019, 17. juli). sosialisme. I Store norske leksikon. Hentet 26. februar 2020 fra https://snl.no/sosialisme
Thorsen, Dag Einar & Svendsen, Trond Olav & Tranøy, Knut Erik. (2019, 17. februar). frihet. I Store norske leksikon. Hentet 26. februar 2020 fra https://snl.no/frihet
Hobbes, Thomas. Leviathan. Edited with an introduction by C.B. Macpherson. London: Penguin Books, 1985.