Grunnlovsjubileet 2014; en god anledning til å feire!

Grunnlovsjubileet 2014; en god anledning til å feire!

Samfunnsviter’n feirer 20 år i år, men vårt lands grunnlov er en hel null eldre neste år. I den forbindelse har jeg tatt en prat med han som bl.a. underviser i STV1520 – Det politiske systemet i Norge fra 1814 til i dag, Trond Nordby: Hvorfor feirer vi at vi har en veldig gammel konstitusjon, når andre land som for eksempel Storbritannia klarer seg fint uten?

Bilde 1: Nordby viser frem Are Kalvøs bok “Ny Grunnlov”, utgitt på Samlaget
Bilde av Emilie Bjåland Wold

 – I Norge har vi den nest eldste fungerende konstitusjon utenom den amerikanske, og det er en helt spesiell grunn til det. I England har de hatt en praksis og sedvane som har vokst frem siden Magna Carta i 1215, og behovet for en grunnlov har dermed ikke vært presserende. I Norge hadde den en viktig funksjon da Georg Sverdrup overtalte Kongen til å godta folkesuverenitetsprinsippet. Det at vi fikk 32 mer eller mindre komplette grunnlovsutkast på kort tid i Norge – var en reaksjon på både lokale forhold og på revolusjonære bevegelser i Europa.

Magna Carta var en avtale inngått mellom kongen av England og de to øverste stendene, som bl.a. inneholdt bestemmelser om at ingen frie menn skulle arresteres uten å få en rettferdig dom– et rettslig forankret statsborgerskap. Så det er ikke til å komme fra at britene har hatt en god del flere århundre på å bygge opp et nytt styresett.

«Riksforsamlinga»

Men det er også grunn til å feire at Norge ved en kraftig omveltning fikk et styre som bygger på folkesuvereniteten. Vi ble i 1814 «et fritt og selvstendig rike», i motsetning til de foregående rundt 400 år i union med Danmark. Are Kalvø forsøker i programmet «Riksforsamlinga» å lage en ny og enda mer demokratisk grunnlov ved å bygge på den gamle, men involverer folket i større grad. Hva tenker professor Nordby om det, trenger vi en ny og modernisert grunnlov etter 200 år?

Jeg synes Kalvø er ganske morsom, men at han ikke kan tas seriøst. Han må jo være ironisk, da han bl.a. ønsker å grunnlovsfeste at nordmenn er passelig kjendisfikserte. Dessuten fremstår han som en eneveldig konge da det er han alene som tar alle avgjørelser i programmet. Særlig demokratisk er det ikke. Jeg har for øvrig hatt den store ære å bli sitert i den nye boka hans som kom ut i forbindelse med programmet.

Kalvø spurte hvem Nordby ville hatt som president i Norge hvis han kunne velge fritt. Nordby svarte at han ville valgt Kristen Gislefoss, både fordi han virker sympatisk, uttaler «landet vårt» på en pen måte, og for å understreke hvor vilkårlig det er. Egentlig trenger vi jo ikke et statsoverhode – Norge kan bli en republikk uten å avvikle den formen for parlamentarisme vi har i dag, det handler bare om å delegere noen flere oppgaver til statsminister, utenriksminister og stortingspresident, sier han.

Fortsatt monarki.

Dette høres ikke umulig ut, og er kanskje mer demokratisk. Likevel kan man lure på hvorfor vi fremdeles er et monarki, og dermed har et behov for regenter. Forslag om å avskaffe monarki ved grunnlovsendring har vært forsøkt flere ganger, men har alltid blitt stemt ned. Det er nok ikke vanskelig å gjette hva vår republikanske professor kunne tenke seg å endre i grunnloven om han fikk frie tøyler?

– Nei, da ville jeg selvsagt gått den demokratiske vei via et forslag til en stortingsrepresentant og foreslå noe som har blitt forsøkt gjennomført et par ganger, nemlig å gjøre Norge til republikk. Det monarkiet vi har i dag, er ikke annet enn en haug gallionsfigurer, og som sagt er det å ha en president i stedet for en konge også nødvendig for å få til et komplett parlamentarisk styresett. Det er dessverre lite sannsynlig at det vil skje på en stund pga. den sterke tradisjonsbindingen i Norge.

Nordby sier han helst hadde sett at vi feiret 20. februar 2007, om noe, dagen da parlamentarismen ble grunnlovsfestet i Norge. En stille affære, ifølge mannen som var en av få på galleriet da forslaget ble votert over. Men et 200-års jubileum er noe utenom det vanlige, og man kan lure på hvordan Trond Nordby skal tilbringe jubileumsdagen neste år.

 – Det er for tidlig på året for fluefiske, så jeg er ikke riktig sikker hva jeg skal gjøre den dagen. I fjor sov jeg ut etter festen dagen før – 16. mai da grunnloven ble vedtatt og ikke 17. mai da den ble undertegnet.

17. mai er en betent dag for Nordby. Det var da vi valgte Christian Frederik til konge. Han mener også at feiring er mer eller mindre tilfeldig, og at det hele kommer av måten vi har skapt vår kalender på. Inndelingen i år henger sammen med blant annet jordrotasjonen og avstanden til sola. Av den grunn kan ikke slike feiringer anses som viktig, sier han.

Lover – kjedeligere enn før?

Enten man benytter seg av kalenderåret for å holde styr på tiden som har gått eller ikke, kan man slå fast at vi lenge har hatt en grunnlov som har sørget for at innbyggerne av landet Norge har visse grunnleggende rettigheter som ingen kan ta fra dem uten videre. Staten, styrt av folket, har ansvaret for å beskytte folkets naturgitte rettigheter.

I nyere tider er det kanskje vanskelig å fatte interesse for støvete lover, skrevet på stivt norsk. Men Nordby kan informere om at det var omtrent like mange som var oppriktig interessert i utforming av lover på Eidsvoll som representantene på dagen Storting er. Det er likevel større aktivitet med forslag til grunnlovsendringer nå enn noen gang, og det kan ha en forbindelse med jubileet. Hvordan skal man få folket mer opptatt av egne rettigheter og friheter, og er det viktig å få større oppmerksomhet rettet mot fundamentet til den norske stat?

Man har slitt med å få folk til å følge med, det var nok derfor Kirsti Kolle Grøndal sørget for å innføre muntlig spørretime i 1996. For å få en mer aktuell og ledig debatt som folk kan følge med på. Men det er nok et problem at mye skjer i arbeidstiden til de som kunne være interessert i å følge med. Det kommer også an på saken hvor nyttig overføring på nett eller TV måtte være. Åpne høringer dreier seg for så vidt om aktuelle saker, men det blir ofte mye taktikkeri og spill og ikke nødvendigvis så mye å hente.

Demokrati, fred, klem og kjendis er ikke nødvendigvis ord som representerer verdier det norske samfunn bør bygge på i en konstitusjon, selv om det ifølge Kalvø er et veldig godt bilde på hva det norske folk synes er viktig i dag. Å feire retten til å ha like rettigheter til den samme retten som alle andre i landet – er viktig. Men at noen ikke kan lastes for sine gjerninger og er hevet over denne retten, legger kanskje en demper på feiringen for enkelte. Så er det vel det som kjennetegner et godt styresett: Det utvikler seg dynamisk og gradvis. Man er muligens misfornøyd med status quo på enkelte områder. Og blir misnøyen stor nok, finner man ut hvordan dette kan endres i for eksempel Grunnloven der man heldigvis har rett til å gjennomføre endringen.

 

Av: Emilie Bjåland Wold

Leave a reply