Tekst: Ingrid Zimmermann.
Fredag 28. oktober la det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for grønn konkurransekraft frem sine anbefalinger for omstilling av Norge til en grønnere fremtid. Trenger vi å vite så mye mer nå, eller vet vi nok til å handle?
Det er vel ikke vanlig i Norge at frittstående eksperter gir råd til regjeringen. De to medlemmene av utvalget, Connie Hedegaard og Idar Kreutzer, er to meget kompetente personer. Hedegaard som tidligere dansk energiminister og klimakommisær i EU. Kreutzer er administrerende direktør i Finans Norge og en fremtredende norsk næringslivsmann. Utvalget skulle se på norsk, grønn konkurransekraft i et globalt perspektiv og lage en strategi frem mot 2050. Rapporten skal med andre ord gi oss svaret på hvordan Norge kan omstilles til et lavutslippssamfunn med høy verdiskapning og sysselsetting.
«I budsjettforhandlingene krangles det nå om 25 eller 30 øre i økt drivstoffavgift er ´et grønt skifte.´»
Kloke råd, men visste vi det ikke fra før?
Utvalget gir en rekke gode råd om mange samfunnssektorer. Det er nok preget av at Norge har besluttet å gjøre felles sak med EU om klimareduksjoner. Her har Norge ingen utfordring i kraftsektoren. Vannkraften sørger for at den allerede er utslippsfri, men på transport er det store oppgaver som skal løses. I alt gir utvalget ti prinsipper som skal sikre innovasjonskraft og investeringsvilje. To av prinsippene er at forurenser skal betale og at klimautslipp skal koste. Et annet omhandler positive skattefordeler av klimavennlig atferd. Dette anser utvalget som nødvendige virkemidler, men det er heller ingen original oppskrift i Norge. Samfunnsøkonomer som Jens Stoltenberg har lenge vært talsmann for et slikt standpunkt. I budsjettforhandlingene krangles det nå om 25 eller 30 øre i økt drivstoffavgift er «et grønt skifte.»
Stadig flere isbreer er i ferd med å smelte. Foto: Kimberly Vardeman/ Flickr
Utvalget nevner i tillegg en økt satsing på elbiler, hydrogenbiler og biobrennstoff som løsninger. Dette er gode løsninger, men ingen nye. Og som Erna Solberg selv har uttalt: «Grønt skifte er mer enn bare bilavgifter».
«Har utviklingen av fornybarteknologi nå kommet på et spor som gjør at fossilindustrien nå har fått dødskysset?»
Hva er oljeformuen verdt?
Oppdragsgiveren for utvalget, Regjeringen, er i en slags spagat når det gjelder det store av tidens samfunnsøkonomiske spørsmål. Har utviklingen av fornybar teknologi nå kommet på et spor som gjør at fossilindustrien nå har fått dødskysset? Skal Norge fortsette med grønn retorikk, men fossilsvart praksis? Her gir utvalget et klart råd om å skifte retning. Og det er klart det er et stort næringsutviklingspotensial i å løse de globale klimaproblemene. Det vet Hedegaard alt om. Danmark har to av verdens største produsenter av vindmøller, og statsselskapet DONG har blitt omstilt fra et selskap med oljeutvinning og kullkraft som hovedvirksomhet til en internasjonal gigant på havbasert vindkraft og bioenergi. Utvalget gir råd om at Norge skal gå samme vei, men dette skjer neppe i praksis da regjeringen åpner for ny oljeleting i den 24.konsesjonsrunde. Hvordan rimer fremdeles oljeaktivitet med satsningen på grønn konkurransekraft? I følge Hedegaard er ikke oljen en del av fremtiden, og viser samtidig til økt risiko forbundet med nye felt som først og fremst vil ramme de norske skattebetalerne. Utvalget aner slutten for norsk olje og gass, mens Norge fortsetter som før.
«The kodak moment»
Det er utredet svært mye om klimapolitikk og næringsutvikling. Teknologiene finnes. Nå er det tid for å omstille til handling. Kodak hadde verdens beste digitalteknologi, men internt i Kodak ville man heller satse videre på film fordi det alltid hadde vært god butikk. Det tok ikke mer enn et par år før det digitale kameraet brakte Kodak til skifteretten. Er Norge slik Kodak var? Egentlig svarer vel Heedegaard og Kreutzer ja på det spørsmålet.
[toggle title=”EKSPERTUTVALG FOR GRØNN KONKURRANSEKRAFT ” load=”show”]Utvalget ble oppnevnt av regjeringen 16. juni 2015.
Utvalget skal foreslå en overordnet strategi for å fremme grønn konkurransekraft fram mot 2030 og lavutslippssamfunnet i 2050.
Ledes av tidligere EU-kommissær Connie Hedegaard og administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.
Utvalget har blant annet fått innspill fra LO, Norsk Industri, Energi Norge, Norsk olje og gass, Norges Rederiforbund, transportnæringen og bygg-, anleggs- og eiendomssektoren.
Kilde: www.gronnkonkurransekraft. [/toggle]