Forfatter: Martin Norbeck Ellevold
Det var den kvelden da jeg ropte bingo med feil tonefall, liksom sa “binge”, bare med o til slutt, at gutta begynte å kalle meg for Bingo-Svein. Jeg gjorde det ikke med vilje. Situasjonen utarta likevel ikke så reint lite halvkomisk, det gjorde den ikke, ikke for gutta, i hvert fall. De lo så tårene spratt. Selv blei jeg så provosert at jeg datt av stolen jeg satt på, og ikke faen om jeg skulle betale for at det ene beinet brakk. Det var ikke min skyld, skreik jeg til han ene som jobba der, husker jeg, og selv ikke da stoppa gutta å le. For det var jo så jævla funny, da vettu, det med den feile uttalen min.
Gutta blei aldri de samma etter det. Jeg henger fortsatt med dem, men blikkene de sender seg imellom når jeg ikke svarer hylskrattende på kallenavnet de uten oppfølgingsspørsmål tiltaler meg med hvert femte sekund, blir fort slitsomme. Gutta er liksom ikke gutta lenger, er tanken som har slått meg en del i det siste. Så jeg har lett litt rundt, da, søkt litt på nettet og diverse, og det jeg har finni ut, er at det er opptil flere guttegjenger som trenger et ekstra medlem. De fleste heter noe med Boys, Eagle Boys og Tough Boys, for eksempel, som var to jeg kom over i går, og prisen er helt grei. Eagle Boys tar fem tusen i måneden, Tough Boys fire og et halvt pluss strømmen og internettet deres. Det er klart det er billigere å ha gjeng her hjemme, men når ting er som de er, synes jeg ikke fire-fem laken per lønning er så halvgærent. Viktigst er det å trives, tenker jeg. Gutta er enige. De mener jeg uten tvil burde vurdere et miljøskifte, innser at sitt behov for å rope kallenavnet mitt tolv ganger i minuttet er rimelig uforenlig med hvor mye jeg hater det og dem, og har no hard feelings. Mennesker er forskjellige, sier de. Der er jeg faen så enig med gutta, ass.
Sånn når det gjelder sluttpakke og det hele, tenker vi å forhandle fram noe allerede til uka. Jeg kommer til å stå på kravet mitt om ironiske avskjedklemmer, det gjør jeg nok, men jeg er ikke drit nøye på det. Det viktigste er at en fair deal seales. Nøyaktig hvor forhandlingene skal skje, er heller usikkert foreløpig. Jeg har foreslått hjemme hos meg, selv om jeg har glemt å lufte på rommet mitt etter at jeg sov femten timer forrige lørdag. Ellers har jeg tenkt litt på bingoklubben, å få låne et ledig rom der utenom bingokveldene. Det er også aktuelt. Gutta har ikke selv kommet med noen forslag, men de går gjerne med på et av mine, så lenge både de og advokaten deres får bruke kallenavnet mitt når og hvor som helst. Akkurat det må jeg nok tygge litt på, men se ikke bort fra at jeg strekker meg lengths og kliner til med et ja. Ikke at jeg trenger å bestemme meg med det første. Kjenner jeg gutta rett, mener jeg. Gutta, ass. Fått seg jobb og greier, ikke sant. Jobb dag ut og dag inn og dagen lang og hele pakka, er liksom ingen som har tid til en dritt lenger. På BK her forleden blei vi sittende til langt på natt og bare preike, og da kom vi fram til at hver og en av oss jobber minst fem ganger i uka. Spør du meg er det utrolig, hele opplegget. Skal mennesket drive og tvinges til å være moderne slaver i et maskineri av en fabrikk? Hadde det vært opp til meg, skulle alle bare vært kompiser uten forpliktelser til noen. Roboter skulle tatt alle møkkajobbene, sånn som vi egentlig har teknologien til, vi bare bruker den ikke. Her om dagen leste jeg på en side at teknologi er mye bedre enn alle sier. Og det er faen meg sikkert ikke kødd engang, heller.